Smakebiter fra artikler
Eldre gravminner ved Flesberg stavkirke,
Numedal.
Et gravminne er en minnegjenstand i stein, metall eller tre som settes opp ved en grav. På den er det skrevet avdødes navn, fødsels- og dødsår, gjerne også full dato. En kort eller lengre tekst om avdøde kan forekomme, og det har i perioder vært vanlig å ta med yrket avdøde hadde. Ofte er det også et motiv eller en annen kunstnerisk omramming på gravminnet. Gravminner har en lang historie i Norge. Helt siden før kristen tid har nordmenn satt opp gravminner ofte som gravrøyser. I ættesamfunnet var det vanlig at ætten tok seg av sine døde og gravla dem i egen jord.
Da kristendommen kom, ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt
kirkegårder rundt
kirkene. Men først i
middelalderen ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike
adelen fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte
trekors eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre.
Les mer…
Reidar Gording fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
(født 3. februar 1873 i
Sandefjord, død 15. juni 1952 i
Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.
Les mer…
Hans Misvær.
Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.
(født 25. mai 1864 på Hoset i
Skjerstad i dagens
Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved
Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.
Les mer…
Foto av Rudolf Nilsen
Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951.
(født 28. februar 1901 i
Kristiania, død 23. april 1929 i
Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i
mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine
østkantskildringer.
Les mer…
Hafslo Bedehus, Luster kommune. Dette bygget vart teke i bruk vinteren 1965 og vigsla 28. mai 1967.
står i
Luster kommune i
Sogn og Fjordane. I 1964 reiv bedehusfolket på
Hafslo bedehuset sitt, og bygde nytt. Det førti år gamle huset hadde eit svært uvanleg bedehuseksteriør og var bygd av reisverk heilt utan isolasjon. Styret søkte råd hjå fagfolk som rådde til å byggja nytt framfor å utbetra. Det nye huset vart teke i bruk med opningsfest i februar 1965.
Les mer… 
