Skribenter
18 139
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[ | '''[[Fjære landbruksskole]]''' var en landbruksskole på [[Bjørnetrø (Fjære gnr 42)|Bjørnetrø]] i daværende [[Fjære kommune]], nå i [[Grimstad kommune|Grimstad]]. | ||
Skolen var i virksomhet på [[Bjørnetrø (Fjære gnr 42)|Bjørnetrø]] fra 1896 til 1907. | |||
==Forhistorie== | |||
Utover på 1800-tallet ble det satset på å utvikle norsk landbruk. Opplæring og kunnskap var viktig, og det dukket opp enkelte skoler. Det var nok et dramatisk skifte der det ikke lenger var nok at far lærte opp sønn. I [[Nedenes amt]] var man først ute på Nes verk. Der startet man i 1847 amtets første landbruksskole, med seks elever årlig. I 1853 ble skolen flyttet til Aakhus i [[Setesdal]]. Skolen på Aakhus ble nedlagt i 1858. | Utover på 1800-tallet ble det satset på å utvikle norsk landbruk. Opplæring og kunnskap var viktig, og det dukket opp enkelte skoler. Det var nok et dramatisk skifte der det ikke lenger var nok at far lærte opp sønn. I [[Nedenes amt]] var man først ute på Nes verk. Der startet man i 1847 amtets første landbruksskole, med seks elever årlig. I 1853 ble skolen flyttet til Aakhus i [[Setesdal]]. Skolen på Aakhus ble nedlagt i 1858. | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
De tre landbruksskolene hadde ganske like undervisningsopplegg. Kurset varte ni måneder og det var vesentlig teoretisk. | De tre landbruksskolene hadde ganske like undervisningsopplegg. Kurset varte ni måneder og det var vesentlig teoretisk. | ||
==Oppstart på Bjørnetrø== | |||
Amtet leiet gården på Bjørnetrø for en fem-årsperiode; 1896-1901. Gården ble drevet av eieren og for hans regning. Gårdbrukeren var også praksislærer ved skolen. Ved den liknende skolen i Holt ble det oppført et enkelt undervisningsbygg. Men på Bjørnetrø brukte man en stue i våningshuset. Gårdens eier og skolens bestyrer bodde også under dette tak. | Amtet leiet gården på Bjørnetrø for en fem-årsperiode; 1896-1901. Gården ble drevet av eieren og for hans regning. Gårdbrukeren var også praksislærer ved skolen. Ved den liknende skolen i Holt ble det oppført et enkelt undervisningsbygg. Men på Bjørnetrø brukte man en stue i våningshuset. Gårdens eier og skolens bestyrer bodde også under dette tak. | ||
Amtet ansatte Aksel Johan Torkildsen som bestyrer. Han var landbrukskandidat. Frem til 1901 ble det uteksaminert 38 elever. | Amtet ansatte Aksel Johan Torkildsen som bestyrer. Han var landbrukskandidat. Frem til 1901 ble det uteksaminert 38 elever. | ||
I nynorskavisa "Den 17de mai" finner vi 24/3 1898 en fyldig omtale av en større satsing på landbruksskolen på Bjørnetrø. Artikkelen innledes med påstanden om at "det vert fjoset, meir og meir, som gjev bonden den | I nynorskavisa "Den 17de mai" finner vi 24/3 1898 en fyldig omtale av en større satsing på landbruksskolen på Bjørnetrø. Artikkelen innledes med påstanden om at "det vert fjoset, meir og meir, som gjev bonden den største inkoma. Det gjeld difyr um, at han hev full greie paa, kva den einskilde kui et upp, og kor mykje ho kastar av seg til aaret". Amtsagronom Hjalmar Torkildsen etablerer et "samlag" der bøndene hjelpes til å føre regnskap med fór, melkemengde og smørmengde for hver ku. Dette skal være det første i sitt slag i Norge. Dette laget vil "krinsa seg um skulen". Det hele løses ganske vitenskapelig, der for eksempel fettmengde i melk måles ved "det gerherske apparat". Torjus Bjørnetrø omtales som kontrollassistent. Samlaget hadde 12 medlemmer, med tilsammen omkring 70 kyr, og deltakerne betaler årlig kr 1 pr ku for deltakelsen. Styre i laget er lærer [[Klemmet Lofthus]] (formann og regnskapsfører), gårdbruker K. Bjørnetrø og agronom P. K. Grebstad. | ||
Ved Stortingets budsjettvedtak i 1899 finner vi enkelte opplysninger som kaster lys over de offentlige utgifter til skolen i Fjære, samt Langtveit og Langerak. På Bjørnetrø betaler man kr 600.- for lys og ved og lønn til gårdens eier. Hans rolle er å være praktisk lærer. Denne ordning hadde man ikke på de to andre skolene. Til annen lønn kostet skolen på Bjørnetrø kr 1.550.-. Dette skulle også dekke kr 150.- til bolig og ved. Bjørnetrø hadde også kr 200.- i utgift til hjelpelærer/e. Samlet for de tre skole-ne budsjetterte man videre med kr 500.- til undervisningsmidler, kr 3.000.- til stipender og kr 300.- til diverse administrativt. Det ble forutsatt at staten skulle dekke 3/4 av disse utgiftene. Budsjettet for terminen etter; 1. april 1900-31. mars 1901, er relativt likt, men rammen for stipender økes til kr 5.000.-. | Ved Stortingets budsjettvedtak i 1899 finner vi enkelte opplysninger som kaster lys over de offentlige utgifter til skolen i Fjære, samt Langtveit og Langerak. På Bjørnetrø betaler man kr 600.- for lys og ved og lønn til gårdens eier. Hans rolle er å være praktisk lærer. Denne ordning hadde man ikke på de to andre skolene. Til annen lønn kostet skolen på Bjørnetrø kr 1.550.-. Dette skulle også dekke kr 150.- til bolig og ved. Bjørnetrø hadde også kr 200.- i utgift til hjelpelærer/e. Samlet for de tre skole-ne budsjetterte man videre med kr 500.- til undervisningsmidler, kr 3.000.- til stipender og kr 300.- til diverse administrativt. Det ble forutsatt at staten skulle dekke 3/4 av disse utgiftene. Budsjettet for terminen etter; 1. april 1900-31. mars 1901, er relativt likt, men rammen for stipender økes til kr 5.000.-. | ||
==Nyordning fra 1901== | |||
I fem år ble disse tre skoler drevet på denne måten. Så - i 1901 - ble skolene på Langtveit og Bjørnetrø lagt ned, og man samlet seg om en (ny) større skole på Bjørnetrø. Ved den "nye" skolen på Bjørnetrø ble kurset utvidet til elleve måneder. Undervisningsplanen ble forandret og den gav rom for mer praktisk opplæring. Kurset gikk fra 15. januar til 15. desember. | I fem år ble disse tre skoler drevet på denne måten. Så - i 1901 - ble skolene på Langtveit og Bjørnetrø lagt ned, og man samlet seg om en (ny) større skole på Bjørnetrø. Ved den "nye" skolen på Bjørnetrø ble kurset utvidet til elleve måneder. Undervisningsplanen ble forandret og den gav rom for mer praktisk opplæring. Kurset gikk fra 15. januar til 15. desember. | ||
| Linje 28: | Linje 33: | ||
I den siste perioden på Bjørnetrø ble det uteksaminert 70 elever. | I den siste perioden på Bjørnetrø ble det uteksaminert 70 elever. | ||
==Avvikling== | |||
Da det ikke lenger var bruk for skolebygning på Bjørnetrø ble den solgt og flyttet bort. Bygningen var eiet av gårdbrukeren, Knud Bjørnetrø. Tilbudet ble i 1907 formidlet gjennom fylkesagronom Thorkildsen. Prisen var opprinnelig satt til kr 1500, den endelige salgsprisen ble 1700 kroner, inklusive tre kakkelovner – men uten murstein og takstein. I våre dager kjenner vi bygget som kjernen i ”Alvheim”, kretslokalet i Eide. Dette eies av Eide menighet. | Da det ikke lenger var bruk for skolebygning på Bjørnetrø ble den solgt og flyttet bort. Bygningen var eiet av gårdbrukeren, Knud Bjørnetrø. Tilbudet ble i 1907 formidlet gjennom fylkesagronom Thorkildsen. Prisen var opprinnelig satt til kr 1500, den endelige salgsprisen ble 1700 kroner, inklusive tre kakkelovner – men uten murstein og takstein. I våre dager kjenner vi bygget som kjernen i ”Alvheim”, kretslokalet i Eide. Dette eies av Eide menighet. | ||
Ved skolen i Holt gir man tilbud om praktisk-teoretisk undervisning over 1 1/2 år, dvs to vintre. Elevtilgangen ved denne nye skolen var god. I 1912 tok man opp 22 elever til 1 1/2-års kurset. | Ved skolen i Holt gir man tilbud om praktisk-teoretisk undervisning over 1 1/2 år, dvs to vintre. Elevtilgangen ved denne nye skolen var god. I 1912 tok man opp 22 elever til 1 1/2-års kurset. | ||
| Linje 35: | Linje 42: | ||
Men landbruksutdanningen skapte en utvikling og vekst der produksjonen ble mer effektiv og mekanisert. I tillegg ble det gamle selv-bergingssamfunnet gradvis avløst av spesialisering og handel. Og gjennom skolesystemet fikk man effektiv formidling av ny kunnskap i landet og ute i den store verden. | Men landbruksutdanningen skapte en utvikling og vekst der produksjonen ble mer effektiv og mekanisert. I tillegg ble det gamle selv-bergingssamfunnet gradvis avløst av spesialisering og handel. Og gjennom skolesystemet fikk man effektiv formidling av ny kunnskap i landet og ute i den store verden. | ||
Du kan lese mer om ”Fjære landbrugsskole” i Anne Tone | Du kan lese mer om ”Fjære landbrugsskole” i [[Anne Tone Aanby]]s ”Håbbestad krets”, Fjære bygdebok bind 2 – på side 57f. | ||
==Elever og ansatte== | |||
Hvis vi leter i folketellingen for året 1900 finner vi flere av elevene og ansatte på landbruksskolen på Bjørnetrø. | |||
I [[Anne Tone Aanby]]s ”Håbbestadbok” finner vi gjengitt fotomontasje fra 1904 over elever og ansatte. Fra dette finner vi disse elevene: | |||
*Ivar Gjertsen | |||
I Anne Tone | *Ole Haugestøl | ||
Ivar Gjertsen | *Knut Lindland | ||
Ole Haugestøl | *Jørgen Birkenes | ||
Knut Lindland | *S. Høigilt | ||
Jørgen Birkenes | *Simon Mæsel | ||
S. Høigilt | |||
Simon Mæsel | |||
== Referanser== | == Referanser== | ||
| Linje 55: | Linje 63: | ||
[[Kategori:Fjære]] | [[Kategori:Fjære]] | ||
[[Kategori:Landbruksskole]] | [[Kategori:Landbruksskole]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1896]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1907]] | |||
{{bm}} | |||