Skribenter
18 139
redigeringer
→Om Fjæremoen
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Om Fjæremoen == | == Om Fjæremoen == | ||
=== Gårdsnavnet === | |||
O. Rygh har funnet tidlig bruk av gårdsnavnet: | O. Rygh har funnet tidlig bruk av gårdsnavnet: | ||
*Fierdemoen (1670) | *Fierdemoen (1670) | ||
*Fiæremon (1723) | *Fiæremon (1723) | ||
=== Eiere === | |||
'''Uro om eierskapet''': I Hånbbestadboka skriver [[Anne Tone Aanby]]: "Det er grunn til a tro at bøndene på Konnestad var fornøyd med de leieforholda de hadde under prestegården. Dette kom til overflata da det gikk rykter om at kirkegodset skulle selges i 1766. I Fjære gjaldt dette gårdene Konnestad, parter i Lia, Ytre Bie og '''Fjæremoen'''. Bøndene folte seg utrygge og samla seg. På prestegården i Fjære fikk de sogneprest Pharo til a formulere et brev der det gikk fram at ryktene hadde ført til «Forferdelse og Bedrøvelse», da de hadde lite håp om høyeste bud. «Hvad Suk oc Klage vilde det ikke foraarsage naar 3 å 4 fattige Familier skulde vige for Officier oc hans Familiee. Suk oc Klage som ikke vilde blive de naadige Herrer gavnlig.» Gårdene ble ikke solgt, og i 1821 ble det lovfesta at leilendingsbønder kunne få forkjøpsrett til frikjøp av gårder som lå under kirka." | |||
Fjæremoen og Rosholt er omtalt som enkesete for [[Fjære kirke]]. Disse grådene ble solgt i 1847.<ref>Boka om Fjære kirke, 1940</ref> | Fjæremoen og Rosholt er omtalt som enkesete for [[Fjære kirke]]. Disse grådene ble solgt i 1847.<ref>Boka om Fjære kirke, 1940</ref> | ||