Skribenter
18 139
redigeringer
→1960-2001
| Linje 157: | Linje 157: | ||
84 år gamle skolestyrer og klokker Gravir har gjerne 1. tale, og sier alt på sin særegne måte, snart meget strengt, snart hjertelig smilende. 90 åringen fru Iversen synger | 84 år gamle skolestyrer og klokker Gravir har gjerne 1. tale, og sier alt på sin særegne måte, snart meget strengt, snart hjertelig smilende. 90 åringen fru Iversen synger | ||
et par soloer forunderlig godt. Så etterlyser soknepresten minneordet fra siste møte, og holder en kort hovedtale, som avsluttes med et nytt minneord. Og minneordene huskes. Som sikkerhetsventil her har en Martha. Om alle skulle ha glemt minneordet, husker hun det. Jo, der samarbeides. Nådegavene utfoldes. | et par soloer forunderlig godt. Så etterlyser soknepresten minneordet fra siste møte, og holder en kort hovedtale, som avsluttes med et nytt minneord. Og minneordene huskes. Som sikkerhetsventil her har en Martha. Om alle skulle ha glemt minneordet, husker hun det. Jo, der samarbeides. Nådegavene utfoldes. | ||
Heller ikke ungdommen er utenfor horisonten. 17 åringen Vigdis, hushjelpen, debuterte i Guds menighet ved 2 nydelige sanger etter Sangboken. Sokneprestens reisekamerat | |||
denne kveld, blikkenslager Ditlef Lund, fortalte interessant og gripende om det åndelige liv i hans barndom høyt oppe i Nord-Norge. Brødrene Karl Johan og Rolf | |||
Simonsen varetok mannfolksangen til gitar. fjæres trofaste organist frk. Johannessen satt ved orglet. | |||
Gjennom alt, fra først til sist, lød den kristnes kjenningsmelodi: Navnet Jesus må jeg elske. Det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse. Intet annet frelse kan. | |||
Det var atter en glad aften på Søm. Og gjentas på variert vis hver eneste tirsdag. Det er ennå rom! En glad aften. Men det kommer an på smaken. Om en har smak for nåde og sannhet . . . | |||
: '''C. T.''' | |||
</blockquote> | </blockquote> | ||