Skribenter
87 027
redigeringer
(infoboks) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| ryddet = | | ryddet = [[Eldre jernalder]] | ||
| utskilt = | | utskilt = | ||
| sted = | | sted = | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| areal = | | areal = | ||
| bruk = | | bruk = 4 bruk | ||
| type = [[Matrikkelgård]] | | type = [[Matrikkelgård]] | ||
| gateadr = [[Dæliveien (Bærum)|Dæliveien]] 133 | | gateadr = [[Dæliveien (Bærum)|Dæliveien]] 133 | ||
Linje 24: | Linje 24: | ||
'''[[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 4. Den har adresse [[Dæliveien (Bærum)|Dæliveien]] 133 i Østre Bærum. | '''[[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 4. Den har adresse [[Dæliveien (Bærum)|Dæliveien]] 133 i Østre Bærum. | ||
Gårdsnavnet kommer trolig fra «fleskheim», i positiv og rosende forstand. I [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca [[1390]] oppført som ''Flæskeimi'', og tilhørte i [[1400]] [[Oslo bispedømme|bispestolen i Oslo]] og i [[1692]] Kristiania sogneprests canoni. | Gården ble bostatt i [[eldre jernalder]], men lå øde i [[senmiddelalderen]], etter [[Svartedauden]]. | ||
Gårdsnavnet kommer trolig fra «fleskheim», i positiv og rosende forstand. I [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca [[1390]] oppført som ''Flæskeimi'', og tilhørte i [[1400]] [[Oslo bispedømme|bispestolen i Oslo]] og i [[1692]] Kristiania sogneprests canoni som [[kirkegods]]. Den var en [[halvgård]]. Gården var i kirkelig eie helt fram til 1825 da den ble solgt til brukeren Karl Hansen for 800 [[speciedaler]] og en årlig avgift til Kristiania stiftsprost. | |||
Gården har hatt flere [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovner]] og leverte 23 tonn kalk til [[Akershus festning]] i 1601–02. En av de første industriovner var i produksjon her på 1880-tallet. I området er det anlagt en kalksti – og en kultursti rundt [[Dælivannet]]. Ved jordet ''Langenga'' er det påvist en gravhaug. I 1826 ble gården matrikulert med 90 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 8 sauer, samt kalkberg. Jordbrukstellingen i 1939 viser 100 dekar innmark og 250 dekar skog, samt en besetning på 2 hester, 13 storfe, 15 sauer og 2 griser. | Gården har hatt flere [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovner]] og leverte 23 tonn kalk til [[Akershus festning]] i 1601–02. En av de første industriovner var i produksjon her på 1880-tallet. I området er det anlagt en kalksti – og en kultursti rundt [[Dælivannet]]. Ved jordet ''Langenga'' er det påvist en gravhaug. I 1826 ble gården matrikulert med 90 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 8 sauer, samt kalkberg. Jordbrukstellingen i 1939 viser 100 dekar innmark og 250 dekar skog, samt en besetning på 2 hester, 13 storfe, 15 sauer og 2 griser. | ||
{{thumb|Seljefloyten 1889 Chr Skredsvig.jpg|''Idyll''. Gutten med seljefløyten. Maleri fra [[1889]] av Chr. Skredsvig. Bildet er malt ved [[Dælivannet]] mens Skredsvig bodde på Fleskum.}} | {{thumb|Seljefloyten 1889 Chr Skredsvig.jpg|''Idyll''. Gutten med seljefløyten. Maleri fra [[1889]] av Chr. Skredsvig. Bildet er malt ved [[Dælivannet]] mens Skredsvig bodde på Fleskum.}} | ||
Det har vært en rekke eierskifter på Fleskum. I 1891 ble den solgt fra murmester Ferdinand Unger (bygget blant annet [[Østre Aker kirke]]) til grosserer [[Fritjof Plahte]] i datteren Margrethes (Maggies) navn. Hun var gift med maleren [[Christian Skredsvig]]. Ekteparet var vertskap for den kjente malerkolonien på Fleskum sommeren 1886. De andre malerne var [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]] og [[Erik Werenskiold]]. Maggie Plahte ble senere gift med minister [[Michael Strøm Lie (1862–1934)|Michael S. Lie]], sønn av forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]]. Fleskum har de siste tiår vært i familien Lehmkuhls eie. | |||
Ved Dælivann er det et kulturminneskilt der Christian Skredsvig trolig malte sitt berømte bilde «Seljefløyten»; skiltet ble avduket av ordfører [[Odd Reinsfelt]] 3. mai 2000. | Ved Dælivann er det et kulturminneskilt der Christian Skredsvig trolig malte sitt berømte bilde «Seljefløyten»; skiltet ble avduket av ordfører [[Odd Reinsfelt]] 3. mai 2000. |