Skribenter
18 139
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: Utover på 1800-tallet ble det satset på å utvikle norsk landbruk. Opplæring og kunnskap var viktig, og det dukket opp enkelte skoler. Det var nok et dramatisk skifte der det ikke len...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Disse tidlige landbruksskolene ble nok drevet under relativt enkle betingelser. Det er kommentert at satsingen var så mangelfull at land-bruksskoletanken kom i en viss miskreditt. Det skulle gå omkring 40 år før amtet igjen fikk landbruksskole. Men så i 1896 kom det tre på en gang: Langtveit i Holt, Langerak i Setesdal og Bjørnetrø i Fjære. | Disse tidlige landbruksskolene ble nok drevet under relativt enkle betingelser. Det er kommentert at satsingen var så mangelfull at land-bruksskoletanken kom i en viss miskreditt. Det skulle gå omkring 40 år før amtet igjen fikk landbruksskole. Men så i 1896 kom det tre på en gang: Langtveit i Holt, Langerak i Setesdal og Bjørnetrø i Fjære. | ||
Opptakten til disse tre skolene var et brev Ivar Fløistad, lensmann og gårdbruker, skrev til Nedenes amt i april 1894. Fløistad argumenterer sterkt og amtstinget vedtar at man skal innhente vurderinger fra herreds-styrene og utarbeide plan for et seksmåneders kurs. En tremannskomite utredet saken og forslo i 1896 at det ble startet tre land-bruksskoler i amtet. Finansieringen ble for-utsatt dekket 75% av staten, resten av amtet. | |||
Det var nok ikke bare Fløistad som ble lyttet til. Det refereres i Edvin Kiles ”Landbruksskulen 1825-1990” at Jonas Smitt noterte i dagboken sin at amtstinget vedtok å innføre (bare) ni måneders kurs etter å ha hørt på sin ”store profet”, tidligere statsråd Liestøl. Og Smitt beretter at Liestøl hadde talt i ”Folkehøiskolemæssige Toner om korte Kursers Fotrinlighed”. Smitt mente derfor at det fra disse tre landbruksskolene ville ”naturligvis […] udgaa halvlærte Stakler som Intet kan og Intet ved, og som ikke vil formaa at bringe Amtets Landbrug frem”. | |||
De tre landbruksskolene hadde ganske like undervisningsopplegg. Kurset varte ni måneder og det var vesentlig teoretisk. | |||
Amtet leiet gården på Bjørnetrø for en fem-årsperiode; 1896-1901. Gården ble drevet av eieren og for hans regning. Gårdbrukeren var også praksislærer ved skolen. Ved den liknende skolen i Holt ble det oppført et enkelt undervisningsbygg. Men på Bjørnetrø brukte man en stue i våningshuset. Gårdens eier og skolens bestyrer bodde også under dette tak. | |||
Amtet ansatte Aksel Johan Torkildsen som bestyrer. Han var landbrukskandidat. Frem til 1901 ble det uteksaminert 38 elever. | |||
I nynorskavisa "Den 17de mai" finner vi 24/3 1898 en fyldig omtale av en større satsing på landbruksskolen på Bjørnetrø. Artikkelen innledes med påstanden om at "det vert fjoset, meir og meir, som gjev bonden den størs-te inkoma. Det gjeld difyr um, at han hev full greie paa, kva den einskilde kui et upp, og kor mykje ho kastar av seg til aaret". Amtsagronom Hjal-mar Torkildsen etablerer et "samlag" der bøndene hjelpes til å føre regn-skap med fór, melkemengde og smørmengde for hver ku. Dette skal være det første i sitt slag i Norge. Dette laget vil "krinsa seg um skulen". Det hele løses ganske vitenskapelig, der for eksempel fettmengde i melk måles ved "det gerherske apparat". Torjus Bjørnetrø omtales som kontrollassistent. Samlaget hadde 12 medlemmer, med tilsammen omkring 70 kyr, og deltakerne be-taler årlig kr 1 pr ku for deltakelsen. Styre i laget er lærer Klem-met Lofthus (formann og regnskapsfører), gårdbruker K. Bjør-netrø og agronom P. K. Grebstad. | |||
Ved Stortingets budsjettvedtak i 1899 finner vi enkelte opplysninger som kaster lys over de offentlige utgifter til skolen i Fjære, samt Langtveit og Langerak. På Bjørnetrø betaler man kr 600.- for lys og ved og lønn til gårdens eier. Hans rolle er å være praktisk lærer. Denne ordning hadde man ikke på de to andre skolene. Til annen lønn kostet skolen på Bjørnetrø kr 1.550.-. Dette skulle også dekke kr 150.- til bolig og ved. Bjørnetrø hadde også kr 200.- i utgift til hjelpelærer/e. Samlet for de tre skole-ne budsjetterte man videre med kr 500.- til undervisningsmidler, kr 3.000.- til stipender og kr 300.- til diverse administrativt. Det ble forutsatt at staten skulle dekke 3/4 av disse utgiftene. Budsjettet for terminen etter; 1. april 1900-31. mars 1901, er relativt likt, men rammen for stipender økes til kr 5.000.-. | |||
I fem år ble disse tre skoler drevet på denne måten. Så - i 1901 - ble skolene på Langtveit og Bjørnetrø lagt ned, og man samlet seg om en (ny) større skole på Bjørnetrø. Ved den "nye" skolen på Bjørnetrø ble kurset utvidet til elleve måneder. Undervisningsplanen ble forandret og den gav rom for mer praktisk opplæring. Kurset gikk fra 15. januar til 15. desember. | |||
Amtmannen i Nedenes beretter i budsjettforslaget for 1903 at skolene på Bjørnetrø og Langtveit uteksaminerte samlet gjennomsnittlig 18 elever i året i perioden 1896-1901. Ved nyordningen på Bjørnetrø hadde man kapasitet til inntil 30 elever. | |||