Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
({{bm}}) |
|||
(40 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fjære historielags første år]]''' | '''[[Fjære historielags første år]]''' vitner om at det var spor av lokalhistorisk interesse i Fjære fram mot 1923/24, da [[Fjære historielag]] ble etablert, og årene etter. | ||
I årene omkring og etter 1905 var det tydelige nasjonale vinder i Fjære, med etablering | |||
I årene omkring og etter 1905 var det tydelige nasjonale vinder i Fjære, med etablering av blant annet [[Fjære mållag]]. Denne interessen ble styrket i miljøet omkring [[Fjære landbruksskole på Bjørnetrø|landbruksskolen på Bjørnetrø]] og den "bevegelige" amtsskolen med bestyrer [[Torgeir Berulvson]]. De ivrigste i bygda beskriver allikevel den lokalhistoriske interessen som lav i denne perioden. | |||
== 1915: Samling ([[Torgeir Berulvson]]) == | == 1915: Samling ([[Torgeir Berulvson]]) == | ||
I lagsavisa | I lagsavisa til [[Fjære mållag]], "Heimatt", skrev skolestyrer [[Torgeir Berulvson]] i 1915 en sterk appell til Fjærefolk. Der tok han til orde for å samle kunnskap om heimbygda. Og mye av det han foreslår er vi fortsatt ikke helt ferdige med, hundre år etterpå. Men Berulvsons artikkel er en hilsen og oppmuntring til de som arbeider med Fjærebøkene og annet lokalhistorisk arbeid! | ||
"Ja, det er ikkje anten politisk eller nasjonal samling eg vil taka ordet for her, men det er det arbeidet som hev til formaal aa samla inn alt det av gamalt som maatte finnast i bygdene, og som er verdt aa gøyma til ettertidi. Det kann vera tvo slag gamalt: slikt som maa gøymast i museum eller samlingar, og slikt som ein kann gøyma i bøker. Eg er ikkje so vel kjend ikring i heimane her i bygderne at eg veit um det finst stort att av gamall bunad, gamall stas og prydnad, gamle gogner og reidskap o.l. som det er von um aa faa tak i, og som det er verdt aa samla paa. Men eg veit at folk paa andre kantar av landet strævar og samlar inn alt slikt som dei kann finna, og tek vare paa det. Sume stader lagar dei bygdesamlingar eller bygdemuseum, andre stader legg dei det i næraste byen. Og det er eg viss paa, at dei som kjem etter oss, vil vera takksame for eit slikt arbeid; for det er ei velgjerning mot dei ufødde ætter av edlaste slag. Eg bed difor dei som hev større kjennskap enn eg, taka tanken upp til dryfting. | <blockquote> "Ja, det er ikkje anten politisk eller nasjonal samling eg vil taka ordet for her, men det er det arbeidet som hev til formaal aa samla inn alt det av gamalt som maatte finnast i bygdene, og som er verdt aa gøyma til ettertidi. Det kann vera tvo slag gamalt: slikt som maa gøymast i museum eller samlingar, og slikt som ein kann gøyma i bøker. Eg er ikkje so vel kjend ikring i heimane her i bygderne at eg veit um det finst stort att av gamall bunad, gamall stas og prydnad, gamle gogner og reidskap o.l. som det er von um aa faa tak i, og som det er verdt aa samla paa. Men eg veit at folk paa andre kantar av landet strævar og samlar inn alt slikt som dei kann finna, og tek vare paa det. Sume stader lagar dei bygdesamlingar eller bygdemuseum, andre stader legg dei det i næraste byen. Og det er eg viss paa, at dei som kjem etter oss, vil vera takksame for eit slikt arbeid; for det er ei velgjerning mot dei ufødde ætter av edlaste slag. Eg bed difor dei som hev større kjennskap enn eg, taka tanken upp til dryfting.</blockquote> | ||
Men samling av det andre slaget, d. v. s. av slikt som kann gøymast i bøker, den meiner eg me trygt kann gaa i veg med som snart som raad er. Og det like radt anten her er lite eller mykje aa finna. Det trengst ikkje hus, og det krev ingen kostnad. Berre noko bry, ig litevetta papir. Og eg meiner maalagsfolk kunde gjera litt her, kvar paa si leid. Ei grend eller ein gard kann hava noko som ingi andre hev. Der kann finnast ei sega um eit menneskje, ei hending, ein gard el. linande t. d. fraa krigstider, hungersaar, uaar, kalde vetrar, ulukker til sjøs eller lands o. s. b. Der kann vera segner um øyar, elvar, vatn, tjørner, fjell, steinar, tre, hus og annna slikt. Eller der finst visor og vers, serformer av eventyr eller eventyrstubber, reglar og sispar, barnerim og leikar og meri sovore som ein til kvardag aldri legg merke til, men som er der, og som folk kjenner og kann, berre dei tenkjer etter. Slikt burde me no faa skrive upp, so det ikkje skal døy med den ætti som eig det. Og det skulde skrivast paa reint Fjære-maal, so det kunde staa gjennom tiderne som eit minne um folket og eit bilæte av talen i vaare dagar. Kvar einaste lagsmann i Fjære maallag burde kjenne plikt paa seg til aa koma med noko fraa si grend. So skulde maalaget taka imot og gøyma paa det som kom inn. Det kunde gjerne henda det kom noko som var brukande um den dagen kjem at boki um Fjære uvel [?] skrivi. Slike bygdebøker hev dei alt fenge i fleire bygder, og mange arbeider paa aa faa dei. Sume stader, t. d. i Seljord, hev heradstyret teke seg av saki, skote til pengar og valt ei arbeidsnemnd som samlar tilfang. - | <blockquote>Men samling av det andre slaget, d. v. s. av slikt som kann gøymast i bøker, den meiner eg me trygt kann gaa i veg med som snart som raad er. Og det like radt anten her er lite eller mykje aa finna. Det trengst ikkje hus, og det krev ingen kostnad. Berre noko bry, ig litevetta papir. Og eg meiner maalagsfolk kunde gjera litt her, kvar paa si leid. Ei grend eller ein gard kann hava noko som ingi andre hev. Der kann finnast ei sega um eit menneskje, ei hending, ein gard el. linande t. d. fraa krigstider, hungersaar, uaar, kalde vetrar, ulukker til sjøs eller lands o. s. b. Der kann vera segner um øyar, elvar, vatn, tjørner, fjell, steinar, tre, hus og annna slikt. Eller der finst visor og vers, serformer av eventyr eller eventyrstubber, reglar og sispar, barnerim og leikar og meri sovore som ein til kvardag aldri legg merke til, men som er der, og som folk kjenner og kann, berre dei tenkjer etter. Slikt burde me no faa skrive upp, so det ikkje skal døy med den ætti som eig det. Og det skulde skrivast paa reint Fjære-maal, so det kunde staa gjennom tiderne som eit minne um folket og eit bilæte av talen i vaare dagar. Kvar einaste lagsmann i Fjære maallag burde kjenne plikt paa seg til aa koma med noko fraa si grend. So skulde maalaget taka imot og gøyma paa det som kom inn. Det kunde gjerne henda det kom noko som var brukande um den dagen kjem at boki um Fjære uvel [?] skrivi. Slike bygdebøker hev dei alt fenge i fleire bygder, og mange arbeider paa aa faa dei. Sume stader, t. d. i Seljord, hev heradstyret teke seg av saki, skote til pengar og valt ei arbeidsnemnd som samlar tilfang. -</blockquote> | ||
Dei som arbeider med slikt, vil sjølv hava stort gagn av det. augo lyt vendast meir mot federne og det dei hev tenkt og gjort. Soleis vil det kunne vakna ein sterkare sans for historisk samanheng, og det er vel ingenting me saknar so i vaart folkeliv som nettupp den historiske samanheng. Me syng som tidt: "dei gav oss ein arv til aa gøyma, han er større enn mange vil tru." Lat oss sjaa um der [er] noko att av arven som me kann vera med aa gøyma! | <blockquote> Dei som arbeider med slikt, vil sjølv hava stort gagn av det. augo lyt vendast meir mot federne og det dei hev tenkt og gjort. Soleis vil det kunne vakna ein sterkare sans for historisk samanheng, og det er vel ingenting me saknar so i vaart folkeliv som nettupp den historiske samanheng. Me syng som tidt: "dei gav oss ein arv til aa gøyma, han er større enn mange vil tru." Lat oss sjaa um der [er] noko att av arven som me kann vera med aa gøyma! | ||
Froland, 4. mars 1915, [[Torgeir Berulvson]]</blockquote> | |||
== Økende historisk interesse == | == Økende historisk interesse == | ||
Ved stiftelsen av [[Agder historielag]] i 1914 ble det lokalhistoriske arbeidet på Agder styrket. I [[Grimstad adressetidende]] 20/6 1914 finner en sterk oppfordring fra det regionale historielaget om å ta godt vare på eldre brev og dokumenter. Man var særlig opptatt av å samle, eventuelt ved avskrift, dokumenter eldre enn 1700. Agder historielag søkte også herredene om støtte. | Ved stiftelsen av [[Agder historielag]] i 1914 ble det lokalhistoriske arbeidet på Agder styrket. I [[Grimstad adressetidende]] 20/6 1914 finner vi en sterk oppfordring fra det regionale historielaget om å ta godt vare på eldre brev og dokumenter. Man var særlig opptatt av å samle, eventuelt ved avskrift, dokumenter eldre enn 1700. Agder historielag søkte også herredene om støtte. | ||
[[Gunnar Tveiten]] | |||
[[Gunnar Tveiten]] søkte i 1918 om støtte fra amtet for å skrive bygdebok for [[Herefoss]]. Søknaden avslås med begrunnelse om at dette er "en herredssak".<ref>Grimstad adressetidende 20/4 1918</ref> | |||
En søknad til Landvik herred i 1919 ble avslått av herredsstyret, mot to stemmer.<ref>Grimstad adressetidende 28/6 1919</ref> | En søknad til Landvik herred i 1919 ble avslått av herredsstyret, mot to stemmer.<ref>Grimstad adressetidende 28/6 1919</ref> | ||
Det nystiftede [[Aust-Agder historielag]] ble i 1920 bevilget kr 300 i støtte fra amtet.<ref>Grimstad adressetidende 27/3 1920</ref> | Det nystiftede [[Aust-Agder historielag]] ble i 1920 bevilget kr 300 i støtte fra amtet.<ref>Grimstad adressetidende 27/3 1920</ref> | ||
'''Støtte fra [[Karl Olaus Knutson]]''': I Herredsstyremøte i januar 1923 blir det opplyst at tanken om '''bygdebok for Fjære''' har fått støtte. Kemner [[Karl Olaus Knutson]], Grimstad - men født i Fjære, ønsker å bidra til et grunnfond for denne bygdeboka. Han gir to bankbøker med til sammen 100 kroner, til saken. Ordføreren kvitterer med takk.<ref>Grimstad adressetidende 6/1 1923</ref> | |||
Ved Knutsens begravelse i september 1929 hilses han fra [[Fjære historielag]] ved formannen, [[Klemmet Lofthus]]<ref>GAT 17/9/1929</ref> | |||
== 1922: Klemmet Lofthus == | |||
Like før jul i 1922 skriver [[Klemmet Lofthus]] en engasjert artikkel i [[Grimstad adressetidende]]<ref>GAT 19/12/1922</ref> Lofthus var blandt dem som la grunnlaget for den voksende historieinteresse i bygda. Men i dette innlegget balanserer han - kanskje taktisk? - mellom mismot fordi så mange minner kan være tapt og troen på at folk må engasjere seg og ta vare på dokumenter, gjenstander og minner. Han har også en betraktning der han peker på at kystbygder, som han omtaler som litt "urolige", risikerer å miste linjene bakover mellom generasjonenen.: | |||
<blockquote> | |||
"'''Fjære''' | |||
Mangt tyder paa at vort folks nationale følelse stiger i varme og kraft. Bygd efter bygd samler sig om sine historiske minder og lar skrive- sin lokalhistorie. Kystbygderne med sin mere urolige befolkning har helst holdt sig tilbake, kanske netop av den grund at ættene som regel skifteiri ofte bosted. Her er ikke den sammenhæng med fortid og nutid som i de renere bondebygder i vore større dalfører. Det gir nemlig styrke og samfølelse hos dem som lever i dag, at vite at samme ætt har bodd paa samme gaard hundreder av aar. Ættegarden er bonden sit bedste adelsmærke. | |||
Fundet paa Bringsvær bør mane os til at knytte fortid og nutid sammen, saalangt vi evner. Men skal dette nogenlunde lykkes saa maa to ting til: Fjære maa faa sin historie skreven, og vi maa lære at bevare vore kulturminder. Altfor meget er tapt baade av historie og minder, og kan aldrig erstattes. Men derfor har vi ikke lov til at opgi alt haap, og si at alt er tapt. | |||
Om ikke vi som lever idag, kan skrive Fjæres historie, saa kan vi kanske sanke tilfang, og underbygge det giransker- og samlerarbeide som engang skal føre frem. Den historiske ramme og data, kan vi nok lite gjøre med. Det blir manden med granskerevnen, seeren, kunstneren, som løser den knuten. Hvad vi kan, det er hver i vort hjem og grend rote frem av kister og gjemmer de gamle gulne papirer: skjøter, skiftebrev, retsdokumenter m. m. m. | |||
Faa greie paa alt i sølv eller tinn eller kobber, og om mulig alder og eieren. Men fremfor alt: Bevare alt som findes i dit hjem av ældre oprindelse. Ta saa op fortegnelse over alt det du finder! Br du bonde som sitter paa din ættegaard, saa ikke gi dig før du faar din ættetavle hængende paa væggen — hovedlinjen i dit stamtræ. | |||
De gamle sagafortællere, eventyr og bydgehistorieir er omtrent borte nu. Derfor er vel det meste av det som skal gi lokalhistorien kjøt og blodi, borte for altid. Men kanske der allikevel, enkelte steder endnu finds en eller anden som har litt fra farjmors, fars eller egen tid at fortælle. Prøv at lokke det frem, og skriv det ned. Der vil bli bruk for det, naar Fjæres historie, skal skrives. | |||
'''K. Lofthus.''' | |||
</blockquote> | |||
== 1924: Det første styret == | == 1924: Det første styret == | ||
{{thumb|19240503 GA Fjære historielag.jpg|1924: Avisnotis om det første styret|Grimstad adressetidende 3/5 1924}} | {{thumb|19240503 GA Fjære historielag.jpg|1924: Avisnotis om det første styret|Grimstad adressetidende 3/5 1924}} | ||
Det var Fjære formannskap som valgte det første styret i Fjære historielag. Vi finner omtale i Grimstad adressetidende 3. og 15. mai 1924. | |||
{{thumb|19240516 Grømstadposten - Fjære historielag.jpg|1924: "Gammel saamand" skriver begeistret om [[Fjære historielag]] i [[Grimstadposten]] 16. mai 1924}} | |||
Det var Fjære formannskap som valgte det første styret i Fjære historielag. | |||
Vi finner omtale i Grimstad adressetidende 3. og 15. mai 1924. Men allerede 28/4 var det samme meldt i avisa Dagen i Bergen. | |||
Det første styret hadde disse medlemmene, som representant for Fjæres åtte skolekretser: | Det første styret hadde disse medlemmene, som representant for Fjæres åtte skolekretser: | ||
*Frivold: Edvard Underhaug. (1886-1960) Han var gift med Signe Riisland (1883-1951). Han var lensmann i Landvik og Fjære fra 1915. | *Frivold: [[Lensmann Edvard Underhaug|Edvard Underhaug]]. (1886-1960) Han var gift med Signe Riisland (1883-1951). Han var lensmann i Landvik og Fjære fra 1915. | ||
*Hesnes: Peder K. Grefstad, gårdbruker. | *Hesnes: Peder K. Grefstad, gårdbruker. | ||
*Hesnesøen: Jens Moy (Kanskje handelsmann på Hesnesøya?) | *Hesnesøen: Jens Moy (Kanskje handelsmann på Hesnesøya?) | ||
Linje 39: | Linje 67: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"Indbydelse med tegningslister vil styret faa utlagt hos samtlige landhandlere i Fjære, bokhandlerne og jernhandlerne i Grimstad samt i [[Fjære sogns sparebank]]. Der blir saaledes rik anledning til at yde sit bidrag, og alle bidrag, store eller smaa, kommer vel med. | "Indbydelse med tegningslister vil styret faa utlagt hos samtlige landhandlere i Fjære, bokhandlerne og jernhandlerne i Grimstad samt i [[Fjære sogns sparebank]]. Der blir saaledes rik anledning til at yde sit bidrag, og alle bidrag, store eller smaa, kommer vel med. | ||
Det vil koste mange penger og meget arbeide at naa maalet: Fjære sogns historie i bokform. | Det vil koste mange penger og meget arbeide at naa maalet: Fjære sogns historie i bokform. | ||
Ogsaa til utflyttede fjæresogninger i ind- og utland vil tegningslister bli sendt saalangt styrets kjendskap rækker. Saa stoler vi på at dem vi rækker vil vite at finde andre og spre kjendskap i saken. Vi tror det skal vise sig at netop de utflyttede har sterke og varme interesser for fødebygden og slekten som har levet, og dem som lever idag. | Ogsaa til utflyttede fjæresogninger i ind- og utland vil tegningslister bli sendt saalangt styrets kjendskap rækker. Saa stoler vi på at dem vi rækker vil vite at finde andre og spre kjendskap i saken. Vi tror det skal vise sig at netop de utflyttede har sterke og varme interesser for fødebygden og slekten som har levet, og dem som lever idag. | ||
: | : | ||
Av oldfund vet vi at Fjære er en av de tidligst bygder paa Agderkysten. Det er alle merker paa et rikt liv, baade kulturelt og materielt. Dette vil vi søke at faa greie paa. Vi vil prøve at finde frem fædrenes liv og kaar i arbeide som festlig lag. | Av oldfund vet vi at Fjære er en av de tidligst bygder paa Agderkysten. Det er alle merker paa et rikt liv, baade kulturelt og materielt. Dette vil vi søke at faa greie paa. Vi vil prøve at finde frem fædrenes liv og kaar i arbeide som festlig lag. | ||
Her skal granskeren - fra arkæologen til historikeren - gi os besked. Lykkes det at finde manden som kan skrive Fjære sogns historie, saa spaar vi at det vil bli en overordentlig interessant bok. | Her skal granskeren - fra arkæologen til historikeren - gi os besked. Lykkes det at finde manden som kan skrive Fjære sogns historie, saa spaar vi at det vil bli en overordentlig interessant bok. | ||
Vi maa erkjende at vi kommer altfor sent og i en vanskelig tid, det er saa. Men det er ogsaa sandt det gamle ord: Bedre sent end aldrig. | Vi maa erkjende at vi kommer altfor sent og i en vanskelig tid, det er saa. Men det er ogsaa sandt det gamle ord: Bedre sent end aldrig. | ||
: | : | ||
Linje 54: | Linje 78: | ||
Fjære i mai 1924. '''Styret'''" | Fjære i mai 1924. '''Styret'''" | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Etableringen av [[Fjære historielag]] bygde på og/eller skapte historisk begeistring og 16. mai 1924 kom dette til uttrykk i et følsomt dikt i [[Grimstadposten]]<ref>Grimstadposten 16/5/1924</ref>. | |||
== Regler for styret for fondet til utgivelse av Fjære sogns historie == | == Regler for styret for fondet til utgivelse av Fjære sogns historie == | ||
Linje 72: | Linje 98: | ||
Det skjer ved: | Det skjer ved: | ||
*a. katalogisere dokumenter, brev, skaper og gjenstande som måtte findes omkring paa gaardene og som antas at faa betydning for saken. | *a. katalogisere dokumenter, brev, skaper [''=redskaper??''] og gjenstande som måtte findes omkring paa gaardene og som antas at faa betydning for saken. | ||
*b. ta vare paa gjenstander eller papirer som overdras styret. | *b. ta vare paa gjenstander eller papirer som overdras styret. | ||
*c. saavidt mulig føre ettetavle over hovedstammen paa de ældste gaarder saa langt tilbake som mulig. | *c. saavidt mulig føre ettetavle over hovedstammen paa de ældste gaarder saa langt tilbake som mulig. | ||
Linje 95: | Linje 121: | ||
*[[Karl Hauge]], brukseier | *[[Karl Hauge]], brukseier | ||
*[[Osm. Ommundsen]], gårdbruker | *[[Osm. Ommundsen]], gårdbruker | ||
*[[Edv. Underhaug]], lensmann | *[[Lensmann Edvard Underhaug|Edv. Underhaug]], lensmann | ||
*[[Torjus Bjørnetrø]], gårdbruker | *[[Torjus Bjørnetrø]], gårdbruker | ||
*[[Daniel Tørvolt]], gårdbruker | *[[Daniel Tørvolt]], gårdbruker | ||
Linje 103: | Linje 129: | ||
*[[Karl Ugland]] | *[[Karl Ugland]] | ||
*[[Karl Hauge]] | *[[Karl Hauge]] | ||
*[[Peder K. Grefstad]] | *[[Peder K. Grevstad|Peder K. Grefstad]] | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Linje 244: | Linje 270: | ||
Jenny Frich, | Jenny Frich, | ||
Gurine Klingsund, | [[Gurine Klingsund]], | ||
G. Haaversen, | G. Haaversen, | ||
Linje 282: | Linje 308: | ||
Vollekjær i Fjære, mai 1924. '''K. Lofthus'''. | Vollekjær i Fjære, mai 1924. '''K. Lofthus'''. | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
{{Mal:Artikler omkring Fjære historielag}} | {{Mal:Artikler omkring Fjære historielag}} | ||
Linje 338: | Linje 314: | ||
[[Kategori:Historielag]] | [[Kategori:Historielag]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1915]] | [[Kategori:Etableringer i 1915]] | ||
{{bm}} |