Forside:Viken fylke

Sideversjon per 15. jan. 2020 kl. 13:31 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{Fylkesmal |Flertall(er/ar) = er }})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold

Om Viken fylke
Vikens fylkesvåpen.
Viken fylke oppsto ved sammenslåing av fylkene Buskerud, Akershus og Østfold, med virkning fra 1. januar 2020. Dette ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017, under behandling av regionreformen 2014–2018.

Oppdelingen av Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark fylker og Ålesund kommune ble formelt vedtatt av Stortinget 14. juni 2022. Forslaget som ble vedtatt av Stortinget er i stor grad den samme som regjeringens opprinnelige proposisjon. Dermed er det politisk vedtatt at dagens Viken gå tilbake til gamle Akershus, Buskerud og Østfold fylker fra og med 1. januar 2024, med unntak for at det ikke er bestemt hvor Jevnaker og Hole skal høre til. Hole hørte til Buskerud før sammenslåingen, men hadde søkt om overføring til Akershus. Dette ble ikke behandla ferdig, fordi det med sammenslåing av fylkene ikke lenger var en aktuell problemstilling. Jevnaker ble overført fra Oppland til Viken, og det er usikkert om dette skal opprettholdes, eller om Jevnaker skal over til Innlandet fylke. Tidligere Røyken og Hurum kommuner ble sammenslått med Asker, og overført fra Buskerud til Akershus; det ser ut til at den nye storkommunen blir værende i Akershus etter oppdeling. Regionen består av tre tidligere fylker, og inne i dette nye fylket ligger Oslo.

Fylket har sitt nordligste punkt ved Skoddetinden i Hemsedal kommune, og det sørligste nær Holtet tollstasjon i Halden kommune. I luftlinje er det omkring 305 km mellom de to punktene, og langs vei er det drøyt 360 km. Østligste punkt er nær Bjørknes i Nes på Romerike, og det vestligste nær BlyvardenHardangervidda. Her er avstanden i luftlinje omkring 239 km; Blyvarden ligger langt unna nærmeste vei, så det gir liten mening å se på kjøreavstanden.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Våren har kommet til Norderhovgata på Kampen.
(2017)
Damvokterboligen «Alpehytta» i Kampen park.
(2018)
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Kampen er et strøk i Oslo, mellom Tøyen og Vålerenga, preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av Bydel Gamle Oslo. Forfatteren Thorbjørn Egner (1912-1990) vokste opp på Kampen, i Normannsgata 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet Thorbjørn Egners plass. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.

Begrepet kampegutt viser egentlig til en mannsperson fra Kampen, men også Kampen Janitsjarorkester har kallenavnet Kampegutta.

Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen Utsikten datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i vikingtiden. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i Trysilgata 7 i 2011.

Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet Berg, med tomtegrenser i vest til Tøyengårdene, i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til Valle. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet Bergsløkkene. Etter reformasjonen i 1537 ble eiendommen krongods og lagt under ladegården, mens mye av jord var bortforpaktet.   Les mer …

Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.
Herman Colbjørnsen Øyset (født 7. januar 1808, død 2. juni 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell. Øyset var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.   Les mer …

Vestfossen fotografert i juni 2009 fra åsen øst for tettstedet.
Foto: Bent Ek

Vestfossen er et tettsted i Øvre Eiker i Buskerud. Stedet har 3136 innbyggere (2016). Vestfossen ligger ved Vestfosselva og er bygd opp rundt Holmefoss, som opp gjennom historien har vært grunnlag for en mangfoldig industri. Stedet har også vært et knutepunkt i ferdselen på vannveien mellom Drammensvassdraget og Eikeren med de nordre delene av Vestfold, samt i varetransporten mellom Drammen og Kongsberg. Stedet ligger på Sørlandsbanen, og togene på strekningen Kongsberg-Eidsvoll stopper ved Vestfossen stasjon. Riksvei 35 går gjennom sentrum og krysser E 134 rett nord for Vestfossen. Stedet har barne-og ungdomsskole, legekontor og tannlege samt idrettsanlegg, svømmehall og flerbrukshall. Det er lokalt handelssentrum for den vestlige delen av Øvre Eiker, med dagligvareforretninger, optiker, blomsterforretning, bensinstasjon, restauranter og kiosker. Stedet har også flere mindre industribedrifter, blant annet på Kubberud Industriområde. Flere profesjonelle kunstnere og kulturvirksomheter er etablert rundt Vestfossen, blant annet i tilknytning til Vestfossen Kunstlaboratorium, Arena Vestfossen og Fredfoss Kulturpark. Stiftelsen Kulturhovedstaden Vestfossen koordinerer den lokale kulturvirksomheten.

  Les mer …

Hans Strøm
Hans Strøm (født 25. januar 1726 i BorgundSunnmøre, død 1. februar 1797 i Hokksund) var doktor i teologi, naturvitenskapsmann og forfatter av både topografiske, zoologiske og botaniske verker. Strøm var sønn av prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). I 1745 tok han teologisk embetseksamen i København. Av yrke var han først kapellan i Borgund 1750-1764, deretter sogneprest i Volda 1764-1779, og til sist sogneprest i Eiker fra 1779 til sin død i 1797. Aller mest kjent er han nok som forfatter av de topografiske beskrivelsene av henholdsvis Sunnmøre og Eiker.   Les mer …

Finn Lønnå.

Finn Lønnå (født 8. februar 1909 i Bærum, død 14. mai 1993) var jurist, disponent, Ap-politiker og lokalhistoriker i Bærum. Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i Oslofjordens friluftsråd. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.

For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både Asker og Bærums Budstikke og Årbok for Asker og Bærum historielag, og dessuten historielags-referater i lokalavisa.   Les mer …

Christian Frederik Michelet rundt 1860.
Christian Frederik Michelet (født 7. desember 1792 i Fyresdal, død 13. mai 1874Asak ved Halden) var generalmajor og kommandant på Fredriksten festning. Han hadde en lengre militær karriere, deltok i krigen i 1814, og holdt nesten på å delta på Danmarks side under begge de slesvigske krigene. Han var over lengre tid bosatt på Blaker skanse, og var første ordfører i Aurskog herred i åra 1837-1839. Christian Fredrik Michelet ble født på Moland prestegard i Fyresdal, og var sønn av sokneprest Johan Wilhelm Michelet og Sophie Amalie Tuchsen. Onkelen var generalmajor Jørgen Michelet (1742-1818). Broren Simon Themstrup Michelet (1793-1879) ble stiftamtskriver i Trondhjems stift.   Les mer …

Fredriksten festning.
Foto: Ulf Larsen
Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609-1670). Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området Bohuslen ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av Båhus festning til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning. Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen Karl XII falt ved festningen den 11. desember 1718 under den svenske beleiringen.   Les mer …

Portalen til Tøihuset sett fra Kirkegaten.
Tøihuset, Tøihusgaten 41 i Gamlebyen i Fredrikstad, er oppført som lagerbygning for militært materiell. Det ble oppført i årene 1773-1775. Tøihuset er på rundt 4000m² og var i sin tid landets største bygning. Det ble opprinnelig oppført i bordkledd bindingsverk, men ble senere forblendet med tegl, har valmet tak og noen arker. Bygningen ligger rundt en stor indre gårdsplass og en portal leder fra Kirkegaten og inn. Porten er i marmor og prydet med Christian VIIs monogram (CR) og årstallet 1775. Tøihuset dekker store deler av to kvartaler og ble oppført på tomtene etter blant annet den gamle kommandantgården, byens skole og det gamle rådhuset. Alle disse bygningene ble ødelagt i bybrannen i 1764, og Militæretaten sikret seg tomtene da det ansås være nødvendig med et nytt lagerbygg tilknyttet festningen.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Viken fylke
 
Andre artikler