Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
tillegg og kilder
m (legger inn lenke) |
(tillegg og kilder) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
{{thumb|2608 bakstehelle.jpg|align=left|Takke (bakstehelle, bakstehylle) til steking av flatbrød.|Olve Utne}} | {{thumb|2608 bakstehelle.jpg|align=left|Takke (bakstehelle, bakstehylle) til steking av flatbrød.|Olve Utne}} | ||
{{thumb|Korni (Vestfold Flatbrødfabrik) Barkåker 2012.jpg|Korni flatbrød ble produsert på Barkåker i Vestfold fra 1919 til 2013.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | {{thumb|Korni (Vestfold Flatbrødfabrik) Barkåker 2012.jpg|Korni flatbrød ble produsert på Barkåker i Vestfold fra 1919 til 2013.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
| Linje 12: | Linje 11: | ||
I [[Sverige]] svarer som hovedregel de harde variantene av [[tunnbröd]] til norsk flatbrød. I [[jødedommen]] brukes flatbrød, som der kalles maṣṣá, som usyret brød til [[pesaḥ]] (jødisk påske) — til dels i tynn og hard form som svarer til norsk flatbrød, og til dels i litt tykkere form som kan være hard og sprø eller myk omtrent som øvrig levantinsk [[laffe]]. | I [[Sverige]] svarer som hovedregel de harde variantene av [[tunnbröd]] til norsk flatbrød. I [[jødedommen]] brukes flatbrød, som der kalles maṣṣá, som usyret brød til [[pesaḥ]] (jødisk påske) — til dels i tynn og hard form som svarer til norsk flatbrød, og til dels i litt tykkere form som kan være hard og sprø eller myk omtrent som øvrig levantinsk [[laffe]]. | ||
==Hverdagsbrødet== | |||
I eldre tid var det det ugjærete flatbrødet som var hverdagsbrødet i Norge. I mange norske dialekter er det fremdeles slik at ordet ''brød'' betegner flatbrød, mens ovnsbakt, gjæret brød har andre navn, som ''kake'' eller ''stump''. Flatbrød har lang holdbarhet hvis det lagres tørt, og det var vanlig å bake store mengder om gangen, ofte i samarbeid med naboer. | |||
Blant de tidligste kildene til norsk flatbrødbakst er [[Peder Clausson Friis]], som i verket Noriges oc Omliggende Øers sandfærdige Beskriffeluelse beskriver hvor viktig flatbrødet var på norske bygder: | |||
{{sitat|Icke skimler eller mulner heller Flatbrød, som en Part andet Brød giør, men jo længer det giemmis, jo bedre det smager, og duer at forvare udi 15 eller 20 Aar, ja udi 40 Aar, dog naar det bliffuer saa gammelt at der kommer Mider i, bliffuer det beeskt.<ref> Sitert i Eidnes 1971, side 214</ref>}} | |||
Tidlig på [[1900-tallet]] begynte man med industriell produksjon av flatbrød. I dag er mye av flatbrødet som selges i norske butikker produsert i [[Finland]] eller [[Sverige]]. Man har også begynt å produsere «hjemmelaget» flatbrød, som selges i tradisjonelle leiver med varierende tykkelse og buklete overflate, i motsetning til det vanlige kommersielle flatbrødet som er helt flatt og i firkantede stykker. | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | |||
* Andersen, Ingrid 1964. ''Gammel norsk bondekost. Brød til hverdags og festbruk''. Tønsberg aktietrykkeri. | |||
* Eidnes, Asbjørn 1971. Nordnorsk mat. ''Håløygminne. Hefte 4 1971''. Hålogaland Historielag. | |||
[[Kategori:Brød]] | [[Kategori:Brød]] | ||