Fjærvoll Samvirkelag
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Fjærvoll Samvirkelag – en kooperativ historie over 40 år. På vestsiden av Langøya i Bø kommune i Nordland. Laget ble startet i 1945 og ble avviklet i 1986. Like etter annen verdenskrig ble det startet en rekke samvirkelag i Bø Kommune.Skagen, Fjærvoll, Snarset. Jørgen fjorden. Sund og Haugen, Eidet og Straume Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale. Men det var i denne tiden en sterk oppblomstring av de sosialdemokratiske ideer.. Ambisjonsnivået blir klart for oss gjennom Prologen skrevet av Sigurd Blix til årsmøtet i 1948
Prolog til årsmøtet i Fjærvoll samvirkelag
På Fjærvoll skole lørdag 19,juni 1948
Vær hilset , brødre i samvirkelaget fra kaffe og sukker til epler og pærer
som trofast har støttet oss alle dager. Kun det beste i alle bransjer føres.
Velkommen til møtet, til drøfting og planer På kundenes ønsker og klager høres.
og tiltak som gir oss styrke og baner Real behandling og billige priser
veien for framtidig trivsel for laget. ved salg av hvetemel drops og griser
Vi mennesker har så ofte lett for å klage Og får vi den rette start og tilslutning
Når tingene slumper å gå litt på skakke så har vi fattet den store beslutning
og mister mot når det bær opp mot bakke. å opprette nødvendige filialer
Men Rom ble ikke bygd på en eneste dag i nye flotte lokaler
slik også med Fjærvoll Samvirkelag På Gimstad, Leite og nordst i Føre
Men skulle noen bli litt utålmodig om så Fjærvoll skal bli en eneste røre.
Og synes at enkelte ting er snodig Vi skal løfte handelen opp av skitten
I det som har med laget å gjøre, så kunden er den som beholder profitten
så la dere ikke av dette berøre Til slutt en honør til lagets styre
men husk på førstnevnte ordspråk og vent som den hele tid har hatt sin fulle hyre
så skal du se at det ordner seg pent med å lose skuta i sikker havn.
Og er det noe som trykker ditt hjerte Med gullskrift skal skrives deres navn
så gå ikke dær og bær på din smerte i samvirkelagets festprokoll
men kom til Per Johnsen med sorga di De fikk ram på privatkapitalisten troll
og belønning får du i korga di
Han har alt hva hjertet begjærer
Sigurd Blix
Det vites ikke hvor mange medlemmer som var med å starte Fjærvoll Samvirkelag, men tidligere bestyrer Alf Hansen forteller at medlemstallet i den lange tiden har var bestyrer lå på ca 70 personer. Kjell T. Pedersen husker de første varene som ankom. Disse ble fordelt på medlemmene og det forgikk i huset til Olav Reiertsen i Føre. Den første butikken ble etablert i huset til Karl Robertsen på Fjørvoll i 1946 og i 1947 kunne laget flytte butikken til egne lokaler oppført av en tyskebrakke. Her hadde butikken tilhold til de i 1956 kunne flytte inne i nytt bygg med bestyrerleilighet på toppen.
Nybygget etter siste utbygging i 1978 (foto Finn Myrvang) Denne ble senere noe ombygget. (Nå er det et etterisoleringsfirma som har tilhold i bygget. Den første bestyrer var Per Johnsen og etter han Sigmund Andersen fram til 1953 da Alf Hansen overtok. Han var bestyrer helt til 1979 da Kjell Dagfinn Johnsen overtok. Fra 1983 til 1986 da laget ble avviklet var Edna Sannes bestyrer. Det gikk ikke særlig bra med driften de første årene, og Alf Hansen forteller at da han ble forespurt av daværende styreformann Sigmund Fjærvoll om å overta bestyrerjobben, så ble han advart av distriktsrevisjonen i NKL Bodø. Laget var på såkalt stopplista hos NKL og det var vanskelig å skaffe varer. Men Alf fikk orden på driften ganske fort, og det ble overskudd allerede første året etter han overtok ansvaret. Omsetningen var de første årene ca. 150-200.000.- kr. Omsetningen steg jevnt og trutt og var like før laget ble avviklet på ca 3. mill kroner pr. år. Varesortimentet var ganske brett. Lagets medlemmer måtte få dekket det meste av sine behov i laget. Dette betydde at det i tillegg til matvarer også ble omsatt jernvarer, manufaktur, glass og stentøy. Det handlet å bla. om sirup i tønne., Det var ikke like enkelt å få den over på små glass til kundene, spesielt på vinterstid. Parafin til lamper, taklakk på fat, terpentin og white-spirit på dunker
Og maling, sinkhvitt og titanhvitt samt rødmaling til fjøser og brekkfarger i løs vekt var også en del av sortimentet. Like etter krigen var det mangel på det meste. Slik at tommemballasje, som tomme margarinkasser dunker og fat var etterspurt vare. Det å hente nok at det ble store diskusjoner om hvem som var blitt lovet emballasjen etter at innholdet var solgt. I en periode tok laget imot ull fra medlemmene. Ulla ble sendt til Rach Tellefsen i Harstad, og oppgjøret ble utbetalt gjennom Samvirkelaget. Medlemmene kunne også få handlet på kreditt på samvirkelaget for et beløp som ble antatt å være verdien av innlevert ull. Til helgene ble det av og til kjøpt inn hele slakt av sau, gris eller kalv fra medlemmene. Kjøttet ble partert og solgt ut i smått til kundene. Det var ingen enkel oppgave å få slik handel til å bli lønnsom. Til landbruket ble det omsatt formel, kunstgjødsel, staur til hesjer og gjerder samt streng og nettgjerder. På bestilling kunne det meste skaffes, f,eks. Elektriske komfyrer og vaskemaskiner, sykler og mopeder. Da TV gjorde sitt inntog i Bø, solgte også Samvirkelaget det. Bestyrer Hansen dro rundt og monterte antenner og hjalp folk med å stille inn apparatene. Også mindre enkle reparasjoner ble foretatt Å selge ukeblad var ingen selvfølge. Den gangen måtte butikken være godkjent selger av Bladcentralen for å kunne gjøre det. For ikke å få for høy retur av usolgte blader abonnerte de fleste på et eller flere blad. I tillegg ble det kjøpt inn et mindre antall som ble solgt til ikke abonnenter I 1959 kjøpte laget inn et lite fryseri fra Søberg. Dette ble bygd om til frysebokser og leid ut til medlemmene. Dette var i bruk helt fram til 1978. Samtidig ble det gamle lagret revet og ny butikk bygd i stedet. Da nybygget i 1956 sto ferdig kostet det kr. 40.000,- inklusive bestyrerboligen, mens nybygget i 1978 kostet kr. 94.000,- for bare butikken. . Årsmøtene i laget kunne av og til være en langdryg affære, med heftige diskusjoner om lagets drift siste år og om framtidige oppgaver. Men møtene ble alltid ferdig til den sosiale delen av møtet som ble avsluttet med servering, helst et varmt måltid. Det var også vanlig at medlemmene fikk en liten ting i julegave fra laget. Det kunne være en spekefjøl en brødkniv et handkle, salt og pepperbøsser.
Samvirkelaget var også utleveringssted for posten. Landpostbudet leverte posten til beboerne i kretsen på samvirkelaget. Her kunne beboeren hente sin post. Det var også mulig å levere inn brev og kort som skulle sendes.
Det var som nevnt mange samvirkelag i Bø på tiden etter annen verdenskrig, men de utgjorde enkeltvis ingen innkjøpsmakt. Men bestyrer ne var kloke og skjønte at dersom de samlet sine innkjøp så kunne de oppnå bedre innkjøpsbetingelser. De gjorde det på den måten at et lag kjøpte inn f.eks. desserter og sauser, et annet vaskemiddel en tredje staur og netting, og så delte de kvantumet mellom seg.
Fjærvoll Samvirkelags historie ble bare 40 år.
Dettes skyldes flere forhold. Innbyggertallet i kommunen er blitt halvert, kommunikasjonen er blitt bedre og sentralisering av funksjoner i samfunnet generelt, samt at kravet til omsetning pr.butikk for å få lønnsom drift økte betydelig.
Referanser. Samtale med Alf Hansen, Kjell Dagfinn Johnsen og Edna Sannes
Kjell T. Pedersen, egne opplevelser som betjent i laget fra 1956-59.
Bøfjerding 1982 1983
Bestyrere. Per Johnsen 1946-1948
Sigmund Andersen 1948-1953
Ketil Klausen (vikar en kort periode)
Søren Rasmussen (vikar en kort periode)
Alf Hansen 1953 - 1980
Kjell Dagfinn Johnsen 1980 -1983
Edna Sannes 1983-86
Styreledere.
Sigmunn Fjærvoll fra starten til 1967. Helge Martinussen Ottar Nymo