Forhistorien til Fevik bedehus: Forskjell mellom sideversjoner

Oppbyggelsesmøtene på [[Birketveit skole (Fjære)|Birketveit skole]] skapte grunnlaget for det som i dag er '''Fevik arbeidskirke''' og ildsjelene fortjener oppmerksomhet.

I Peter Svendsens historikk om Grimstad indremisjon<ref>Peter Svendsen 1968</ref> finner vi også spor av engasjement på Fevik. Emissær Østbye virket i distriktet. Ved avslutningen, i desember 1876, heter det: "Såvel i byen som på landet fant han stor begjærlighet etter å høre Guds ord. Og under sine husbesøk gjorde han mange gledelige erfaringer — der var ikke få sårede hjerter i byen, og på Trålum og Fevik stor åndelig bevægelse. Herren syntes å ha en stor gjerning fore."

Årene omkring parlamentarismens innføring i Norge var preget av rimelig steile fronter og heftig agitasjon fra begge sider. Både Høire og Venstre sendte sine talere landet rundt for å vinne oppslutning som sine synspunkter. Fevik var etter hvert blitt et sted med mye skipsbygging og økende folketall. Folket var politisk interessert og de politiske og religiøse bevegelser ville vinne dem for sitt gode budskap. [[Nils Hertzberg (1827-1911)|Nils Hertzberg]] (1827-1911), blant annet kjent som kirke og undervisningsminister, ble sendt på propagandatur i Nedenes. Og det første møtet var på Fevik i oktober 1885. Vi lar den poltiske delen ligge her, men Hertzberg samlet folk og holdt sitt foredrag i (eller på?) det lokalet bedehusfolket hadde brukt.

Dagbladet omtaler Hertzbergs foredrag og påfølgende debatt. Men i skildringen, signert "Nedenæs, 6te Oktober.  X.", får vi også en interessant skildring av møtelokalet. Og vi får anta at lokalet kunne oppfattes slik også når favikfolk var samlet der til oppbyggelse noe tidligere.