Flåmsbana: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150317 00165 NB MIT FNR 02722.jpg|Flåmsbana går i krevjande terreng, og det tok nær eitt år per kilometer å byggje bana.|Ukjend / Nasjonalbiblioteket.}}
{{thumb|Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150317 00165 NB MIT FNR 02722.jpg|Flåmsbana går i krevjande terreng, og det tok nær eitt år per kilometer å byggje bana.|Ukjend / Nasjonalbiblioteket.}}
{{thumb|Flåmsbana lok.JPG|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.|Arnfinn Kjelland|2012}}
{{thumb|Flåmsbana vogn.JPG|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.|Arnfinn Kjelland|2012}}
{{thumb|Flåmsbana vogn.JPG|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.|Arnfinn Kjelland|2012}}
'''[[Flåmsbana]]''' er ei sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon|Myrdal]] og [[Flåm stasjon|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Sogn og Fjordane]], og ved sida av [[Upsete stasjon|Upsete]] på Bergensbanen er stasjonane på Flåmsbana dei einaste i fylket.
'''[[Flåmsbana]]''' er ei sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon|Myrdal]] og [[Flåm stasjon|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Sogn og Fjordane]], og ved sida av [[Upsete stasjon|Upsete]] på Bergensbanen er stasjonane på Flåmsbana dei einaste i fylket.
Linje 13: Linje 14:
Anleggarbeidet starta i 1923 og var ikkje ferdig før i 1947. Leiar for anlegget var [[Peder Bernhard Kristiansen Lahlum]], som på same tid hadde ansvaret for [[Hardangerbana]]. Den store utfordringa var tunnelane, som det er heile tjue av på strekninga. Meir enn ein fjerdepart av strekninga går i tunnel. Atten av dei vart drevne for hand, og det tok ein månad å kome ein meter inn i fjellet. Dei to siste, [[Nåli tunnel]] og [[Vatnahalsen tunnel]], vart drevne med maskinboring. Det er fleire vendetunnellar, og nedafor Myrdal stasjon er det spor i fem «etasjar» for å minimere stigninga. Det er òg tunnelar under [[Flåmselvi]] på dei tre stadene der bana kryssar elva. Arbeidarane verka under farlege og harde kår. I starten måtte dei fleire stader firast i tau ned fjellsida.  
Anleggarbeidet starta i 1923 og var ikkje ferdig før i 1947. Leiar for anlegget var [[Peder Bernhard Kristiansen Lahlum]], som på same tid hadde ansvaret for [[Hardangerbana]]. Den store utfordringa var tunnelane, som det er heile tjue av på strekninga. Meir enn ein fjerdepart av strekninga går i tunnel. Atten av dei vart drevne for hand, og det tok ein månad å kome ein meter inn i fjellet. Dei to siste, [[Nåli tunnel]] og [[Vatnahalsen tunnel]], vart drevne med maskinboring. Det er fleire vendetunnellar, og nedafor Myrdal stasjon er det spor i fem «etasjar» for å minimere stigninga. Det er òg tunnelar under [[Flåmselvi]] på dei tre stadene der bana kryssar elva. Arbeidarane verka under farlege og harde kår. I starten måtte dei fleire stader firast i tau ned fjellsida.  


I april 1940 var jernbanen kome langt, men var ikkje klar for opning. For å hindre den tyske framrykkinga måtte ein sprenge [[Blomheller-tunnelen]]. Etter at krighandlingane var over starta arbeidet opp att. Tyskarane ville ha bana i drift, og i august 1940 kunne ein kjøre med damplokomotiv der. Den 10. februar 1941 åpna Flåmsbana for persontrafikk med dampdrift. I oktober 1944 vart bana så elektrifisert, med kraft frå [[Kjosfoss kraftverk]].  
I april 1940 var jernbanen kome langt, men ikkje klar for opning. For å hindre den tyske framrykkinga måtte ein sprenge [[Blomheller-tunnelen]]. Etter at krighandlingane var over starta arbeidet opp att. Tyskarane ville ha bana i drift, og i august 1940 kunne ein kjøre med damplokomotiv der. Den 10. februar 1941 åpna Flåmsbana for persontrafikk med dampdrift. I oktober 1944 vart bana så elektrifisert, med kraft frå [[Kjosfoss kraftverk]].  


Etter krigen tok det tid før ein kunne få i gang normal drift. Ein grunn til det var at [[Per Kures fabrikker]], som leverte materiell til [[NSB]], var blitt aprengt av [[Osvald-gruppa]].
Etter krigen tok det tid før ein kunne få i gang normal drift. Ein grunn til det var at [[Per Kures fabrikker]], som leverte materiell til [[NSB]], var blitt aprengt av [[Osvald-gruppa]].
Linje 65: Linje 66:
|[[Berekvam stasjon|Berekvam]]
|[[Berekvam stasjon|Berekvam]]
|9,69
|9,69
|345
|343
|1940
|1940
|
|

Navigasjonsmeny