Fjære Sogns Skibsassuranceforening

Vi har hørt historien om at dyktige shippingfolk fra Grimstad deltok ved etableringen av skipsassuranseforeningen Det Norske Veritas i 1864. Behovet for høyere standard på skipene, felles klassifisering og deling av risiko førte til mange initiativ for å bedre sikkerheten og - kanskje særlig? - dele risikoen. Ett eksempel er Fjære Sogns Skibsassuranceforening. I det følgende samler vi noen opplysninger om dette selskapet.

Vi mangler p.t. primærkilder for å fortelle denne historien i sin helhet.

Tidligere skipsassuranse I 1726 ble det opprettet et "Sjøassurance-Kompagni" i København. Dette hadde omtrent monopol på sjøforsikring i Danmark-Norge til 1814. Fra 1814 falt dette monopol bort, men norske redere måtte utenlands for å tegne forsikring. Særlig mange tegnet forsikring i Hamburg. I 1806 ble "Oxefjorden gjensidige Assuranceforening" stiftet på Borøya, men den forsvant fort. Først i 1836 ble den første solide innenlandske assuranceforening stiftet, i Langesund. I årene etter ble det etablert slike ordninger i mange av de norske sjøfartsbyene.

I Arendal ble "Arendals Skibs-Assurance-Forening" utvidet til nabobyene fra 1839. I 1854 stod Morten Smith-Petersen i spissen for etableringen av "Agders Assuranceforening" i Grimstad.

Den unge nasjonen manglet etter 1814 et finans- og næringsliv som hadde tilstrekkelig kapital til å etablere forsikringsselskaper som vi kjenner dem fra senere tid. Redernæringen ønsket nok noe annet, men måtte selv etablere gjensidige foreninger for sjøassuranse.

En fordel med denne gjensidigheten var at formålet ikke ble profitt. Dette gav lavere premiesatser enn i Hamburg/utenlandske selskap. Det er omtalt premiesatser i Hamburg omkring 1836 helt opp i 18,5% av skipets verdi på ett år. Arendalsforeningens premier er omtalt som fra 4,75 til 8,5% for et helt år omkring 1841. Dette kostnadsnivået presset eller fristet flere til å seile uassurert.

Fjæreforeningen 1857 Så, i 1857, ble "Fjære Sogns Skibsassuranceforening" stiftet. Ved kongelig resolusjon 21. april 1858 meddeles "approbation" på lovene vedtatt 7. januar 1857 og endringer i samme vedtatt 29. januar 1858.

Dette må ha vært en offensiv og aktiv periode i herredet. I 1860 ble Fjære Sogn Sparebank etablert. Denne var nummer to av "bygdebankene" i fylket.

Fjæreforeningen var i starten ganske lik Agder Assuranceforening. Men mens Agder forsikret opp til en verdi av 5000 Spesiedaler, var Fjæreforeningens begrensning 3000 Spd. Fjæreforeningens bestemmelser var også slik at erstatningen var begrenset til hvor mye som samlet var innbetalt av premier. Bestyrelsen kunne ikke pålegge sine medlemmer ekstraregning for å dekke erstatningskrav.

Klassesystem Det var viktig for assuranseforeningene å ha et system der skutenes standard ble vurdert i forhold til felles regler. Til dette formål ble Det Norske Veritas (DNV) etablert, som et klassifiseringsselskap.

Det Norske Veritas ble konstituert 15. juni 1864. På det avgjørende forberedelsesmøtet i Kristiania i mai s.å. deltok representant fra Agder Assuranceforening (i Grimstad), men foreningene i Arendal og i Fjære unnlot å delta, selv om de var invitert. I DNVs historikk kommenteres det særlig som et problem at en så sterk forening som den i Arendal valgte å stå utenfor. Fjæreforeningen var liten og betød ikke så mye. Men kanskje kan det også være slik at Fjæreforenningen var så sterkt knyttet til Arendal at man fulgte deres linje? Dette inntrykket forsterkes ved at Arendals- og Fjæreforeningen senere meldte seg inn samtidig i Det Norske Veritas, i februar 1869. I september 1869 opplyses det at Arendalsforeningen assurerer 769 skip.

På et møte i Christiania i mai 1863 møtte Morten Smith Petersen og Fr. Crawfurd for Agder Assuranceforening. Møtet kom i stand av en rekke norske skipsassuranseforeninger. Christen Boe var påmeldt på vegne av Fjære skipsassuranseforening. Men Fjæreforeningen hadde tatt det forbehold at de kun deltok hvis Arendalsforeningen deltok. Siden Arendal uteble, avstod også Fjæreforeningen og Christen Boe.

I 1862 utgav H. E. Møller i Skien en "Klasse-fortegnelse over norske skibe". I denne finner vi data fra mange assuranseselskaper, også Fjære skipsassurrance. Møllers tabell dannet grunnlaget når Det Norske Veritas senere utgav egne fortegnelser fra 1865.

Etter befaring gis skipet en klasse. I tabellen bakerst i denne korte artikkelen har jeg plukket ut de skutene i H. E. Møllers fortegnelse fra 1862 som er assurert i Fjære-foreningen. De aller fleste skutene er samtidig assurert i andre selskap, særlig i arendalsselskapet. I Møllers liste opererer man med 6 klasser; A1 - A2 - B1 - B2 - C1 - C2.

Fra starten sluttet Fjæreforeningen seg til Arendalsforeningens prinsipper for verdisetting og klassifisering.

Fjæreforeningens regler Til å begynne med forsikret foreningen kun mot totalforlis. Dette gav lavere premier enn selskap som også dekket andre tap og skader. Men etter hvert gikk man over til en slik utvidet dekning også i Fjære-foreningen.

Fra 1857 valgte man å forsikre skip hjemmehørende i Fjære. Men komiteen hadde også anledning til å ta med skip utenfra.

"Love" 1857 xx

Fjære-aktørene Fjæreforeningen fikk relativt god oppslutning. I Grimstad sjøfartshistorie opplyses at halvparten av Grimstads tonnasje ble disponert av redere bosatt i Fjære. I folketellingen for Fjære i 1865 finner vi 72 personer, flest menn...., som er oppført med et yrke/stilling som indikerer rederinteresser. Allerede 6. mars 1857 kunne foreningen melde i Vestlandske tidende at man hadde tegnet en tonnasje verdsatt til 80.000 Spd, og det var før skutene var i fart det året.

I 1862 finner vi 38 skuter assurert i foreningen.

Fjære Skibsassuranceforening var en gjensidig forening, der medlemmene hadde felles ansvar for å svare for de verdiene man assurerte. Dermed vil "skipslisten" sist i artikkelen fortelle mye om hvem som var sentrale i foreningen.

I 1857 var disse medlemmer av foreningens bestyrelse: Ole Boe, 1807-1874, gårdbruker på Fevik, skipsreder, verftseier Ole Pedersen, xx Ole Olsen Søm, f 1805, gårdbruker og skipsreder Jørgen Tellefsen Ugland vestre,1818-1903, skipsbygger og reder. Ordfører. Thor J. Gundersen Ulenes, f 1811, skipsbygger og reder Niels Olsen Gjømle, f 1812, gårdbruker, skipsbygger og reder. Ordfører. Gunder Nielsen Skotta - sekretær, f 1805, skipsreder og gårdbruker. Ordfører.

Mange av disse "samfundets støtter" finner vi igjen i verv som ordførere, i Fjære sogns sparebank, i Fjære landboforening, i skytterlag m.v.

Vi vet at Christen Boe, født på Fevik og bosatt i Arendal, representerte Fjæreforeningen ved møter i DNV i 1872. To år senere representerer han Arendalsforeningen.

Foreningen organiserte seg med en "Secretair" som holdt lister og korresponderte for foreningen. Rollen beskrives som en formanns, men uten stemmerett i styret. I 1857 var dette Gunder Nielsen Skotta.

Redernæringen var ikke organisert i egne organisasjoner på denne tiden. Det førte til at assuranseselskapene også fikk en rolle som talerør for næringen.

Skipsliste 1862 Hvis vi forutsetter at Møllers oversikt fra 1862 gir et dekkende bilde av den tonnasjen som var assurert, kan vi finne noen trekk ved porteføljen. Det er viktig å huske at jeg her bruker bruttotall, uten å kunne fordele tonnasje mellom medassurandører - og særlig Arendalsforeningen. I sum representerer disse skipene 5 710,5 kommercelester. I følge Store norske leksikon fastsatte man i 1824 en kommerselest til en bæreevne på 2 955 kg.

Fordelingen av antall skip i de ulike klasser fremgår av grafen. Vi ser at halvparten holder øverste klasse, A1. Fordeles den samlede tonnasje innen hver klasse, ser vi at bildet ser enda bedre ut - der de 50% av skutene i A1 utgjør 57% av tonnasjen. Fjæreforeningen avviste skuter i klassene c1 og c2.

I gjennomsnitt var de 38 skutene 9,6 år gamle, om angivelsen er presis. Det eldste var Nicolai Jean tilhørende Ole Olsen Søm m.fl. Dette var 42 år gammelt. Det nyeste var Skjold, tilhørende Gunder Holst m.fl.

Til sammenlikning kan vi eksempelvis se på tall fra Drammens og Holmestrands Skibsassuranceforening. I Morgenbladet 28/1/1857 oppsummeres 1856. Drammensforeningen har 275 fartøier assurert. I 1856 har man 7 forlis og 31 havarier, dvs 38 sjøskader. Dette tilsvarer 13,8 % av de innmeldte skip. Drammensforeningens skip er fordelt som følger i de ulike klasser: A1 92, A2 97, B1 65, B2 19 og C1 2 skip.

I "Den Norske sjøfarts historie" fra 1929, omtales Fjæreforeningens start til 1862 (?). Det kommenteres at foreningen var "nøie tilknyttet Arendalsforeningen; men den virket meget beskedent og gik in i 1873".

Slutten omkring 1873 I DNVs historikk noteres det at Fjære Skibsassuranceforening, Grimstad, meldte seg ut av DNV i 1873.

Kildene til nå sier ikke hvorfor foreningen ble oppløst. Kanskje oppstod det en form for krise eller kanskje man heller så seg tjent med å flytte tonnasjen over til andre og større assuranseforeninger?

Året 1872 ble ellers omtalt som "Kjøgebugtsaaret" etter stormflod og orkan ved Danmarks kyster - og store tap for næringen. Vi ser også at i den Grimstadbaserte "Agder skibsassurance" ble assuranse av dampskip introdusert - samtidig som nestoren, Morten Smith Petersen, dør i 1872. Det ble også i 1871 vedtatt en "almindelig norsk sjøforsikringsplan". Det kan være mange utviklingstrekk som førte til at Fjæreforeningen ble oppløst.

Kilder: "Den Norske sjøfarts historie", Steenske forlag 1929 Grimstad sjøfarts historie Møller, H. E.: "Klasse-Fortegnelse over Norske Skibe", Skien 1862 Vestlandske tidende, f.eks. foreningens lover som vedlegg 6/3 1857