Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog. Østmarka brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog.
Det var lærer Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål. Les mer …
Dal har gnr. 246 og ligger på Svartskog i Nordre Follo kommune. Andre navn som nevnes er Dalr (middelalderen), Dale (brukt 1306,1358 og 1390)), Dal (1405), Daall (1542), Dall (1650), Dahl (1723). En av de 17 middelaldergårdene. Tilhørte kirken i 1398.
Utskilt fra Austagard som igjen er utskilt fra Uppigard. Navnet tyder på at gården er fra før vikingetid. Gården er på 140 mål innmark, 500 mål skog og 60 mål innmark. Gården opprinnelig noe større da Sandvigen og Tyrigrava ble utskilt herfra henholdsvis 1859 og 1874.
På gården er det funnet en 5-6000 år gml buttnakket, prikkhogd steinøks som nå ligger i Oldsaksamlingen. Kong Håkon Magnusson overdro gården til Mariakirken ifølge et diplom fra 1306. Ødegård etter Svartedauden.
Eiere: Til ca 1750 herr Domnes, til 1781 Mikkel Hansen Dal, til 1794 sønnen Hans Michelsen som da selger til Hans Madsen. Hans Samuelsen har gården fra før 1801 til han dør i 1820 og enken Lisbeth Helgesdatter til 1836 da sønnen Mikael Hansen Dahl overtar til 1869 da sønnen Hans Mikaelsen overtar til 1896 da sønnen Axel Hansen Dahl overtar til ca 1920 da han må selge. Advokat Per Rygh overtar ca 1920 til 1932 da eieren av Østre Greverud, Harald Tjernæs, kjøper gården. Nåværende eier, sønnen Knut S Tjernæs, overtar i 1965. En av de få gårdene som fortsatt drives som gårdsbruk (korndyrking). Nå 160 mål innmark og 600 mål skog. Les mer …
Bålerud er en matrikkelgård på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Tidligere navn er Bardarud fra Middelalderen og seinere Baardrud. Bålerud er en av de 17 middelaldergårdene i Oppegård. Den ble ryddet ca 1200 og er første gang nevnt i 1279 som jarlesete. Den opprinnelige gården strakte seg i sin tid helt ned til Bunnefjorden, men rundt 1900 ble det parsellert ut mer enn 50 tomter. Bålerud tilhørte kirken i 1398.
Øvre Bålerud
Bålerud gård, Roald Amundsens vei 130A på Svartskog. Foto: Leif-Harald Ruud, 2014
Gnr 35/12. I 1898 tilhørte gården Julius og Ida Fougner. I 1914 var den bortleid. I 1916 ble den overtatt på odel av eldste datter gift med Axel Bretteville. I 1950 ble jorden forpaktet bort til nabogården. Fra 1958 overtatt av to døtre og i 1975 av Per Bretteville. Gården prydes av en rekke store eiketrær hvorav et regnes som Follos største med en stammediameter på 5,6 m. Hovedbygning fra 1807. Stabbur og bestyrerbolig fra 1750.
Nedre Bålerud
Nedre Bålerud, Roald Amundsens vei 145 på Svartskog. Foto: Leif-Harald Ruud, 2020
Gnr 35/1. Bygget før 1900. Driftsbygning fra 1825-50. Her ble det i 1911 drevet pensjonat av familien Keitel hvor Sigrid Undset skrev sin roman «Jenny». Les mer …
Relieffdetalj på statue på Kolbotn torg. Foto: Eva Rogneflåten (2020) Hans Knutsen (født 1879, død 1958) var musiker, dirigent og speiderleder. Han kom fra Bagn i Valdres, men arbeidet i Telegrafverket i Oslo. Hans Knutsen var troppsleder i Kolbotn (speiderguttropp.) fra 1925, 45 år gammel og uten noe speidererfaring. I 1929 tok han initiativet til og ble leder for Follo Krets av NSF og var det til 1938.
Kolbotn Guttemusikkorps: Stiftet av Knutsen i 1927 og dets dirigent i 27 år. Kolbotn Orkesterforening: Spilte basun og trompet. Formann i 1938. Kolbotn ungdomskorps: Stiftet av Knutsen i 1931 og dets dirigent i 17 år. Oppegård guttemusikk: Var med på stiftelsen og dets dirigent den første tiden. Ski Guttemusikkorps: Dirigent 1927-48. Les mer …
|