Fjære Sogns Skibsassuranceforening: Forskjell mellom sideversjoner

 
(45 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Samfundets støtter - H Ibsen - om assuranse.jpg|Konsul Bernick, i Ibsens "Samfundets støtter", samtaler om skip, risiko og assuranse|Fra "Samfundets støtter" av [[Henrik Ibsen]].}}
{{thumb|Samfundets støtter - H Ibsen - om assuranse.jpg|Konsul Bernick, i Ibsens "Samfundets støtter", samtaler om skip, risiko og assuranse|Fra "Samfundets støtter" av [[Henrik Ibsen]].}}


Redere i Fjære tok omkring 1857 initiativ til å starte en egen skipsassuranseforening. Foreningen fikk en relativt kort historie, i skyggen av Skipsassuranceforeningen i Arendal og i Grimstad.
Redere i [[Fjære]] tok omkring 1857 initiativ til å starte en egen skipsassuranseforening. Foreningen fikk en relativt kort historie, i skyggen av Skipsassuranceforeningen i Arendal og i Grimstad.


Dyktige shippingfolk fra Grimstad deltok ved etableringen av skipsassuranseforeningen Det Norske Veritas i 1864. Behovet for høyere standard på skipene, felles klassifisering og deling av risiko førte til mange initiativ for å bedre sikkerheten og - kanskje særlig? - dele risikoen. Ett eksempel er Fjære Sogns Skibsassuranceforening.
Dyktige shippingfolk fra Grimstad deltok ved etableringen av skipsassuranseforeningen [[Det Norske Veritas]] i 1864. Behovet for høyere standard på skipene, felles klassifisering og deling av risiko førte til mange initiativ for å bedre sikkerheten og - kanskje særlig? - dele risikoen. Ett eksempel er '''Fjære Sogns Skibsassuranceforening'''.


=== Tidligere skipsassuranse ===
=== Tidligere skipsassuranse ===
Linje 13: Linje 13:
   
   
En fordel med denne gjensidigheten var at formålet ikke ble profitt. Dette gav lavere premiesatser enn i Hamburg/utenlandske selskap. Det er omtalt premiesatser i Hamburg omkring 1836 helt opp i 18,5% av skipets verdi på ett år. Arendalsforeningens premier er omtalt som fra 4,75 til 8,5% for et helt år omkring 1841. Dette kostnadsnivået presset eller fristet flere til å seile uassurert.
En fordel med denne gjensidigheten var at formålet ikke ble profitt. Dette gav lavere premiesatser enn i Hamburg/utenlandske selskap. Det er omtalt premiesatser i Hamburg omkring 1836 helt opp i 18,5% av skipets verdi på ett år. Arendalsforeningens premier er omtalt som fra 4,75 til 8,5% for et helt år omkring 1841. Dette kostnadsnivået presset eller fristet flere til å seile uassurert.
=== Norsk skipsassuranse omkring 1860 ===
I "Norsk offentlig statistikk 1856-1860" finner vi en oversikt over de norske skipsassuranseforeninger og selskap i perioden.
==== a) Skibsassuranseforeninger ====
{|class="wikitable"
| align="center" style="background:#f0f0f0;"|'''Skipsassuranseforeninger'''
| align="center" style="background:#f0f0f0;"|'''ved Udgangen af 1855'''
| align="center" style="background:#f0f0f0;"|''''''
| align="center" style="background:#f0f0f0;"|'''ved Udgangen af 1860'''
| align="center" style="background:#f0f0f0;"|''''''
|-
| ||Antal Fartøier||forsikret for (spd)||Antal fartøier||forsikret for (spd)
|-
| Frederikshals Skipsassuranceforening||76||386 313||53||300 300
|-
| Drammens og Holmestrands Do||260||1 430 791||316||1 727 506
|-
| Den vestfoldske Assuranseforening (i Tønsberg og Laurvig)||x||x||183||663 362
|-
| den første norske Assuranceforening (Porsgrund)||1 195||5 200 000||1 234||6 124 186
|-
| Arendals skibsassuranceforening||385||2 033 545||491||2 662 973
|-
| Agders Forsikringsklub (i Grimstad)||65||138 550||172||481 580
|-
| '''Fjære Sogns Skibsassuranceforening||x||||54||62 842'''
|-
| Høvaag og Vestermolands Assuranceforening||22||13 783||39||19 333
|-
| Sviinør Skibsassuranceforening||28||15 159||24||12 900
|-
| Stavanger Skibsassuranceforening||149||391 947||204||734 623
|-
| Bergens Do||130||574 361||113||391 754
|-
| Nordlands Amts Forening til Forsikring af Fartøier||x||||198||252 559
|-
| Tromsø Skibsassuranceforening||x||||35||70 000
|-
| '''I alle gjensidige Skibsassuranseforeninger'''||2 310||10 184 449||3 116||13 503 918
|-
|
|}
==== b) Sjøassuranseselskaper ====
Omkring 1860 fantes følgende seks sjøassuranseselskaper. Disse var fundert på aksjer.
*Det bergenske Søassuranceselskab - opprettet 1844
*Christiania Søforskringsselskab - opprettet 1847.
*Trondhjems Søassuranceselskab - opprettet 1850
*[[Porsgrund Søforsikringsselskab|Porsgrunds Søforskringsselskab]] - opprettet 1853
*Søforsikringsselskabet "Neptun" i Bergen - opprettet 1853
*Arendals Søforskringsselskab - opprettet 1860


=== Fjæreforeningen 1857 ===
=== Fjæreforeningen 1857 ===
{{thumb|18570130 Drammens tidende - om Fjæreforeningen.jpg|Omtale av den nye foreningen i Drammens tidende|Drammens tidende 30/1 1857}}
Så, i 1857, ble "Fjære Sogns Skibsassuranceforening" stiftet. Ved kongelig resolusjon 21. april 1858 meddeles "approbation" på lovene vedtatt 7. januar 1857 og endringer i samme vedtatt 29. januar 1858.
Så, i 1857, ble "Fjære Sogns Skibsassuranceforening" stiftet. Ved kongelig resolusjon 21. april 1858 meddeles "approbation" på lovene vedtatt 7. januar 1857 og endringer i samme vedtatt 29. januar 1858.
   
   
Linje 20: Linje 76:
   
   
Fjæreforeningen var i starten ganske lik Agder Assuranceforening. Men mens Agder forsikret opp til en verdi av 5000 Spesiedaler, var Fjæreforeningens begrensning 3000 Spd. Fjæreforeningens bestemmelser var også slik at erstatningen var begrenset til hvor mye som samlet var innbetalt av premier. Bestyrelsen kunne ikke pålegge sine medlemmer ekstraregning for å dekke erstatningskrav.
Fjæreforeningen var i starten ganske lik Agder Assuranceforening. Men mens Agder forsikret opp til en verdi av 5000 Spesiedaler, var Fjæreforeningens begrensning 3000 Spd. Fjæreforeningens bestemmelser var også slik at erstatningen var begrenset til hvor mye som samlet var innbetalt av premier. Bestyrelsen kunne ikke pålegge sine medlemmer ekstraregning for å dekke erstatningskrav.
 
=== Klassesystem ===
=== Klassesystem ===
Det var viktig for assuranseforeningene å ha et system der skutenes standard ble vurdert i forhold til felles regler. Til dette formål ble Det Norske Veritas (DNV) etablert, som et klassifiseringsselskap.
Det var viktig for assuranseforeningene å ha et system der skutenes standard ble vurdert i forhold til felles regler. Til dette formål ble [[Det Norske Veritas]] (DNV) etablert, som et klassifiseringsselskap.
 
Det Norske Veritas ble konstituert 15. juni 1864. På det avgjørende forberedelsesmøtet i Kristiania i mai s.å. deltok representant fra Agder Assuranceforening (i Grimstad), men foreningene i Arendal og i Fjære unnlot å delta, selv om de var invitert. I DNVs historikk kommenteres det særlig som et problem at en så sterk forening som den i Arendal valgte å stå utenfor. Fjæreforeningen var liten og betød ikke så mye. Men kanskje kan det også være slik at Fjæreforenningen var så sterkt knyttet til Arendal at man fulgte deres linje? Dette inntrykket forsterkes ved at Arendals- og Fjæreforeningen senere meldte seg inn samtidig i Det Norske Veritas, i februar 1869. I september 1869 opplyses det at Arendalsforeningen assurerer 769 skip.
På et møte i Christiania i mai 1863 møtte Morten Smith Petersen og Fr. Crawfurd for Agder Assuranceforening. Møtet kom i stand av en rekke norske skipsassuranseforeninger. Christen Boe var påmeldt på vegne av Fjære skipsassuranseforening. Men Fjæreforeningen hadde tatt det forbehold at de kun deltok hvis Arendalsforeningen deltok. Siden Arendal uteble, avstod også Fjæreforeningen og Christen Boe.
På et møte i Christiania i mai 1863 møtte Morten Smith Petersen og Fr. Crawfurd for Agder Assuranceforening. Møtet kom i stand av en rekke norske skipsassuranseforeninger. Christen Boe var påmeldt på vegne av Fjære skipsassuranseforening. Men Fjæreforeningen hadde tatt det forbehold at de kun deltok hvis Arendalsforeningen deltok. Siden Arendal uteble, avstod også Fjæreforeningen og Christen Boe.
   
   
Linje 33: Linje 87:
   
   
Fra starten sluttet Fjæreforeningen seg til Arendalsforeningens prinsipper for verdisetting og klassifisering.
Fra starten sluttet Fjæreforeningen seg til Arendalsforeningens prinsipper for verdisetting og klassifisering.
 
Stavanger Amtstidende gjenga Morgenbladets utfyllende beretning om forarbeidet til etableringen av [[Det Norske Veritas]]. Her heter det at på et møte i [[Christiania]] i mai 1863 ble det vedtatt at "...der kunde istandbringes et fælles Besigitgelsesvæsen til Klassificering og Vurdering af Skibe, der organiseres selvstændigt og uafhengigt af de specielle Foreninger." Møtet ba de assuranseforeninger som ville delta i dette velge én sakkyndig mann som kunne være med i en komite for å utarbeide et forslag. Det refereres at følgende åtte skipsassuranseforeninger deltok på forberedende møte i september 1863:
<ref>Stavanger Amtstidende og Adresseavis 3/12/1863</ref>
*Fredrikshalds
*Drammen og Holmestrands
*Vestfold
*Første Norske
*Norske Lloyd
*'''Fjære Sogns'''
*Agders
*Bergens
 
Men i "Det Norske veritas 1864-1914" heter det at foreningene i Egersund, Fjære og Arendal var invitert til møtet 9. - 14. september 1863, men at de ikke deltok. Om Egersund og Fjæreforeningen heter det: "''At de to førstnævnte smaa foreninger holdt sig borte, betød ikke så meget. Men at den mægtige Arendalsforening, som endog hadde saa væsentlig fortjeneste av det tidligere istandbragte samvirke, - at den konsekvent stillet sig imot oprættelsen av en fællesinstitution, det voldte ikke alene betænkeligheter, men ogsaa praktiske vanskeligheter for planens forkjæmpere''".
 
Det Norske Veritas ble konstituert 15. juni 1864. På det avgjørende forberedelsesmøtet i Kristiania i mai s.å. deltok representant fra Agder Assuranceforening (i Grimstad), men foreningene i Arendal og i Fjære unnlot å delta, selv om de var invitert. I DNVs historikk kommenteres det særlig som et problem at en så sterk forening som den i Arendal valgte å stå utenfor. Fjæreforeningen var liten og betød ikke så mye. Men kanskje kan det også være slik at Fjæreforenningen var så sterkt knyttet til Arendal at man fulgte deres linje? Dette inntrykket forsterkes ved at Arendals- og Fjæreforeningen senere meldte seg inn samtidig i Det Norske Veritas, i februar 1869. I september 1869 opplyses det at Arendalsforeningen assurerer 769 skip.
 
=== Fjæreforeningens regler ===
=== Fjæreforeningens regler ===
Til å begynne med forsikret foreningen kun mot totalforlis. Dette gav lavere premier enn selskap som også dekket andre tap og skader. Men etter hvert gikk man over til en slik utvidet dekning også i Fjære-foreningen.
Til å begynne med forsikret foreningen kun mot totalforlis. Dette gav lavere premier enn selskap som også dekket andre tap og skader. Men etter hvert gikk man over til en slik utvidet dekning også i Fjære-foreningen.
Linje 42: Linje 111:
Enkelt sammendrag av de 20 paragrafene i lovene av 1857:
Enkelt sammendrag av de 20 paragrafene i lovene av 1857:


{| {{table}}
{| class="wikitable"
| 1||Foreningen består av dem som har innmeldt sine skip til gjensidig forsikring. Ansvar begrenses til de summer som er tegnet.
| 1||Foreningen består av dem som har innmeldt sine skip til gjensidig forsikring. Ansvar begrenses til de summer som er tegnet.
|-
|-
Linje 102: Linje 171:
*Ole Pedersen, xx
*Ole Pedersen, xx
*[[Ole Olsen Søm (1805-1874)|Ole Olsen Søm]], f 1805, gårdbruker og skipsreder
*[[Ole Olsen Søm (1805-1874)|Ole Olsen Søm]], f 1805, gårdbruker og skipsreder
*Jørgen Tellefsen Ugland vestre,1818-1903, skipsbygger og reder. Ordfører.
*[[Jørgen Tellefsen Ugland]] vestre,1818-1903, skipsbygger og reder. Ordfører.
*Thor J. Gundersen Ulenes, f 1811, skipsbygger og reder
*Thor J. Gundersen Ulenes, f 1811, skipsbygger og reder
*[[Niels Olsen Ribe|Niels Olsen Gjømle]], f 1812, gårdbruker, skipsbygger og reder. Ordfører.
*[[Niels Olsen Ribe|Niels Olsen Gjømle]], f 1812, gårdbruker, skipsbygger og reder. Ordfører.
Linje 128: Linje 197:
====Skipsliste omkring 1862====
====Skipsliste omkring 1862====


{| {{table}}
{| class="wikitable"
| align="center" style="background:#f0f0f0;"|'''Skipsnavn'''
| align="center" style="background:#f0f0f0;"|'''Skipsnavn'''
| align="center" style="background:#f0f0f0;"|'''Kaptein'''
| align="center" style="background:#f0f0f0;"|'''Kaptein'''
Linje 226: Linje 295:


=== 1865 ===
=== 1865 ===
I januar 1866 varsler foreningen og dens sekretær, [[Gunder Nielsen Skotta|Gunder Nielsen]], at foreningen har sin lovbestemte generalforsamling på Bringsværd tirsdag 30. januar 1866.<ref>Annonse Vestlandske tidende 12/1/1866</ref> Etter generalforsamlingen blir årsberetningen, omtalt som foreningen niende, gjengitt i Vestlandske tidende i Arendal.<ref>Vestlandske tidende 20/2/1866</ref> Ved starten av 1865 var det 69 skip som var inntegnet i foreningen. Disse utgjorde et samlet ansvar på 87.039 spd. I løpet av året er to skip utmeldt og assuranseverdier redusert med 2.066 spd, samtidig som det er inntegnet fjorten nye skip og ellers økt assuranseansvaret med 24.740 spd, slik at samlet assuransebeløp regnes til 111.779 spd.
{{thumb|Police Fjære sogns skibsassuranceforening.jpeg|Assurancepolice (ubrukt) for Fjære Sogns Skibsassuranceforening (Fra Fjære kommunearkiv}}
I januar 1866 varsler foreningen og dens sekretær, [[Gunder Nielsen Skotta|Gunder Nielsen]], at foreningen har sin lovbestemte generalforsamling på Bringsværd tirsdag 30. januar 1866.<ref>Annonse Vestlandske tidende 12/1/1866</ref> Etter generalforsamlingen blir årsberetningen, omtalt som foreningens niende, gjengitt i Vestlandske tidende i Arendal.<ref>Vestlandske tidende 20/2/1866</ref> Ved starten av 1865 var det 69 skip som var inntegnet i foreningen. Disse utgjorde et samlet ansvar på 87.039 spd. I løpet av året er to skip utmeldt og assuranseverdier redusert med 2.066 spd, samtidig som det er inntegnet fjorten nye skip og ellers økt assuranseansvaret med 24.740 spd, slik at samlet assuransebeløp regnes til 111.779 spd.


'''Inntektene for 1865 var i hovedsak''':
'''Inntektene for 1865 var i hovedsak''':
Linje 240: Linje 310:
Dette ga et '''overskudd''' på 2.631 spd for 1865. Men dette beløpet, samt "Extrapremie", var satt av for å møte krav i forbindelse tre anmeldte havarier. Disse ble i årsmeldingen beskrevet som å være "af mindre Betydenhed".
Dette ga et '''overskudd''' på 2.631 spd for 1865. Men dette beløpet, samt "Extrapremie", var satt av for å møte krav i forbindelse tre anmeldte havarier. Disse ble i årsmeldingen beskrevet som å være "af mindre Betydenhed".


Ved generalforsamlingen i januar 1866 avsluttes også '''regnskapet for 1863'''. Foreningen måtte dekke 1.166 spd ved [[Brigg Pomona]]s forlis. Dermed måtte man disponere det regnskapsmessige overskuddet 8i 1863) på 1.089 spd samt kreve inn til sammen 77 spd fra medlemmene - for å kunne dekke Pomonas erstatning på 1.166 spd.
Ved generalforsamlingen i januar 1866 avsluttes også '''regnskapet for 1863'''. Foreningen måtte dekke 1.166 spd ved [[Brigg Pomona]]s forlis. Dermed måtte man disponere det regnskapsmessige overskuddet (i 1863) på 1.089 spd samt kreve inn til sammen 77 spd fra medlemmene - for å kunne dekke Pomonas erstatning på 1.166 spd.


Generalforsamlingen i januar 1866 behandlet også '''regnskapet for 1864'''. Det året måtte foreningen dekke [[Ebenezer]]s totale forlis (267 spd) samt åtte mindre havarier. Regnskapet gav da et overskudd på 1.550 spd og sammen med en ekstrapremie til partnerne på totalt 75 spd, dekket dette de totale utlegg på 1.762 spd.
Generalforsamlingen i januar 1866 behandlet også '''regnskapet for 1864'''. Det året måtte foreningen dekke [[Ebenezer]]s totale forlis (267 spd) samt åtte mindre havarier. Regnskapet gav da et overskudd på 1.550 spd og sammen med en ekstrapremie til partnerne på totalt 75 spd, dekket dette de totale utlegg på 1.762 spd.
Linje 259: Linje 329:
| Sum || 81|| '''109.712'''
| Sum || 81|| '''109.712'''
|}
|}
=== Almindelig Generalforsamling 1867 ===
Gunder Nielsen Skotta er sekretær i 1867. På vegne av bestyrelsen kaller han, med varsel i Grimstad adressetidende, inn til alminnelig generalforsamling på Bringsvær onsdag 30. januar 1867. I tillegg til ordinære saker legger bestyrelsen fram to saker for generalforsamlingen:
*Endring i paragraf 16 i lovene, slik at rentesatsen økes fra 5% til 6%.
*Innkjøp, på foreningens regning, av fem aksjer til den svensk-norsk-britiske undersjøiske telegraf.


=== Slutten omkring 1873 ===
=== Slutten omkring 1873 ===
Morgenbladet refererte fra representanskapsmøte i [[Det norske Veritas]] i [[Christiania]]<ref>Morgenbladet 21/8/1869</ref>. Der meldes at Arendals og Fjæres foreninger har meldt seg inn i DNV.
I DNVs historikk noteres det at Fjære Skibsassuranceforening, Grimstad, meldte seg ut av DNV i 1873.
I DNVs historikk noteres det at Fjære Skibsassuranceforening, Grimstad, meldte seg ut av DNV i 1873.
'''Gunder Nielsen''' bekjentgjør 27. januar 1874 at det skal avholdes generalforsamling for '''Fjære Skibsassuranceforening''' på Bringsværd 10. februar 1874. Man skal da "decidere Regnskaberne., samt for at fatte nødvendige Beslutninger i Anledning af Foreningens Opløsning".<ref>Grimstad adressetidende 7/2/1874</ref>
I en melding datert 1. april 1875 <ref>Grimstad adressetidende 7/4/1875 + Morgenbladet 8/4/1875</ref> informerer [[Gunder Nielsen]] om avviklingen av "Fjære Skibsassuranceforening". Foreningen opphørte ved utgangen av 1873. Regnskapet vil bli avsluttet i 1875 og overskuddet vil bli fordelt på de siste års interessenter. Nielsen ber om at eventuelle krav meldes ham innen utgangen av juli 1875.
'''Gerhard Smith Petersen''' forteller i en oversikt om skipsbyggeriet i Grimstad havneområde. Han kommenterer da Fjære Sogn Skibsassuranceforening<ref>Grimstadposten 10/8/1927</ref>:
<blockquote>
"I Fjære var der en gang i tiden mange skibsreder-bønder som hadde oprettet [[Fjære Sogns Skibsassuranceforening]], men denne knustes omtrent ganske efter den forferdelige storm i Kjøgebugt som historien vet å fortelle om, og som blev mange, mange skibs forlis ..."
</blockquote>
   
   
Kildene til nå sier ikke hvorfor foreningen ble oppløst. Kanskje oppstod det en form for krise eller kanskje man heller så seg tjent med å flytte tonnasjen over til andre og større assuranseforeninger?
Kildene til nå sier ikke sikkert hvorfor foreningen ble oppløst. Kanskje oppstod det en form for krise eller kanskje man heller så seg tjent med å flytte tonnasjen over til andre og større assuranseforeninger?
 
[[Birger Dannevig]] skriver i [[Grimstads sjøfarts historie]]:
<blockquote>
"Foreningen fikk en forholdsvis bra oppslutning, idet rundt halvparten av Grimstads tonnasje ble disponert av redere bosatt i Fjære. Det falt allikevel tungt å drive i konkurranse med kystens mektigste foretagender, begge i bygdens umiddelbare nærhet, og i 1873 gikk foreningen i Fjære inn. Interessentene gikk over til Agder eller Arendalsforeningen."
</blockquote>
   
   
Året 1872 ble ellers omtalt som "Kjøgebugtsaaret" etter stormflod og orkan ved Danmarks kyster - og store tap for næringen. Vi ser også at i den Grimstadbaserte "Agder skibsassurance" ble assuranse av dampskip introdusert - samtidig som nestoren, Morten Smith Petersen, dør i 1872. Det ble også i 1871 vedtatt en "almindelig norsk sjøforsikringsplan". Det kan være mange utviklingstrekk som førte til at Fjæreforeningen ble oppløst.
Året 1872 ble ellers omtalt som "Kjøgebugtsaaret" etter stormflod og orkan ved Danmarks kyster - og store tap for næringen. Vi ser også at i den Grimstadbaserte "Agder skibsassurance" ble assuranse av dampskip introdusert - samtidig som nestoren, Morten Smith Petersen, dør i 1872. Det ble også i 1871 vedtatt en "almindelig norsk sjøforsikringsplan". Det kan være mange utviklingstrekk som førte til at Fjæreforeningen ble oppløst.
[[Karl Færden]] skriver i "Forsikringsvesenets historie i Norge 1814-1914" (utg. 1967) følgende oppsummering om Fjæreforeningen:
<blockquote>
"FJÆRE SOGNS SKIBSASSURANCEFORENING (Grimstad), som opprettedes 7. januar 1857, vedtok bestemmelser som helt ut falt sammen med Agders opprinnelige. Sekretær i denne forening var gårdbruker og skipsreder GUNDER NIELSEN, tillike kasserer i Grimstad Sparebank. Der opptokes ikke skip tilhørende klasse C, og ingen under 25 kommerselester. Året 1857 begynte med en inntegning av 80 000 spd., som innen utgangen steg til 125 000 spd., fordelt på 67 skip. Med denne ringe deltagelse, som senere ikke steg nevneverdig, ble årsresultatene ujevne, og efterutligninger var hyppige. Foreningens regnskap for 1873, som oppgis å ha vært dens siste år, omfattet 72 skip til en verdi av 82 000 spd. Det viste overskudd."
</blockquote>


=== Referanser ===
=== Referanser ===
Linje 278: Linje 373:
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Fjære]]
[[Kategori:Fjære]]
[[Kategori:Skipsfart]]
[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Forsikringsselskaper]]
[[Kategori:Forsikringsselskap]]
{{bm}}
Skribenter
18 139

redigeringer