291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»
(bilde) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor») |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Formannskapene ble innført i norsk forvaltning gjennom [[formannskapslovene]] av 14. januar 1837, som trådte i kraft 1. januar 1838. Hver [[herredskommune]] og hver [[by]]kommune skulle ha et formannskap og et representantskap, og begge disse organer skulle velges ved særskilt valg. Dermed kunne man få forskjellige personer i de to organene. Representantskapet skulle ha tre ganger så mange medlemmer som formannskapet. Kommunene ble lenge kalt formannskapsdistrikter, ettersom dette i praksis var det viktigste organet. Representantskapet hadde sjeldnere møter, og fungerte mest som godkjenningsorgan for formannskapets vedtak. | Formannskapene ble innført i norsk forvaltning gjennom [[formannskapslovene]] av 14. januar 1837, som trådte i kraft 1. januar 1838. Hver [[herredskommune]] og hver [[by]]kommune skulle ha et formannskap og et representantskap, og begge disse organer skulle velges ved særskilt valg. Dermed kunne man få forskjellige personer i de to organene. Representantskapet skulle ha tre ganger så mange medlemmer som formannskapet. Kommunene ble lenge kalt formannskapsdistrikter, ettersom dette i praksis var det viktigste organet. Representantskapet hadde sjeldnere møter, og fungerte mest som godkjenningsorgan for formannskapets vedtak. | ||
I 1896 ble valgordninga endra, slik at formannskapet ikke lenger ble valgt direkte. I stedet skulle de velges av representantskapet blant dets medlemmer. Representantskapet endra navn til kommunestyre (tidligere gjerne omtalt som herredsstyre eller bystyre) i 1921, så dette er den samme ordninga som vi har i dag. Den er nå definert i ''[[kommuneloven]]'' av 1992, som også fastslår at det skal være minst fem medlemmer i formannskapet. Kommuner som har innført parlamentarisk styreform, som [[Oslo kommune]], har ikke lenger formannskap. Sammensetninga er proporsjonal med partienes representasjon i kommunestyret. Valget, som gjennomføres i kommunestyrets konstituerende møte kort tid etter valget, holdes normalt som avtalevalg. Avtalen gjøres gjerne i forbindelse med forhandlinger om ordførerposten. Dersom en representant krever det skal det i stedet holdes forholdstallsvalg.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 8.2.</ref> Det er spesifisert at ordfører og varaordfører skal velges blant formannskapets medlemmer.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 9.1.</ref> I praksis er det slik at ordfører og varaordfører bestemmes først, og at disse så velges til formannskapet som del av avtalen mellom partiene. | I 1896 ble valgordninga endra, slik at formannskapet ikke lenger ble valgt direkte. I stedet skulle de velges av representantskapet blant dets medlemmer. Representantskapet endra navn til kommunestyre (tidligere gjerne omtalt som herredsstyre eller bystyre) i 1921, så dette er den samme ordninga som vi har i dag. Den er nå definert i ''[[kommuneloven]]'' av 1992, som også fastslår at det skal være minst fem medlemmer i formannskapet. Kommuner som har innført [[Parlamentarisme|parlamentarisk styreform]], som [[Oslo kommune]], har ikke lenger formannskap. Sammensetninga er proporsjonal med partienes representasjon i kommunestyret. Valget, som gjennomføres i kommunestyrets konstituerende møte kort tid etter valget, holdes normalt som avtalevalg. Avtalen gjøres gjerne i forbindelse med forhandlinger om ordførerposten. Dersom en representant krever det skal det i stedet holdes forholdstallsvalg.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 8.2.</ref> Det er spesifisert at ordfører og varaordfører skal velges blant formannskapets medlemmer.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 9.1.</ref> I praksis er det slik at ordfører og varaordfører bestemmes først, og at disse så velges til formannskapet som del av avtalen mellom partiene. | ||
På [[amt]]snivå brukte man også begrepet formannskap. Amtsformannskapet var der eneste folkevalgte organ. Det fikk etter hvert navnet amtsting, og fra 1918 [[fylkesting]]. For å lette arbeidet på fylkesnivå har man innført fylkesutvalg, som fyller samme rolle som formannskapene.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 8.</ref> | På [[amt]]snivå brukte man også begrepet formannskap. Amtsformannskapet var der eneste folkevalgte organ. Det fikk etter hvert navnet amtsting, og fra 1918 [[fylkesting]]. For å lette arbeidet på fylkesnivå har man innført fylkesutvalg, som fyller samme rolle som formannskapene.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 8.</ref> | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
* [https://snl.no/formannskapslovene Formannskapslovene] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/formannskapslovene Formannskapslovene] i ''Store norske leksikon''. | ||
[[Kategori:Offentlig | [[Kategori:Offentlig sektor]] | ||