Skribenter
18 139
redigeringer
→1922: Klemmet Lofthus
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== 1922: Klemmet Lofthus == | == 1922: Klemmet Lofthus == | ||
Like før jul i 1922 skriver [[Klemmet Lofthus]] en engasjert artikkel i [[Grimstad adressetidende]]<ref>GAT 19/12/1922</ref>: | Like før jul i 1922 skriver [[Klemmet Lofthus]] en engasjert artikkel i [[Grimstad adressetidende]]<ref>GAT 19/12/1922</ref> Lofthus var blandt dem som la grunnlaget for den voksende historieinteresse i bygda. Men i dette innlegget balanserer han - kanskje taktisk? - mellom mismot fordi så mange minner kan være tapt og troen på at folk må engasjere seg og ta vare på dokumenter, gjenstander og minner. Han har også en betraktning der han peker på at kystbygder, som han omtaler som litt "urolige", risikerer å miste linjene bakover mellom generasjonenen.: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"'''Fjære''' | "'''Fjære''' | ||
Her er ikke den | Mangt tyder paa at vort folks nationale følelse stiger i varme og kraft. Bygd efter bygd samler sig om sine historiske minder og lar skrive- sin lokalhistorie. Kystbygderne med sin mere urolige befolkning har helst holdt sig tilbake, kanske netop av den grund at ættene som regel skifteiri ofte bosted. Her er ikke den sammenhæng med fortid og nutid som i de renere bondebygder i vore større dalfører. Det gir nemlig styrke og samfølelse hos dem som lever i dag, at vite at samme ætt har bodd paa samme gaard hundreder av aar. Ættegarden er bonden sit bedste adelsmærke. | ||
Fundet paa Bringsvær bør mane os til at knytte fortid og nutid sammen, saalangt vi evner. Men skal dette nogenlunde lykkes saa maa to ting til: Fjære maa faa sin historie skreven, og vi maa lære at bevare vore kulturminder. Altfor meget er tapt baade av historie og minder, og kan aldrig erstattes. Men derfor har vi ikke lov til at opgi alt haap, og si at alt er tapt. | Fundet paa Bringsvær bør mane os til at knytte fortid og nutid sammen, saalangt vi evner. Men skal dette nogenlunde lykkes saa maa to ting til: Fjære maa faa sin historie skreven, og vi maa lære at bevare vore kulturminder. Altfor meget er tapt baade av historie og minder, og kan aldrig erstattes. Men derfor har vi ikke lov til at opgi alt haap, og si at alt er tapt. | ||