Skribenter
18 139
redigeringer
Forhistorien til Fevik bedehus (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 08:18
, 23. aug. 2023→Spanteplanet - en skildring fra 1885
| (34 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
I 1882 ble [[Fevik bedehus]] innviet. Nesten 100 år senere ble [[Fevik arbeidskirke]] bygget. Den fikk senere navnet [[Fevik kirke]]. I en serie artikler forteller vi her historien om de mennesker og krefter som ønsket å bygge, drive og utvikle disse institusjonene. Men allerede før det første bedehuset stod klart, var ildsjelene i gang. | |||
== 1875: - Knudsen var relgiøst interiseret.... == | == 1875: - Knudsen var relgiøst interiseret.... == | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Det er Theodor Terjesen som skriver dette i en redegjørelse fra 1930. Terjesens redegjørelse er ført inn (av ham selv) i den eldste tilgjengelige protokollen for '''Fevik bedehus''' (Bedehuset Betel), fra ca 1930. | Det er Theodor Terjesen som skriver dette i en redegjørelse fra 1930. Terjesens redegjørelse er ført inn (av ham selv) i den eldste tilgjengelige protokollen for '''Fevik bedehus''' (Bedehuset Betel), fra ca 1930. | ||
Oppbyggelsesmøtene på [[Birketveit skole (Fjære)|Birketveit skole]] skapte grunnlaget for det som i dag er '''Fevik | Oppbyggelsesmøtene på [[Birketveit skole (Fjære)|Birketveit skole]] skapte grunnlaget for det som i dag er '''[[Fevik kirke]]''' og ildsjelene fortjener oppmerksomhet. | ||
== Oppbyggelser på Birketveit skole == | == Oppbyggelser på Birketveit skole == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
[[Marton Leine]], en av Asbjørn Knutsen biografer, skildrer hvordan Knutsens livsholdning - med optimisme, godt humør og aktiv kristen innsats - vaklet. Dette førte ham inn i - og gjennom - en åndelig krise som gav ham et fornyet livssyn, som en tilgitt synder. Knutsen fant sin plass - skriver Leine - blant [[Haugianere]]. | [[Marton Leine]], en av Asbjørn Knutsen biografer, skildrer hvordan Knutsens livsholdning - med optimisme, godt humør og aktiv kristen innsats - vaklet. Dette førte ham inn i - og gjennom - en åndelig krise som gav ham et fornyet livssyn, som en tilgitt synder. Knutsen fant sin plass - skriver Leine - blant [[Haugianere]]. | ||
Denne personlige vekkelsen falt også sammen med sterke åndelige vinder i Norge. [[Konventikkelplakaten]] var opphevet, og lekfolk kunne nå samles til kristent fellesskap uten stedets prest. Flere predikanter reiste omkring, og Fevik fikk også besøk. Det er fortalt at [[Lars Oftedal]] fra Stavanger var her og en av stifterne til [[Den Evangelisk-Lutherske Frikirke]] - [[Paul Wettergren]] - var på Fevik. Også en av [[Misjonsforbundet]]s pionerer, [[Fredrik Franson]], skal ha besøkt flokken på Fevik. | Denne personlige vekkelsen falt også sammen med sterke åndelige vinder i Norge. [[Konventikkelplakaten]] var opphevet, og lekfolk kunne nå samles til kristent fellesskap uten stedets prest. Flere predikanter reiste omkring, og Fevik fikk også besøk. Det er fortalt at [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] fra Stavanger var her og en av stifterne til [[Den Evangelisk-Lutherske Frikirke]] - [[Paul Wettergren]] - var på Fevik. Også en av [[Misjonsforbundet]]s pionerer, [[Fredrik Franson]], skal ha besøkt flokken på Fevik. | ||
Det er sagt at Asbjørn Knutsen elsket sang. En kan vel da tenke seg at dette kunne sette sitt preg både på undervisning i skolestua og på fellesskapet ved oppbyggelsene. En tid i barndommen tenkte han visst på å bli prest, og buskapen den unge gjetergutten var betrodd fikk gjøre tjeneste som menighet mens den unge Asbjørn øvde. Det var vel ikke uventet at det falt naturlig for den modne Asbjørn Knutsen å forkynne Guds ord. | Det er sagt at Asbjørn Knutsen elsket sang. En kan vel da tenke seg at dette kunne sette sitt preg både på undervisning i skolestua og på fellesskapet ved oppbyggelsene. En tid i barndommen tenkte han visst på å bli prest, og buskapen den unge gjetergutten var betrodd fikk gjøre tjeneste som menighet mens den unge Asbjørn øvde. Det var vel ikke uventet at det falt naturlig for den modne Asbjørn Knutsen å forkynne Guds ord. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Oppbyggelsesmøtene på Birketveit skole begynte i skolens største klasseværelse. Siden benyttet man et gymnastikkværelse som ble innredet til forsamlingslokale. Møtene var søndag ettermiddag klokken 3. Folk møtte ivrig frem til disse samlingene. Skolerommet var ofte fullsatt og de måtte iblant bruke naborommet. | Oppbyggelsesmøtene på Birketveit skole begynte i skolens største klasseværelse. Siden benyttet man et gymnastikkværelse som ble innredet til forsamlingslokale. Møtene var søndag ettermiddag klokken 3. Folk møtte ivrig frem til disse samlingene. Skolerommet var ofte fullsatt og de måtte iblant bruke naborommet. | ||
== [[Oscar Ahnfeldt]] på Fevik? == | |||
I tradisjonen i det gamle [[Fevik bedehus]] ble det antydet at den svenske evangeliske sangeren [[Oscar Ahnfeldt]] besøkte Fevik i den tidligste tiden av bedehushistorien<ref>Ref Arne Austad</ref>. Foreløpig kan ikke dette bekreftes. Men Ahnfeldt var eksempelvis i Arendal i 1871<ref>VT 18/5/1871</ref>. Og han kan ha vært i aktivitet i distriktet omkring. Eller Fevikfolk kan ha oppsøkt ham i Arendal. Et sted heter det om [[Asbjørn Knutsen]]<ref>Jørgen Grave: "I fedrenes spor. Langesundsfjordens indremisjonsselskap gjennom 100 år", 1966</ref>: "Her (i [[Arendal]]) møtte han også den kjente svenske storsangeren Ahnfeldt. Knutsen kunne senere ikke glemme denne mannen og de sanginntrykk han fikk av ham tok han senere med seg inn i ungdomsskolen." | |||
<gallery> | |||
Fil:18710518 VT Oscar Ahnfeldt i Arendal.jpg|I mai 1871 var Oscar Ahnfeldt i Arendal. (Vestlandske tidende 18/5 1871) | |||
Fil:18710526 Correspondenten Melgaard Ahnfeldt.jpg|I mai 1871 annonserte J. Melgaard i Skien sangbøker av Oscar Ahnfeldt til salgs. (Correspondenten 26/5/1871) | |||
Fil:18821030 FVN Oscar Ahnfeldt død.jpg|Fædrelandsvennen i Kristiansand skriver relativt negativt om Oscar Ahnfeldt ved hans død i 1882. (Fædrelandsvennen 30/10 1882) | |||
</gallery> | |||
Svensk wikipedia har en biografisk artikkel om Ahnfeldt.[https://sv.wikipedia.org/wiki/Oscar_Ahnfelt]. | |||
== "... og på Trålum og Fevik stor åndelig bevægelse..." == | == "... og på Trålum og Fevik stor åndelig bevægelse..." == | ||
I Peter Svendsens historikk om Grimstad indremisjon<ref>Peter Svendsen 1968</ref> finner vi også spor av engasjement på Fevik. Emissær Østbye virket i distriktet. Ved avslutningen, i desember 1876, heter det: "Såvel i byen som på landet fant han stor begjærlighet etter å høre Guds ord. Og under sine husbesøk gjorde han mange gledelige erfaringer — der var ikke få sårede hjerter i byen, og på Trålum og Fevik stor åndelig bevægelse. Herren syntes å ha en stor gjerning fore." | I Peter Svendsens historikk om Grimstad indremisjon<ref>Peter Svendsen 1968</ref> finner vi også spor av engasjement på Fevik. Emissær Østbye virket i distriktet. Ved avslutningen, i desember 1876, heter det: | ||
<blockquote> | |||
"Såvel i byen som på landet fant han stor begjærlighet etter å høre Guds ord. Og under sine husbesøk gjorde han mange gledelige erfaringer — der var ikke få sårede hjerter i byen, og på Trålum og Fevik stor åndelig bevægelse. Herren syntes å ha en stor gjerning fore." | |||
</blockquote> | |||
== Et skritt videre == | == Et skritt videre == | ||
| Linje 35: | Linje 51: | ||
[[Paul Wettergren]] var blant dem som besøkte flokken på spanteplassen og han skal ha talt til store forsamlinger. Omkring 1877 ble [[den Evangelisk-Lutherske frikirke]] stiftet i Arendal. Wettergren var med der. I Grimstad ble "Frikirken" etablert i 1897. Det er i denne sammenheng interessant å kjenne til at det senere Bedehuset Betel fra 1916 hadde en organisering der 1/3 av styremedlemmene kom fra Den Ev.Lutherske frikirke. | [[Paul Wettergren]] var blant dem som besøkte flokken på spanteplassen og han skal ha talt til store forsamlinger. Omkring 1877 ble [[den Evangelisk-Lutherske frikirke]] stiftet i Arendal. Wettergren var med der. I Grimstad ble "Frikirken" etablert i 1897. Det er i denne sammenheng interessant å kjenne til at det senere Bedehuset Betel fra 1916 hadde en organisering der 1/3 av styremedlemmene kom fra Den Ev.Lutherske frikirke. | ||
[[Boes verft]] var på denne tiden et skipsbyggeri av den gamle sorten. Da eierne – [[Jacob]] og [[Carl A. Boe]], noe senere la om driften til moderne former skulle dette bidra til en omfattende vekst på Fevik. | |||
== Spanteplanet - en skildring fra 1885 == | |||
Årene omkring [[parlamentarisme]]ns innføring i Norge var preget av rimelig steile fronter og heftig agitasjon fra begge sider. Både Høire og Venstre sendte sine talere landet rundt for å vinne oppslutning som sine synspunkter. Fevik var etter hvert blitt et sted med mye skipsbygging og økende folketall. Folket var politisk interessert og de politiske og religiøse bevegelser ville vinne dem for sitt gode budskap. [[Nils Hertzberg (1827–1911)|Nils Hertzberg]] (1827-1911), blant annet kjent som kirke og undervisningsminister, ble sendt på propagandatur i Nedenes. Og det første møtet var på Fevik i oktober 1885. Vi lar den poltiske delen ligge her, men Hertzberg samlet folk og holdt sitt foredrag i (eller på?) det lokalet bedehusfolket hadde brukt. | |||
Dagbladet omtaler Hertzbergs foredrag og påfølgende debatt. Men i skildringen, signert "Nedenæs, 6te Oktober. X.", får vi også en interessant skildring av møtelokalet. Og vi får anta at lokalet kunne oppfattes slik også når fevikfolk var samlet der til oppbyggelse noe tidligere. | |||
<blockquote> | |||
"Hertzberg begyndte sin Agitation paa Fevig i Fjære paa en Afcirklingsplan paa et Skibsværft. Regn og Vind piskede ind over Planen, nogle matte Oljelamper hang hist og her som Spøgelser. Stedet er før almindelig brugt som Bedehus." | |||
</blockquote> | |||
== Et minne om Wettergreen på Fevik == | |||
I Vevstads biografi om Asbjørn Knutsen siterer han en mann fra Fevik: "Eg høyrde Wettergreen i bedehuset på Fevikmoen. Han var liten, mørk, med svært skjegg. Det brann ein eld der inne i den vesle mannen, og den slo ut i ei sterk forkynning som greip gamle og unge." | |||
== "...de frikirkelige og statskirkelige..." == | == "...de frikirkelige og statskirkelige..." == | ||
I "Den norske frikirkens historie" finner vi dette under omtalen av | I "Den norske frikirkens historie" finner vi dette under omtalen av menigheten i Grimstad: "I Fevik drives også virksomhet. Her har der nemlig helt fra den første tid bodd en del medlemmer, hvorav de fleste nu tilhører Grimstad og nogen få Arendals menighet. De har forsamlingshus sammen med Indremisjonen. Fra først av holdtes møter på skolehusene. Da hadde man ikke noget bedehus. Men da Wettergreen i sin første tid i Arendal blev nektet å holde møter på skolehusene, gikk de frikirkelige og statskirkelige troende igang med å opføre bedehus. Og her har nu hver av disse sine møter. Forstanderen i Grimstad besøker dem, som før nevnt, en gang i måneden."<ref>Den norske frikirkes historie. 1877-1927"</ref> | ||
troende igang med å opføre bedehus. Og her har nu hver av disse sine møter. Forstanderen i Grimstad besøker dem, som før nevnt, en gang i måneden." | |||
{{Fra Fevik kirkes historie}} | |||
[[Kategori:Grimstad kommune]] | |||
[[Kategori:Fevik]] | |||
[[kategori:Bedehus]] | |||
{{bm}} | |||