291 440
redigeringer
bokhylla-lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(bokhylla-lenke) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Loven == | == Loven == | ||
Forslaget om å innføre en formannskapslov kom i 1833 fra bonderepresentanten [[Jon G. Neergaard]]. Dette forslaget samlet 25 underskrifter og gikk ut på at hver kommune skulle styres av et formannskap ved svært vide fullmakter. Dette forslaget ble imidlertid nektet sanksjon av [[Kongen i statsråd]]. Loven var en del av et større | Forslaget om å innføre en formannskapslov kom i 1833 fra bonderepresentanten [[Jon G. Neergaard]]. Dette forslaget samlet 25 underskrifter og gikk ut på at hver kommune skulle styres av et formannskap ved svært vide fullmakter. Dette forslaget ble imidlertid nektet sanksjon av [[Kongen i statsråd]]. Loven var en del av et større program for [[bondekommunalisme]], nemlig større lokalt selvstyre og overføring av makt fra byene og byborgere og overføring av skattebyrder fra herredene til byene. <ref>[[Tore Pryser]] «Det kommunale sjølvstyret» kap 14 i Norsk Historie 1814-1860 ISBN 82-521-5547-2</ref> | ||
Gjennom formannskap og representantskap fikk lokale, valgte representanter på landet bevilgende, forvaltende og kontrollerende myndighet i lokale saker. | Gjennom formannskap og representantskap fikk lokale, valgte representanter på landet bevilgende, forvaltende og kontrollerende myndighet i lokale saker. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I byene skulle forvaltningen derimot utøves av [[magistrat]]en (embetsmann) ved siden av de folkevalgte. Videre gav lovene bestemmelser for styring av [[amt]]ene gjennom [[amtsting]]. | I byene skulle forvaltningen derimot utøves av [[magistrat]]en (embetsmann) ved siden av de folkevalgte. Videre gav lovene bestemmelser for styring av [[amt]]ene gjennom [[amtsting]]. | ||
Lovene la den kirkelige administrative inndelinga til grunn for organiseringen av lokalstyret | Lovene la den kirkelige administrative inndelinga til grunn for organiseringen av lokalstyret. § 1 i "Lov om Formandskaber paa Landet" slo fast: "I ethvert Præstegjeld paa Landet skal være et Formandskab, der skal bestaae af Formænd fra ethvert af Præstegjeldets Kirkesogne". | ||
Utover [[1800-tallet]] ble det vanlig å kalle formannskapene for [[herred]] og på [[1900-tallet]] ble [[kommune]] den mest vanlige betegnelsen. | Det var likevel to unntak fra prestegjeldsprinsippet. Dersom et prestegjeld var delt mellom to amt, "skal hver Deel deraf udgjøre et særskilt Formandskabsdistrict". Det andre unntaket var frivillig: Dersom [[tinglag]]sinndelinga var forskjellig fra prestegjeldsinndelinga, kunne sognet som tilhører et andet tinglag enn de andre soknene i prestegjeldet velge å utgjøre et eget formannskapsdistrikt. Dette var opp til flertallet av de stemmeberettigede i sognet å avgjøre. Resultatet av disse unntakene var det i 1838 ble etablert 355 formannskapsdistrikter selv om det bare fantes 320 prestegjeld. Besto et prestegjeld av flere [[sokn]], skulle hvert av disse velge sine formenn og representanter. | ||
Formannskapslovene av 1837 ble senere avløst av nye kommunelover av henholdsvis [[1921]], [[1938]] og [[1954]]. | |||
Utover [[1800-tallet]] ble det vanlig å kalle formannskapene for [[herred]], og på [[1900-tallet]] ble [[kommune]] den mest vanlige betegnelsen. | |||
== Lovenes forhistorie == | == Lovenes forhistorie == | ||
| Linje 65: | Linje 69: | ||
* [[1866]]: [[Tromsø amt]] skilles ut fra Finmarkens. | * [[1866]]: [[Tromsø amt]] skilles ut fra Finmarkens. | ||
Opprettelse av | Opprettelse av [[formannskapsdistrikt|kommunalordningen]] ved formannskapslovene av 1837 gjorde at et nytt system ble bragt inn i den lokale statsforvaltning, med følger for amtmennenes virksomhet. De fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene. Heller ikke frigjøringen fra Sverige i 1905 førte til noen endring i distriktsforvaltningen i Norge. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men forble to amt. I [[1918]] kom loven om endring av rikets inndelingsnavn, og betegnelsen stift ble endret til bispedømme og amt til fylke. Stortinget drøftet inngående både hensiktmessigheten av betegnelsen fylke og de geografiske navn som skulle velges. | ||
=== Amtsinndeling 1905 (Fylkesnavn fra 1814) === | === Amtsinndeling 1905 (Fylkesnavn fra 1814) === | ||
| Linje 91: | Linje 95: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*''Lov om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender'' (14. januar 1837), i ''Samling af Love, Tractater, Kundgjørelser, Resolutioner, Departementsskrivelser m.m., som siden 1814 ere udkomne'' (Bd. 2, 1827-1838), s. 428ff. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008062302001}} | |||
*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1997/036005-020007/index-hov003-n-f-a.html ”Kommunesektorens finansiering fra 1837 til i dag” (fra Odin)] | *[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1997/036005-020007/index-hov003-n-f-a.html ”Kommunesektorens finansiering fra 1837 til i dag” (fra Odin)] | ||
*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1995/036005-020002/index-hov004-n-f-a.html ”Kommunal virksomhet - organisering innenfor kommunelovens system - gjeldende rett” (fra Odin)] | *[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1995/036005-020002/index-hov004-n-f-a.html ”Kommunal virksomhet - organisering innenfor kommunelovens system - gjeldende rett” (fra Odin)] | ||