Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
→Eiere: lenke til riktig sogneprest
(→Eiere: retter egen kormateringsfeil) |
(→Eiere: lenke til riktig sogneprest) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
'''Uro om eierskapet i 1766''': | '''Uro om eierskapet i 1766''': | ||
I ''Håbbestadboka skriver'' [[Anne Tone Aanby]]: | I ''Håbbestadboka skriver'' [[Anne Tone Aanby]]: | ||
<blockquote>Det er grunn til a tro at bøndene på Konnestad var førnøyd med de leieforholda de hadde under prestegården. Dette kom til overflata da det gikk rykter om at kirkegodset skulle selges i 1766. I Fjære gjaldt dette gårdene Konnestad, parter i Lia, Ytre Bie og Fjæremoen. Bøndene følte seg utrygge og samla seg. På [[Fjære prestegård|prestegården i Fjære]] fikk de sogneprest Pharo til a formulere et brev der det gikk fram at ryktene hadde ført til «Forferdelse og Bedrøvelse», da de hadde lite håp om høyeste bud. «Hvad Suk oc Klage vilde det ikke foraarsage naar 3 å 4 fattige Familier skulde vige for Officier oc hans Familiee. Suk oc Klage som ikke vilde blive de naadige Herrer gavnlig.» Gårdene ble ikke solgt, og i 1821 ble det lovfesta at leilendingsbønder kunne få forkjøpsrett til frikjøp av gårder som lå under kirka."<ref>Anne Tone Aanby, ''Fjære bygdebok. B. 2 : Håbbestad krets'', Fjære bygdeboknemnd 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011020908043}}</ref></blockquote> | <blockquote>Det er grunn til a tro at bøndene på Konnestad var førnøyd med de leieforholda de hadde under prestegården. Dette kom til overflata da det gikk rykter om at kirkegodset skulle selges i 1766. I Fjære gjaldt dette gårdene Konnestad, parter i Lia, Ytre Bie og Fjæremoen. Bøndene følte seg utrygge og samla seg. På [[Fjære prestegård|prestegården i Fjære]] fikk de [[Jens Pharo|sogneprest Pharo]] til a formulere et brev der det gikk fram at ryktene hadde ført til «Forferdelse og Bedrøvelse», da de hadde lite håp om høyeste bud. «Hvad Suk oc Klage vilde det ikke foraarsage naar 3 å 4 fattige Familier skulde vige for Officier oc hans Familiee. Suk oc Klage som ikke vilde blive de naadige Herrer gavnlig.» Gårdene ble ikke solgt, og i 1821 ble det lovfesta at leilendingsbønder kunne få forkjøpsrett til frikjøp av gårder som lå under kirka."<ref>Anne Tone Aanby, ''Fjære bygdebok. B. 2 : Håbbestad krets'', Fjære bygdeboknemnd 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011020908043}}</ref></blockquote> | ||
Fjæremoen og [[Rosholt (Fjære gnr. 10)|Rosholt]] er omtalt som enkesete for [[Fjære kirke]]. Disse grådene ble solgt i 1847.<ref>Boka om Fjære kirke, 1940</ref> | Fjæremoen og [[Rosholt (Fjære gnr. 10)|Rosholt]] er omtalt som enkesete for [[Fjære kirke]]. Disse grådene ble solgt i 1847.<ref>Boka om Fjære kirke, 1940</ref> | ||