|
|
| (22 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) |
| Linje 20: |
Linje 20: |
| En søknad til Landvik herred i 1919 ble avslått av herredsstyret, mot to stemmer.<ref>Grimstad adressetidende 28/6 1919</ref> | | En søknad til Landvik herred i 1919 ble avslått av herredsstyret, mot to stemmer.<ref>Grimstad adressetidende 28/6 1919</ref> |
| Det nystiftede [[Aust-Agder historielag]] ble i 1920 bevilget kr 300 i støtte fra amtet.<ref>Grimstad adressetidende 27/3 1920</ref> | | Det nystiftede [[Aust-Agder historielag]] ble i 1920 bevilget kr 300 i støtte fra amtet.<ref>Grimstad adressetidende 27/3 1920</ref> |
| | |
| | '''Støtte fra [[Karl Olaus Knutson]]''': I Herredsstyremøte i januar 1923 blir det opplyst at tanken om '''bygdebok for Fjære''' har fått støtte. Kemner [[Karl Olaus Knutson]], Grimstad - men født i Fjære, ønsker å bidra til et grunnfond for denne bygdeboka. Han gir to bankbøker med til sammen 100 kroner, til saken. Ordføreren kvitterer med takk.<ref>Grimstad adressetidende 6/1 1923</ref> |
| | Ved Knutsens begravelse i september 1929 hilses han fra [[Fjære historielag]] ved formannen, [[Klemmet Lofthus]]<ref>GAT 17/9/1929</ref> |
| | |
| | == 1922: Klemmet Lofthus == |
| | Like før jul i 1922 skriver [[Klemmet Lofthus]] en engasjert artikkel i [[Grimstad adressetidende]]<ref>GAT 19/12/1922</ref> Lofthus var blandt dem som la grunnlaget for den voksende historieinteresse i bygda. Men i dette innlegget balanserer han - kanskje taktisk? - mellom mismot fordi så mange minner kan være tapt og troen på at folk må engasjere seg og ta vare på dokumenter, gjenstander og minner. Han har også en betraktning der han peker på at kystbygder, som han omtaler som litt "urolige", risikerer å miste linjene bakover mellom generasjonenen.: |
| | |
| | <blockquote> |
| | "'''Fjære''' |
| | |
| | Mangt tyder paa at vort folks nationale følelse stiger i varme og kraft. Bygd efter bygd samler sig om sine historiske minder og lar skrive- sin lokalhistorie. Kystbygderne med sin mere urolige befolkning har helst holdt sig tilbake, kanske netop av den grund at ættene som regel skifteiri ofte bosted. Her er ikke den sammenhæng med fortid og nutid som i de renere bondebygder i vore større dalfører. Det gir nemlig styrke og samfølelse hos dem som lever i dag, at vite at samme ætt har bodd paa samme gaard hundreder av aar. Ættegarden er bonden sit bedste adelsmærke. |
| | |
| | Fundet paa Bringsvær bør mane os til at knytte fortid og nutid sammen, saalangt vi evner. Men skal dette nogenlunde lykkes saa maa to ting til: Fjære maa faa sin historie skreven, og vi maa lære at bevare vore kulturminder. Altfor meget er tapt baade av historie og minder, og kan aldrig erstattes. Men derfor har vi ikke lov til at opgi alt haap, og si at alt er tapt. |
| | |
| | Om ikke vi som lever idag, kan skrive Fjæres historie, saa kan vi kanske sanke tilfang, og underbygge det giransker- og samlerarbeide som engang skal føre frem. Den historiske ramme og data, kan vi nok lite gjøre med. Det blir manden med granskerevnen, seeren, kunstneren, som løser den knuten. Hvad vi kan, det er hver i vort hjem og grend rote frem av kister og gjemmer de gamle gulne papirer: skjøter, skiftebrev, retsdokumenter m. m. m. |
| | |
| | Faa greie paa alt i sølv eller tinn eller kobber, og om mulig alder og eieren. Men fremfor alt: Bevare alt som findes i dit hjem av ældre oprindelse. Ta saa op fortegnelse over alt det du finder! Br du bonde som sitter paa din ættegaard, saa ikke gi dig før du faar din ættetavle hængende paa væggen — hovedlinjen i dit stamtræ. |
| | |
| | De gamle sagafortællere, eventyr og bydgehistorieir er omtrent borte nu. Derfor er vel det meste av det som skal gi lokalhistorien kjøt og blodi, borte for altid. Men kanske der allikevel, enkelte steder endnu finds en eller anden som har litt fra farjmors, fars eller egen tid at fortælle. Prøv at lokke det frem, og skriv det ned. Der vil bli bruk for det, naar Fjæres historie, skal skrives. |
| | |
| | '''K. Lofthus.''' |
| | |
| | </blockquote> |
|
| |
|
| == 1924: Det første styret == | | == 1924: Det første styret == |
| {{thumb|19240503 GA Fjære historielag.jpg|1924: Avisnotis om det første styret|Grimstad adressetidende 3/5 1924}} | | {{thumb|19240503 GA Fjære historielag.jpg|1924: Avisnotis om det første styret|Grimstad adressetidende 3/5 1924}} |
| Det var Fjære formannskap som valgte det første styret i Fjære historielag. Vi finner omtale i Grimstad adressetidende 3. og 15. mai 1924. | | |
| | {{thumb|19240516 Grømstadposten - Fjære historielag.jpg|1924: "Gammel saamand" skriver begeistret om [[Fjære historielag]] i [[Grimstadposten]] 16. mai 1924}} |
| | |
| | Det var Fjære formannskap som valgte det første styret i Fjære historielag. |
| | Vi finner omtale i Grimstad adressetidende 3. og 15. mai 1924. Men allerede 28/4 var det samme meldt i avisa Dagen i Bergen. |
|
| |
|
| Det første styret hadde disse medlemmene, som representant for Fjæres åtte skolekretser: | | Det første styret hadde disse medlemmene, som representant for Fjæres åtte skolekretser: |
| *Frivold: Edvard Underhaug. (1886-1960) Han var gift med Signe Riisland (1883-1951). Han var lensmann i Landvik og Fjære fra 1915. | | *Frivold: [[Lensmann Edvard Underhaug|Edvard Underhaug]]. (1886-1960) Han var gift med Signe Riisland (1883-1951). Han var lensmann i Landvik og Fjære fra 1915. |
| *Hesnes: Peder K. Grefstad, gårdbruker. | | *Hesnes: Peder K. Grefstad, gårdbruker. |
| *Hesnesøen: Jens Moy (Kanskje handelsmann på Hesnesøya?) | | *Hesnesøen: Jens Moy (Kanskje handelsmann på Hesnesøya?) |
| Linje 51: |
Linje 78: |
| Fjære i mai 1924. '''Styret'''" | | Fjære i mai 1924. '''Styret'''" |
| </blockquote> | | </blockquote> |
| | |
| | Etableringen av [[Fjære historielag]] bygde på og/eller skapte historisk begeistring og 16. mai 1924 kom dette til uttrykk i et følsomt dikt i [[Grimstadposten]]<ref>Grimstadposten 16/5/1924</ref>. |
|
| |
|
| == Regler for styret for fondet til utgivelse av Fjære sogns historie == | | == Regler for styret for fondet til utgivelse av Fjære sogns historie == |
| Linje 92: |
Linje 121: |
| *[[Karl Hauge]], brukseier | | *[[Karl Hauge]], brukseier |
| *[[Osm. Ommundsen]], gårdbruker | | *[[Osm. Ommundsen]], gårdbruker |
| *[[Edv. Underhaug]], lensmann | | *[[Lensmann Edvard Underhaug|Edv. Underhaug]], lensmann |
| *[[Torjus Bjørnetrø]], gårdbruker | | *[[Torjus Bjørnetrø]], gårdbruker |
| *[[Daniel Tørvolt]], gårdbruker | | *[[Daniel Tørvolt]], gårdbruker |
| Linje 100: |
Linje 129: |
| *[[Karl Ugland]] | | *[[Karl Ugland]] |
| *[[Karl Hauge]] | | *[[Karl Hauge]] |
| *[[Peder K. Grefstad]] | | *[[Peder K. Grevstad|Peder K. Grefstad]] |
|
| |
|
| <gallery> | | <gallery> |
| Linje 241: |
Linje 270: |
| Jenny Frich, | | Jenny Frich, |
|
| |
|
| Gurine Klingsund, | | [[Gurine Klingsund]], |
|
| |
|
| G. Haaversen, | | G. Haaversen, |
| Linje 279: |
Linje 308: |
| Vollekjær i Fjære, mai 1924. '''K. Lofthus'''. | | Vollekjær i Fjære, mai 1924. '''K. Lofthus'''. |
| </blockquote> | | </blockquote> |
|
| |
| == Bygdehistorie for Fjære i 1937? - Og litt om Fjære historielag ==
| |
| Vi har få konkrete spor av aktiviteten i Fjære historielag på 1930-tallet. Men siden historielaget utgav boka om Fjære kirke i 1940, må vi forutsette at der var aktivitet i laget i årene før. I Fjære herredsstyres møte fjerde januar 1936 refereres det til Fjære historielag. Denne dagen drøfter nemlig herredsstyret en sak om «Kommunehistorie for Fjære».
| |
|
| |
| Denne enkle historien fortelles ikke fordi den er komplett, men fordi den bør suppleres.
| |
|
| |
| Saken om «Kommunehistorie for Fjære» hadde før dette vært innom Fjære historielag til uttalelse. I 1937 er det ett hundre år siden [[formannskapslovene]] ble iverksatt og lokalt demokratisk styre ble innført. Foretaksomme sjeler i [[Dreyers forlag]] i Stavanger inviterer Fjære med i et «konsept» med utgivelse av en kommunehistorikk.
| |
|
| |
| I romjulen, 30. desember 1935, møtes historielagets arbeidsutvalg til møte på Vollekjær. Til stede er Klemmet Lofthus, K. A. Hauge og Peder K. Grevstad. Styret vedtar enstemmig en uttalelse til Fjære herredstyre:
| |
|
| |
| <blockquote>«Arbeidsutvalget i «Fjære historielag» har gjennemgått dokumentene vedrørende kommunalhistorien som Dreyers forlag innbyder til.
| |
|
| |
| Saken er av betydelig interesse, ikke minst for Fjære, hvor kommunens arkivmateriell ligger spredt i bygden. For hvert år som går, blir det vanskeligere å finne frem bygdens eldre historie. Den adgang som Dreyers forlag gir, burde derfor kunne mottas, og dermed vilde et godt steg være tatt mot en tidsmessig bygdehistorie. Ved næste korsvei kan meget stoff være tapt.
| |
|
| |
| De økonomiske offer synes heller ikke å være uoverkommelige. Forlagets prisoppgave er ganske rimelige:
| |
| et hefte på 16 sider i 500 ekspl.. kr 350 – 70 øre heftet
| |
| : 32 ‘’ 500 ‘’ kr 600 – 1,20 kr ‘’
| |
| : 48 ‘’ 500 ‘’ kr 800 – 1,60 kr ‘’
| |
| Til disse prisene tør en vel gjøre regning med å selge det meste av oplaget.
| |
|
| |
| Hertil kommer naturligvis utgifter til billeder og arkivavskrifter i statsarkivet. Ellers bør en vel regne med at arkivarbeidet i bygden blir utført gratis.
| |
|
| |
| Herredsstyret har jo valgt en komite som har i opdrag å skaffe tilveie stoff, og vel også sette det i form – til å passe inn i skriftet som fylket vil utgi.
| |
|
| |
| Det blir det samme stoff – bare noet fyldigere – som blir å anvende i «Dreyers hefte». De samme kilder må der øses av. Det ser også ut til….» [Resten av dokumentet mangler]</blockquote>
| |
|
| |
| Historielaget sender saken tilbake til kommunestyret med sin positive anbefaling. Dermed vedtar herredsstyret at Fjære bestiller 500 eksemplarer av et hefte på 48 sider. Det blir valgt en komite med som skal samle stoff. I komiteen velges N. O. Ribe, [[Olav Uldal]] og [[Anders Lindstøl]]. I vedtaket poengteres at boka skal skrives på bokmål.
| |
|
| |
| Parallelt med dette har Dreyers forlag også et prosjekt om fylkets ordførere, og ordføreren beklager i brev 17/1 1936 at han mangler noen spørreskjema som er delt ut i denne sammenheng.
| |
|
| |
| Arbeidet med bygdehistorien går videre. I juni sender ordføreren et utkast til innledning til jubileumsskriftet over til historiekomiteen. Det er kirkesanger N. O. Ribe på [[Bjørnetrø (Fjære gnr 42)|Bjørnetrø]], som er mottaker.
| |
|
| |
| Men så går arbeidet trått. I januar 1937 drøfter ordfører [[Karl Danielsen]] saken med kirkesanger Ribe. Komiteen varsler at man ikke kan ha manuskriptet ferdig i nærmeste fremtid. Ordføreren ber om skriftlig redegjørelse til herredsstyret, for å unngå misforståelser. Ordføreren ber i klartekst om tilbakemelding på «om hele komiteen er uvillig til å fullføre arbeidet». Han antyder at man i såfall må velge en ny komite.
| |
|
| |
| Ordføreren engasjerer seg i saken! 1. mars skriver han til komitemedlem, lærer Olav Uldal på [[Håbbestad (Fjære gnr. 43)|Håbbestad]]. Danielsen ønsker en del historiske fakta, og vi kan anta at Uldal satt på deler av kommunearkivet på denne tiden. Ordføreren ønsker utskrift av «sak nr. 4 i herredstyremøte 27. juni 1921». Han ber også om opplysninger om budsjettene for 1850, 1870, 1890 og 1913/14 – og om fattigbudsjettets størrelse i 1850 og 1913/14.
| |
|
| |
| Men nå vokser ambisjonene – og dermed blir gapet mellom mål og midler for store. I kommunearkivet finner vi også dette udaterte skriv – et konsept/kladd? - til ordføreren, om denne saken:
| |
|
| |
| <blockquote>«Her ordfører K. D.
| |
| Ianledning Deres skrivelse d 15-1-37, hvori forespørres om Fjæresogns historie til jubileumsboken [….]
| |
| Efter de oplysninger Anders Lindstøl har gitt oss har han betraktet seg som ikke hørende til komiteen og utfra dette har vi begyndt arbeidet. – Det har da vist sig at arbeidet er vanskeliggjort ved uhell som har rammet bygden. Således er ved branden på [[Fjære prestegård]] mange kilder til oplysning borte, protokoller i skolestyret er forsvunnet. Medens andre bygder har til sin rådighet (en eller flere historiske optegnelser) finnes slike ikke i Fjære.
| |
|
| |
| Til å skrive en 100 årsbok om Fjære mangler der først og fremst en rummeligere tid og en større komité til å behandle de forskjellige institusjoner: fattigvæsenet, skolevæsenet, veivesenet (osv.) avholdssaken. Den opsatte ramme 48 sider måtte man se bort fra og mere tenke på en fyldig historisk framstilling. Vi mener at omhandlede verk måtte gå inn som en del av den samlede Fjære Sogns historie eller iallfall bli et kildeskrift for en så lenge påtenkte Fjære sogns historie.
| |
|
| |
| Kirkesanger Ribe erklærer at han av helbredshensyn ikke kan stå i komiteen og må be sig fritatt. Lærer Uldal erklærer sig villig, til tross for at han for tiden har sognets tyngste lærerpost nu til fortsatt å bli stående på betingelse at komiteen blir betraktelig udvidet til f. eks. 5 – 6 medl.
| |
|
| |
| For komiteen
| |
| Kirkesanger Ribe»</blockquote>
| |
|
| |
| Vi vet ikke nå hvordan dette gikk. Olav Uldal bidro aktivt til historiefortelling og historielagsarbeid i Fjære i mange tiår etter dette. Og i kommunearkivet – og sikkert mange andre steder, finner vi spor av [[Peder K. Grevstad]]s arbeid. Eksempelvis finner vi riss av gårdshistorier for Bjørnetrø, Hesnesøy/Kvaløy, Nedre Husland, Moy og Ulenes signert Peder K. Grevstad på 1950-tallet.
| |
|
| |
| == Annet fra mellomkrigsårene ==
| |
| === 1938: Støtte til [[Agder historielag]]? ===
| |
| I mai 1938 behandler Fjære herredsstyre en søknad fra [[Agder historielag]] om en støtte på kroner 100.- Ordføreren, Olaf Tønnevold, åpner debatten men å si at han "var tilbøielig til å foreslå at man ikke kunne gi bidrag da Fjære jo hadde sitt eget historielag som måtte støttes." Representanten A. Lindstøl "syntes det gikk smått med den kommunale sognekomites arbeide og at Fjære snart ville gå inn i glemselens slør. Lindstøl mente Agder Historielag gjorde et godt arbeide og når ikke Fjære kunne gjøre noe, så måtte andre overta arbeidet for sognet." [[Karl Ugland]], som var medlem i [[Fjære historielag]], var tilbøyelig til å være enig med Lindstøl. Men han tenkte en støtte på kr 25 kunne passe. Steensohn minnet om strofen "Hva du evner kast av i de nærmeste krav", og ville støtte Fjære historielag.
| |
|
| |
| [[Karl Ugland]] beskriver så strategien til det lokale laget: "I Fjære hadde man spesielt tatt sikte på Fjære kirke og boken om Fjære kirke og dette arbeidet var så omfangsrikt at man ikke kunne ta Fjæres historie på samme tid. Men ved det arbeide som var gjort ga bevis for hvor uendelig liten interesse og lite materiell her var ute i bygden når det gjaldt Fjæres historie. Og helt undtagelsesvis kunne man finne noe av historisk interesse på gårdene. De fleste brevsaker var tatt av ilden, eller kastet på dyngen."
| |
|
| |
| Lindstøl sa senere i debatten at han synes arbeidet med kirkens historie var bra, men at sognehistorien lå i det blå. Herredsstyret vedtok - med 14 mot 10 stemmer - å bevilge 25 kroner til [[Agder historielag]].
| |
| <ref>Grimstad adressetidende 12/5/1938</ref>
| |
|
| |
| Debatten i Fjære herredsstyret utfordret Fjære historielag til et tilsvar. I Grimstad adressetidende 19/5 1938 skriver formannen, [[Klemmet Lofthus]]:
| |
| <blockquote>
| |
| "Hr. redaktør.
| |
| :
| |
| Deres avis for torsdag 12. ds. inneholder et referat fra Fjære herredstyres siste møte vedrørende en søknad fra [[Agder historielag]]. I ordskiftet er Fjære historielag
| |
| blandet inn slik at den uinnvidde leser må tro at Fjære historielag, forsømmer sitt arbeid.
| |
| :
| |
| I 1935 sendte Dreyers forlag, Stavanger, tilbud til herredene om de ville tinge et lite skrift som skulde inneholde herredets kommunalhistorie fra 1837 til 1937. Herredene fikk skaffe det nødvendige stoff tilveie. Fjære fikk også tilbudet, og før herredstyret tok stilling til spørsmålet, ville det høre hvad vårt historielag sa om det.
| |
| :
| |
| Vi behandlet saken i arbeidutvalgets møte 30—12-1935 og rådet til at Fjære abonnerte på skriftet. Man hadde jo allerede en herredsvalgt komite, som skulde skrive det
| |
| om Fjære som skulde stå i Fylkesboka. Dreyers skrift ville bli noe fyldigere og kunne selges til en billig pris. Kildene der måtte øses av, var jo de samme: herredsarkivet.
| |
| :
| |
| Men, samtidig presiserte vi Fjære historielags stilling: «Historielaget er så sterkt bunnet til opgaven, '''boken om Fjære kirke''', at det ikke kan yte pengemidler til «kommunalhistorien». Derimot skal det være oss kjært om vi på annen måte kan være til hjelp.» Siden, har Fjære historielag ingen befatning hatt med denne sak.
| |
| :
| |
| Såvidt jeg husker tinget Fjære herredsstyre en del eksemplarer hos Dreyer og valgte, ny komite til å arbeide med saken.
| |
| :
| |
| Vi venter jo på Fylkesboken, også får vi forhåpentlig heftet fra Dreyer også en gang.
| |
| :
| |
| Med det samme tror jeg det er rett å gjøre oppmerksom, på at vi formelt og reelt ikke har noe historielag i Fjære. Det er Fjære formannskap som i 1924 valgte en
| |
| komite på 8 medlemmer til å samle penger til et fond som i sin tid skulde brukes til Fjære sogns historie. Og det er den komite som, fremdeles arbeider. Men man har av praktiske grunne latt arbeidet gå under navnet «Fjære historielag». Vi har aldri bedt om og aldri fåt noe bidrag fra herredfskassen. Hittil har
| |
| </blockquote>
| |
|
| |
|
| |
|
| {{Mal:Artikler omkring Fjære historielag}} | | {{Mal:Artikler omkring Fjære historielag}} |
| Linje 367: |
Linje 314: |
| [[Kategori:Historielag]] | | [[Kategori:Historielag]] |
| [[Kategori:Etableringer i 1915]] | | [[Kategori:Etableringer i 1915]] |
| | {{bm}} |