Fjære - tidslinje med historiske kart

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Vi har tilgang på kart over Fjære i en tidslinje på omkring 250 år. Dette forteller om samfunnsutviklingen og noe om kartteknologisk utvikling.

Kilden for disse kartene er - om ikke annet er angitt - Kartverket (www.kartverket.no) og dets fantastiske tilgjengeliggjøring av historiske kart. Vi har beskåret kartene for å få fram Fjære.

1770: Utsnitt av amtskart for Nedenes amt

Amtskart Nedenes 1770 - Fra Kartverket. Utsnitt for Fjære

Kartverket omtaler dette kartet som "Nedenes amt nr 3" og tidfester det til 1770. Opprinnelig målestokk er 1:200000. Det er håndtegnet. Kartet er ikke orientert mot nord.

På dette kartet finner vi den gamle kongeveien, forbi Landvik kirke og Fjære kirke og videre mot Nidelva ved Sandstø. Selv om Grimstad ikke har fått bystatus, er det risset inn noe som kan forstås som havn og bebyggelse ved Grømstad. Innen Fjære finner vi stedsnavnene Grømstad, Fiere, Nodenes, Haabestad, Lien, Kionnestad, Hesnæs og Espenes. Innerst i Vikkilen ligger en varde/vete.

1775: Utsnitt av amtskart for Nedenes

Amtskart for Nedenes amt 1775. Utsnitt for Fjære. Fra Kartverket.

Kartverket omtaler dette som "Nedenes amt nr 4" og det tidfestes til 1775. Det er et håndtegnet amtskart i målestokk 1:200000. Kartet er ikke orientert mot nord.

Kartet gjengir ingen veier i Fjære. Av stedsnavn finner vi Fiær, HesnesØe, Grimstad, Haabestad, Lien og Espenæs. I Grimstad er det antydet flere bygninger.

1800: Vej-Kart over det 2det Nedenæsske Compagnie District - Kartutsnitt Fjære

Vej-Kart over det 2det Nedenæsske Compagnie District - Kartutsnitt Fjære 1800. Fra Kartverket.

Kartverket kaller dette "Kartblad 140: Vej-Kart over det 2det Nedenæsske Compagnie District". Det hører til en serie omtalt som Norge 90. Det er tidfestet til 1800, men årstallet er usikkert. Det er håndtegnet.

Den gamle kongeveien ligger fremdeles gjennom distriktet; fra Landvik kirke, forbi Fjære kirke og til et veidele på Vik. Der kan man gå vestenom Temse (via Mørkvej) eller østenom via Konnestad og Lien. Så møtes veien igjen på Strubru. Fortsatt går det en vei mot Nidelva og Arendal forbi Nedenes og mot Sandstø.

Men omkring 1800 finner vi flere veier fra innland mot sjøen:

  • Fra Naudenes via Kryssen til Grimstad.
  • Fra Deidalen via Fjære kirke til Grimstad.
  • Fra Bringsværmoen via Ugland og Bie til Grimstad. Denne er markert som en enklere vei.
  • Fra Konnestad via Huseland, Moy og Langefoss mot Hesnes og Sandum. Denne er markert som en enklere vei.
  • Fra Have via Grosvold, Esketveit, Skotta til Birketveit. Denne er markert som en enklere vei.
  • Fra Taule via Krogen, Krogelien, Moen, Næset til Lunde, der kongeveien går mot Strubru eller Fjære kirke. Denne er markert som en enklere vei.

Det er ikke tegnet noen vei til Fevik/Fevikkilen, men til Birketveit. Det indikerer vel at det var der flest folk og virksomhet var.

Enkelte steder er det tegnet broer langs veien:

  • Over Vassbekken ved Berge.
  • Ved Braastad
  • Over Sævelibekken, øst for Fjære kirke
  • Ved Bringsværd
  • Ved Bjørnetrø
  • Ved Haabbestad
  • Strubru

Over Temse, i linje fra Konnestad til Bringsværd, er det tegnet et spor som tyder på bruk på isen om vinteren.

1850: Rektangelkart Nedenes, utsnitt Fjære

Kartutsnitt 1850 Fjære. Fra Kartverket.

Med dette rektangelkartet fra 1850 kan vi begynne å studere landskapet i vårt distrikt. Fjæreheia er markert med flere topper, det samme området vi nå kaller Moåsen og Tykkåsen og Haukenebba.

Vi finner den gamle vei fra Landvik til Fjære kirke og videre mot Strubru.

Men nå er det flere veier mot Arendal:

  • Fra Konnestad via Esketveit til Bjønnum
  • Fra Birketveit til Engene
  • Fra Trålum via Espenes og vesøya mot Nedenes

Det er nå etablert en tydelig vei fra Spedalen via Vik, Moy, Grefstad til Fevik og Trålum. Det går også en vei fra "Feviktoppen" over Trolldalen til Espenes, Søm og Hasla. Veien fra Hodnebrog går utover mot Eskedal, Engene og Hesnes og stopper før den kommer ned til Rønnes.

Skrivemåten av lokale stedsnavn var nok ikke fullt etablert omkring 1850. I tillegg må det være enkelte rene skrivefeil i kartet.

  • "Fjere" - interessant skrivemåte av kirkenavn og bygdenavn
  • "Dømmingsmo"
  • "Uglland"
  • "Gimle" = Gjømle
  • "Hödnebrog" = Hodnebrog
  • "Rødenes" = Rønnes
  • "Roresholt" = Rosholt
  • "Buxvold" = ??
  • "Ulvehulen" = ??
  • "Gresstad" = Grefstad
  • "Thule" = Taule

Referanser

<references>

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fjære_-_tidslinje_med_historiske_kart&oldid=749870»