Vi har tilgang på kart over Fjære i en tidslinje på omkring 250 år. Dette forteller om samfunnsutviklingen og noe om kartteknologisk utvikling.

Kilden for disse kartene er - om ikke annet er angitt - Kartverket (www.kartverket.no) og dets fantastiske tilgjengeliggjøring av historiske kart. Vi har beskåret kartene for å få fram Fjære.

1770: Utsnitt av amtskart for Nedenes amt

 
Amtskart Nedenes 1770 - Fra Kartverket. Utsnitt for Fjære

Kartverket omtaler dette kartet som "Nedenes amt nr 3" og tidfester det til 1770. Opprinnelig målestokk er 1:200000. Det er håndtegnet. Kartet er ikke orientert mot nord.

På dette kartet finner vi den gamle kongeveien, forbi Landvik kirke og Fjære kirke og videre mot Nidelva ved Sandstø. Selv om Grimstad ikke har fått bystatus, er det risset inn noe som kan forstås som havn og bebyggelse ved Grømstad. Innen Fjære finner vi stedsnavnene Grømstad, Fiere, Nodenes, Haabestad, Lien, Kionnestad, Hesnæs og Espenes. Innerst i Vikkilen ligger en varde/vete.

1775: Utsnitt av amtskart for Nedenes

 
Amtskart for Nedenes amt 1775. Utsnitt for Fjære. Fra Kartverket.

Kartverket omtaler dette som "Nedenes amt nr 4" og det tidfestes til 1775. Det er et håndtegnet amtskart i målestokk 1:200000. Kartet er ikke orientert mot nord.

Kartet gjengir ingen veier i Fjære. Av stedsnavn finner vi Fiær, HesnesØe, Grimstad, Haabestad, Lien og Espenæs. I Grimstad er det antydet flere bygninger.

1800: Vej-Kart over det 2det Nedenæsske Compagnie District - Kartutsnitt Fjære

 
Vej-Kart over det 2det Nedenæsske Compagnie District - Kartutsnitt Fjære 1800. Fra Kartverket.

Kartverket kaller dette "Kartblad 140: Vej-Kart over det 2det Nedenæsske Compagnie District". Det hører til en serie omtalt som Norge 90. Det er tidfestet til 1800, men årstallet er usikkert. Det er håndtegnet.

Den gamle kongeveien ligger fremdeles gjennom distriktet; fra Landvik kirke, forbi Fjære kirke og til et veidele på Vik. Der kan man gå vestenom Temse (via Mørkvej) eller østenom via Konnestad og Lien. Så møtes veien igjen på Strubru. Fortsatt går det en vei mot Nidelva og Arendal forbi Nedenes og mot Sandstø.

Men omkring 1800 finner vi flere veier fra innland mot sjøen:

  • Fra Naudenes via Kryssen til Grimstad.
  • Fra Deidalen via Fjære kirke til Grimstad.
  • Fra Bringsværmoen via Ugland og Bie til Grimstad.
  • Fra Konnestad via Huseland, Moy og Langefoss mot Hesnes og Sandum.
  • Fra Have via Grosvold, Esketveit, Skotta til Birketveit.
  • Fra Taule via Krogen, Krogelien, Moen, Næset til Lunde, der kongeveien går mot Strubru eller Fjære kirke.

Det er ikke tegnet noen vei til Fevik/Fevikkilen, men til Birketveit. Det indikerer vel at det var der flest folk og virksomhet var.

1850: Rektangelkart Nedenes, utsnitt Fjære

 
Kartutsnitt 1850 Fjære. Fra Kartverket.

Referanser

<references>