Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 39: Linje 39:


===Boligforhold===
===Boligforhold===
Flyktningene som kom til Norge gjennom KFUK ble plassert i studenthybler eller privat hos familier. Flyktningene som kom hit med hjelp av det offentlige uttaksstyret ble i første omgang plassert på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen gård]] på [[Vøyenenga (Bærum)|Vøyenenga]] i Bærum, Frambu, Skjeggelia, i fjernhjelpeleirer i Agder, Telemark, Buskerud og Rogaland, og [[Hedmarkstoppen]] ved Hamar.
Flyktningene som kom til Norge gjennom KFUK ble plassert i studenthybler eller privat hos familier. Flyktningene som kom hit med hjelp av det offentlige uttaksstyret ble i første omgang plassert på det nylig nedlagte [[Wøyen guttehjem]] på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen gård]] på [[Vøyenenga (Bærum)|Vøyenenga]] i Bærum, Frambu, Skjeggelia, i fjernhjelpeleirer i Agder, Telemark, Buskerud og Rogaland, og [[Hedmarkstoppen]] ved Hamar.


De fleste ungarerne som kom til Norge kom fra Budapest. Disse ønsket derfor å bo i storbyer, helst Oslo. I Oslo var det boligmangel og bare 12% av ungarerne fikk bolig og arbeid i hovedstaden. 11% bosatte seg i andre større byer som Bergen, Trondheim og Kristiansand. Flertallet ble plassert på småsteder og i mindre byer. Det hendte at kvinner fikk bolig mange mil fra den byen mannen fikk arbeid i. Dette syntes mange ungarere var problematisk, de likte ikke å bli plassert på landsbygda der de følte seg isolert og ensomme. På den annen side gjorde denne ordningen at de lettere ble integrert i det norske samfunnet.
De fleste ungarerne som kom til Norge kom fra Budapest. Disse ønsket derfor å bo i storbyer, helst Oslo. I Oslo var det boligmangel og bare 12% av ungarerne fikk bolig og arbeid i hovedstaden. 11% bosatte seg i andre større byer som Bergen, Trondheim og Kristiansand. Flertallet ble plassert på småsteder og i mindre byer. Det hendte at kvinner fikk bolig mange mil fra den byen mannen fikk arbeid i. Dette syntes mange ungarere var problematisk, de likte ikke å bli plassert på landsbygda der de følte seg isolert og ensomme. På den annen side gjorde denne ordningen at de lettere ble integrert i det norske samfunnet.
Skribenter
87 027

redigeringer