Forside:Stryn kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Askvoll • Aurland • Bremanger • Fjaler • Gloppen • Gulen • Hyllestad • Høyanger • Kinn • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Stad • Stryn • Sunnfjord • Vik • Årdal

Om Stryn kommune
1449 Stryn komm.png
Stryn kommune ligg i den inste delen av Nordfjord i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane). Kommunen grensar til Volda og Stranda i nord, Skjåk i aust, Luster i søraust, Sunnfjord i sørvest og til Gloppen og Stad i vest. Frå 1965 til 1977 var Hornindal ein del av Stryn.

Kommunen har tre tettstader: Administrasjonssenteret Stryn, Olden og Innvik. Det er óg tettbygde område i Loen og Utvik.

Stryn er den største skogbrukskommunen i tidlegare Sogn og Fjordane fylke. Jordbruket er dominert av bær- og fruktdyrking, medan ein i husdyrbruket finn både storfehald med kjøt- og mjølkeproduksjon så vel som geit og fjørfe. Kommunen har òg allsidig industri, og i seinare år har turisme vorte viktig.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Rosekyrkja i Stordal
Foto: Kristian Almås/Fortidsminneforeningen
Webjørn Maler, eller Webjørn Olsen Hamersbøen, var ein av dei markerte rosemalarane i Hallingdal i si tid. Webjørn var fødd i 1766 i Hol. Det var mange framståande rosemalarar i Hallingdal i hans samtid. Webjørn flytte derfor tidleg ut, til Vestlandet, der det var lettare å finne arbeid enn i heimetraktene. Her blei han etter kvart ein ettertrakta kyrkjemalar, kjend som Webjørn Malar eller Webjørn Halling. Etter ei tid slo han seg ned i Loen i Nordfjord, der han gifte seg og skaffa seg gard.   Les mer …

Minnesteinane ved Loen kyrkje.
Foto: Arnfinn Kjelland
(2010)
Lodalsulukkene 1905 og 1936 var to rasulukker i Lodalen i Stryn. Til saman omkom 135 menneske, dei fleste som følgje av flommen då steinmassane frå Ramnefjellet raste ut i Loenvatnet. Dei to rasa reknast som dei verste naturkatastrofane i Noreg i nyare tid. Lodalen vart fråflytta etter raset i 1936. Først i seinare tid har nokre få busett seg der; i 2011 budde det to familiar i Bødal. Det er sett opp ei koparplate ved turistvegen mellom Bødal og Kjenndal, med namna på dei som ikkje vart funne att. Ved Loen kyrkje står det to minnesteinar med namna på alle dei omkomne. På Nesodden vart det reist ein stor kross, nær staden kor det første minnesmerket stod.   Les mer …

Turister til Briksdal: Elling Briksdal og kona Andrine frå Åberg. Erling Briksdal fortel: "Dette er frå Briksdalen. Dette huset er innebydt i det huset som står der no. Gulehuset som vi kaller det, er grått no. Det er mine tipp-oldeforeldre som er framfor huset. Andrine frå Åberg og Elling. Det var son deira Anders som starta med kafe og overnatting i 1892. Anders er min oldefar."
Foto: Postkort fra Carl Müller. Fra samling Jarl V. Erichsen
Briksdal fjellstove. Briksdalsbreen ligger på nordsida av Jostedalsbreen i Briksdalen i Oldedalen i Stryn kommune.Per Briksdal forteller at skyssing av turister med hest startet opp i 1880-årene. På den tiden gikk skyssingen fra Oldevatnet, ved Rustøy, og inn mot Briksdalen. Det var gjerne de eldste og de yngste på gården som skysset.   Les mer …

Ragnar Standal, 2008
Foto: Knut Hustad

Ragnar Standal (fødd 24. september 1928 på Ytre Bakkane på Ytre-Standal, død 14. august 2013HjørundfjordheimenSæbø i Ørsta kommune) var ein framståande fagmann og lokalhistorikar med store kunnskapar om Sunnmøre og framifrå formidlingsevne.

Standal fullførte 4-årig lærarutdanning ved Volda lærarskule i 1951, tok så historie grunnfag ved Noregs lærarhøgskule i Trondheim i 1963 og fullførte hovudfag same stad i 1977. Han var først lærar i Fausadalen, Stranda kommune frå 1951–56, deretter lærar i Lyftingmo krinsLesja frå 1956–62, så adjunkt ved Stryn ungdomsskule frå 1963–75, styrar på Ørsta bygdetun, Brudevollsamlinga (deltid) frå 1978–84 kombinert med lektorstilling ved Møre og Romsdal distriktshøgskule, Volda 1978–70 og 1981, konservator på Nordfjord folkemuseum, Sandane frå 1984–86 og til slutt bygdebokforfattar og -redaktør i Ørsta frå 1986–1992.   Les mer …

Elias Melvær

Elias Melvær (fødd 1. mai 1848 i Askvoll, død 21. september 1924 i Bergen) var lærar, politikar og pionér i målreisinga i Sogn og Fjordane. Melvær var son av gardbrukar og fiskar Abraham Wilhelmson Melvær og Anne Arnesdotter Einen. Han voks opp på garden MelværBulandet i Askvoll i Sogn og Fjordane. Melvær gjekk Stord seminar og tok eksamen 1869. Same året vart han lærar i Kjølsdalen i Davik (no Eid kommune) i Nordfjord, og etter to år fekk han i 1871 ein lærarpost i Grimelid i Askvoll. Her var han i tre år før han 1874-76 var allmugeskulelærar i Florø.

I 1876 vart Melvær tilsett som lærar på den nyskipa Fjordenes amtsskole i Gloppen. Han følgde med amtsskulen då han flytte til Innvik i 1886 og vidare til Florø i 1892. Etter 24 år som andrelærar slutta han då skulen flytte til Nordfjordeid i 1900.   Les mer …

Flofjellsvegen ved Nedstevatnet i Sunnylvsbygda
Flofjellsvegen er ein gamal ferdsleveg over fjellet mellom Sunnylvsbygda i Stranda kommune og grenda Flo i Stryn kommune. Allereie Hans Strøm omtalar vegen i skildringa si av Sunnmøre frå 1764-66. Dei øvste gardane på Sunnylvssida, Brekke og Vollset, høyrde faktisk til Oppstryn sokn fram til 1848. Dei laut da krysse Flofjellet for å kome til kyrkje og utføre offentlege ærend. Overgangen passerer tre vatn. Rekna frå Sunnylvssida er det Nedstevatnet, Stegholvatnet der kommune- og fylkesgrensa delar vatnet i to og Ångelsvatnet. Det er elles Stegholsvatnet som har vore problematisk for ferdsla; der er det høge hamrar rett i vatnet på båe sider. Det måtte ofte brukast båt for å kome forbi her.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Stryn kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar