Folketellingen 1910: Forskjell mellom sideversjoner

m
fikset ortografi
(Litt rydding)
m (fikset ortografi)
Linje 16: Linje 16:
Tellingen i 1910 var den første hvor man ba folk om å oppgi statsborgerskap. Formålet med dette var å beregne hvor stor andel av befolkningen som var av «fremmed race». Det viste seg å være omkring 41 000 utenlandske borgere i riket, hvorav hele 75% var svensker. [[Smaalenenes amt]] og [[Oslo|Kristiania]] hadde flest utlendinger.
Tellingen i 1910 var den første hvor man ba folk om å oppgi statsborgerskap. Formålet med dette var å beregne hvor stor andel av befolkningen som var av «fremmed race». Det viste seg å være omkring 41 000 utenlandske borgere i riket, hvorav hele 75% var svensker. [[Smaalenenes amt]] og [[Oslo|Kristiania]] hadde flest utlendinger.


Det forskerne var mest opptatt av var imidlertid ikke statsborgerskap, men rasemessig tilhørighet. Drøyt 56 000 mennesker i tellingen var født utenfor Norge, noe som var en nedgang på 13% fra [[Folketellingen 1900|forrige telling]]. Størsteparten av nedgangen skyldes at det bodde 11 000 færre svensker i Norge, noe som kan ha sammenheng med [[unionsoppløsningen]] som fant sted i [[1905]], midtveis mellom de to tellingene. Det ser ut til at statistikerne ikke regnet svenskene som fremmede, unionsoppløsningen til tross, i den grad de så på [[kvener]], [[sammer]] og utlendinger som kom mer langveis fra som fremmedelementer. Man fjernet personer man antok var av «norsk rase» selv om de var født i utlandet; dette gjaldt spesielt barn av hjemvendte norsk-amerikanere. Konklusjonen ble at høyst 4% av befolkningen var av «fremmed race», hvorav størsteparten var svensker og dansker.
Det forskerne var mest opptatt av var imidlertid ikke statsborgerskap, men rasemessig tilhørighet. Drøyt 56 000 mennesker i tellingen var født utenfor Norge, noe som var en nedgang på 13% fra [[Folketellingen 1900|forrige telling]]. Størsteparten av nedgangen skyldes at det bodde 11 000 færre svensker i Norge, noe som kan ha sammenheng med [[unionsoppløsningen]] som fant sted i [[1905]], midtveis mellom de to tellingene. Det ser ut til at statistikerne ikke regnet svenskene som fremmede, unionsoppløsningen til tross, i den grad de så på [[kvener]], [[samer]] og utlendinger som kom mer langveis fra som fremmedelementer. Man fjernet personer man antok var av «norsk rase» selv om de var født i utlandet; dette gjaldt spesielt barn av hjemvendte norsk-amerikanere. Konklusjonen ble at høyst 4% av befolkningen var av «fremmed race», hvorav størsteparten var svensker og dansker.


Tellingen av hjemvendte norsk-amerikanere var også noe nytt. De ble bedt om å oppgi bosted før utvandringen, bosted og jobb i USA og dato for ut- og innreise. 19 323 hjemvendte ble registrert, med størst grupper i [[Lister og Mandals amt]] og [[Stavanger amt]].  
Tellingen av hjemvendte norsk-amerikanere var også noe nytt. De ble bedt om å oppgi bosted før utvandringen, bosted og jobb i USA og dato for ut- og innreise. 19 323 hjemvendte ble registrert, med størst grupper i [[Lister og Mandals amt]] og [[Stavanger amt]].  
8

redigeringer