291 440
redigeringer
Folketellingen 1910: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Litt rydding) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Tellingen i 1910 var den første hvor man ba folk om å oppgi statsborgerskap. Formålet med dette var å beregne hvor stor andel av befolkningen som var av «fremmed race». Det viste seg å være omkring 41 000 utenlandske borgere i riket, hvorav hele 75% var svensker. [[Smaalenenes amt]] og [[Oslo|Kristiania]] hadde flest utlendinger. | Tellingen i 1910 var den første hvor man ba folk om å oppgi statsborgerskap. Formålet med dette var å beregne hvor stor andel av befolkningen som var av «fremmed race». Det viste seg å være omkring 41 000 utenlandske borgere i riket, hvorav hele 75% var svensker. [[Smaalenenes amt]] og [[Oslo|Kristiania]] hadde flest utlendinger. | ||
Det forskerne var mest opptatt av var imidlertid ikke statsborgerskap, men rasemessig tilhørighet. Drøyt 56 000 mennesker i tellingen var født utenfor Norge, noe som var en nedgang på 13% fra [[Folketellingen 1900|forrige telling]]. Størsteparten av nedgangen skyldes at det bodde 11 000 færre svensker i Norge, noe som kan ha sammenheng med [[unionsoppløsningen]] som fant sted i [[1905]], midtveis mellom de to tellingene. Det ser ut til at statistikerne ikke regnet svenskene som fremmede, unionsoppløsningen til tross, i den grad de så på [[kvener]], [[ | Det forskerne var mest opptatt av var imidlertid ikke statsborgerskap, men rasemessig tilhørighet. Drøyt 56 000 mennesker i tellingen var født utenfor Norge, noe som var en nedgang på 13% fra [[Folketellingen 1900|forrige telling]]. Størsteparten av nedgangen skyldes at det bodde 11 000 færre svensker i Norge, noe som kan ha sammenheng med [[unionsoppløsningen]] som fant sted i [[1905]], midtveis mellom de to tellingene. Det ser ut til at statistikerne ikke regnet svenskene som fremmede, unionsoppløsningen til tross, i den grad de så på [[kvener]], [[samer]] og utlendinger som kom mer langveis fra som fremmedelementer. Man fjernet personer man antok var av «norsk rase» selv om de var født i utlandet; dette gjaldt spesielt barn av hjemvendte norsk-amerikanere. Konklusjonen ble at høyst 4% av befolkningen var av «fremmed race», hvorav størsteparten var svensker og dansker. | ||
Tellingen av hjemvendte norsk-amerikanere var også noe nytt. De ble bedt om å oppgi bosted før utvandringen, bosted og jobb i USA og dato for ut- og innreise. 19 323 hjemvendte ble registrert, med størst grupper i [[Lister og Mandals amt]] og [[Stavanger amt]]. | Tellingen av hjemvendte norsk-amerikanere var også noe nytt. De ble bedt om å oppgi bosted før utvandringen, bosted og jobb i USA og dato for ut- og innreise. 19 323 hjemvendte ble registrert, med størst grupper i [[Lister og Mandals amt]] og [[Stavanger amt]]. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Når man omtalt folks livsstilling var fokuset på hva man beskjeftiget seg med, hvordan man fikk sin inntekt. Det ble presisert i publikasjonen at man ikke målte stand og tittel, men kun hvordan folk hadde sitt levebrød. Nærmere 270 000 kvinner var i lønnet arbeid i 1910, hvorav 11 684 var under 15 år. Med begge kjønn var nærmere 25 000 barn i lønnet arbeid, men mer enn 10 000 var knyttet til foreldrenes arbeid. Antallet barn som jobbet utenfor hjemmet hadde gått ned i nesten alle næringer siden 1900. | Når man omtalt folks livsstilling var fokuset på hva man beskjeftiget seg med, hvordan man fikk sin inntekt. Det ble presisert i publikasjonen at man ikke målte stand og tittel, men kun hvordan folk hadde sitt levebrød. Nærmere 270 000 kvinner var i lønnet arbeid i 1910, hvorav 11 684 var under 15 år. Med begge kjønn var nærmere 25 000 barn i lønnet arbeid, men mer enn 10 000 var knyttet til foreldrenes arbeid. Antallet barn som jobbet utenfor hjemmet hadde gått ned i nesten alle næringer siden 1900. | ||
== Bruk i lokal- og slektshistorie == | |||
Det er noen spesielle utfordringer knytta til denne folketellinga, i tillegg til de som gjelder alle folketellinger. Dette er noen av de viktigste tingene å være klar over: | |||
* Dette er første gang alle får oppgitt fødselsdato. I tellinga fra 1900 gjaldt dette bare de aller yngste. Det er mange feil i fødselsdatoene, slik at det ofte ikke vil være samsvar mellom dåpsoppføringer og folketelling. Man må derfor ofte søke mindre spesifikt for å finne en person. Som en generell regler er datoen mindre sikker jo eldre personen er, men det er selvsagt unntak fra dette. | |||
* Bruken av patroym var på hell i store deler av landet, men det er fortsatt ikke forutsigbart hva folk oppga. | |||
* Navn skrives fortsatt på forskjelllige måter. | |||
* I denne tellinga var det vanlig at man selv fylte ut skjema, og det kan dermed være mye variasjon - dette må man ta hensyn til når man søker. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 38: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Folketellinger (omtale)|#1910]] | [[Kategori:Folketellinger (omtale)|#1910]] | ||
[[Kategori:1910]] | [[Kategori:1910]] | ||
{{Verktøyboden}} | |||