Forside:Nord-Aurdal kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal kommune ligger i Valdres i Innlandet. Navnet kommer av et bortkommet elvenavn Aura, 'gruselva'. Kommunen grenser til Gausdal og Nordre Land i nordøst, Etnedal i øst, Sør-Aurdal i sørøst, Gol i sørvest, Hemsedal i vest og Vestre og Øystre Slidre i nordvest. Aurdal prestegjeld omfattet fram til 1805 dagens Nord- og Sør-Aurdal kommuner, men ble da delt i to prestegjeld kalt Nord- og Sør-Aurdal prestegjeld. Denne delingen ble grunnlaget for kommunene som ble opprettet i 1837. Administrasjonssenter og største tettsted er Fagernes, som i 2007 fikk status som by etter vedtak i kommunestyret. Andre tettsteder er Leira og Aurdal. Sistnevnte ga navn til prestegjeldet og dermed kommunene.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Sakarias Olsen (født 1863, død 26. februar 1954 i Nord-Aurdal) var en landkremer (skreppekremer) som blant annet vandret rundt i bygdene i Valdres på første halvdel av 1900-tallet. Det er aldri blitt fullt ut klarlagt hvor han kom fra, men det er hevdet at han var av slekten Wedel Jarlsberg. Han er også omtalt som en bygdeoriginal. På vintrene og i helger og høytider bodde han på gården Klosbøle på grensa mellom Nord- og Sør-Aurdal.   Les mer … Erik Strand. Foto: Stortingsarkivet Erik Strand (fødd 12. oktober 1877 i Nord-Aurdal, død 7. juni 1945) var ein lensmann og politikar frå Nord-Aurdal i Valdres. Han var ordførar i Nord-Aurdal 1920-1926 og sat på Stortinget for Bondepartiet 1931-1933. Som lensmann i Nord-Aurdal vart han utnemnt i statsråd til å leie administrasjonsstyret i Torpa kommune, då ho gjekk konkurs i 1929. Fordi han ikkje ville gå inn i NS, vart han i 1941 avsett som lensmann.   Les mer … Portrett av Amalie Sofie Bekkevold, utført av Carl Peter Lehmann. Foto: Norsk Folkemuseum Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) var først dikterhustru og deretter prestehustru. Hennes første ekteskap var med Henrik Wergeland (1808–1845), og det andre med presten Niels Andreas Biørn – som året før de ble gift hadde forretta i hennes første manns begravelse. Hun er kjent som inspirasjonskilden til mange av Wergelands dikt. Hun var datter av traktør Peter Svendsen Bekkevold (1780–1851) og Gunhild Marie Ihlen. Lærer og sanger Frederik August Bekkevold var Amalie Sofies bror.   Les mer … Olav Meisdalshagen ved skrivebordet i 1947, da han ble utnevnt til finansminister. Foto: Leif Ørnelund Olav Meisdalshagen (født 17. mars 1903 i Nord-Aurdal, død 21. november 1959 i Oslo) var jurist og politiker (Arbeiderpartiet). Han var sønn av snekker og småbruker Ole Knutsen Hagen (f. 1859) og Marit Halvorsdatter Hagen (f. 1867), og vokste opp på småbruket Meisdalshagen i Skrautvål. Han fikk økonomisk hjelp av brødrene sine til å ta utdanning. Etter examen artium på reallinjen på landsgymnas på Voss i 1925 flytta han til Oslo for å studere jus. I 1937 ble han, etter fire år som sakfører på Fagernes, valgt inn på Stortinget. Der skulle han sitte fram til sin død. Mellom 1934 og 1937 var han for øvrig vararepresentant. Meisdalshagen ble finansminister i Einar Gerhardsens andre regjering mellom 1947 og 1951. I denne regjeringa var det sterke motsetninger mellom Meisdalshagen og forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Da Gerhardsen kom tilbake som statsminister i 1955, ble Meisdalshagen landbruksminister. Han gikk av fra dette vervet i 1956.   Les mer … Knut Fugllien Foto: Fra Totens bygdebok (1953) Knut Fugllien (født 24. september 1876 i Nord-Aurdal, død 7. mai 1940 i Fall) var underoffiser og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene Stange, Hoffsvangen og Nordli. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper.   Les mer … Trygve Bjørgo. Foto: Henta frå Studentene fra 1940 (1965) Trygve Bjørgos gravminne på Aurdal kyrkjegard. Foto: Ola Helge Fløene (ca. 2008) Trygve Bjørgo (fødd 5. januar 1916 i Nord-Aurdal, død 2. mars 1997) var lyrikar, skulemann og aktiv i målrørsla. Han var fødd og oppvaksen på garden Nørdre Bjørgo på Sørskogen i Nord-Aurdal. Foreldra dreiv garden. Trygve var yngstemann i ein stor søskenflokk. I ungdomen arbeidde han ei tid heime på garden, men søkte så vidare skulegang. Han gjekk eit år på Valdres folkehøgskule. Seinare gjekk han på privatskulen Grimeland skole i Oslo, som førde han fram til eksamen artium i 1940. Han tok språkleg-historisk embetseksamen med norsk som hovudfag ved Universitetet i Oslo 1947. I studietida var Bjørgo aktiv i Filologisk Forening, der dei mellom anna ei tid arrangerte årlege «olympiadar» for song, dikt, musikkstykke og liknande. I 1946 fekk Bjørgo sølvmedalje ved å lese eigne dikt. I 1947 var han med blant eit tjuetals studentar som gav ut Studentlyrikk.   Les mer …		Sjå òg Liste over artiklar om Nord-Aurdal kommune Bibliografi: Nord-Aurdal kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal kommune Fagernes ingen underkategorier Avisklipp fra Valdres ingen underkategorier   Andre artiklar Fagernes Knut Kolsrud (1861–1937) Knut Fugllien Liste over artiklar om Nord-Aurdal kommune Skrautvål historielag Aurdal historielag Anton Olsen (1855–1928) Arthur Olai Andersen Hauk Aabel Norsk institutt for bunad og folkedrakt Andreas Piro Herman Henrik Johan Johansen von der Fehr Inger Opheim Harald Christian Rudlang Olav Neste Amalie Sofie Bekkevold Olaug Lundstein Hovde Tonny Ingvaldsen Olav Robøle Erik Wilhelm Thommessen Sigmund Veimoth Leslie Ayres Wilhelmine Louise Aabel (1834–1901) Aurdal Margot Brænd Pedersen Ingvar Ødegaard Fredrik Dieserud Anne Hilde Øigarden Helge Røyne Kjellaug Bø