Smakebiter fra artikler
Sogndalstrand er ein tettstad i
Sokndal kommune, mellom
Rekefjord og
Jøssingfjord og like sør for kommunesenteret,
Hauge i Dalane. På 1600-talet voks det fram ein
strandstad her med næringsverksemd knytta til handel, sjøfart og fiske. I dag framstår Sogndalstrand som ein idyllisk tettstad med verneverdige trehus. Det er ein møteplass for folk i området og eit attraktivt turistmål. I første halvdel av 1800-talet opplevde Sogndalstrand ein sterk vekst. Det rike
sildefisket skapte stor aktivitet. Eksporten av klippfisk, laks, hummar og makrell tok seg også opp. Både menn og kvinner arbeidde på ishusa med å klargjera fersk laks og makrell. Hollandske brønnbåtar henta levande hummar for transport til mellom anna
England og
Hamburg. I
1846 vart Sogndalstrand og Rekefjord skilt ut frå Sokndal landsokn som eigen kommune.
Les mer…Smakebiter fra artikler
U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968.
Foto: Per Ivar Nicolaisen
ble stifta på
Skei fastskole i Røysinggrenda den 23. februar
1896 i det som den gang var
Skei kommune. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest
Kristofer Uppdal som skrev sine første dikt i lagsavisa
Hermod så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i
1905 ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i
1919.
Andre verdenskrig ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid.
Les mer…
Reidar Gording fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
(født 3. februar 1873 i
Sandefjord, død 15. juni 1952 i
Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.
Les mer…
Hans Misvær.
Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.
(født 25. mai 1864 på Hoset i
Skjerstad i dagens
Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved
Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.
Les mer…
Foto av Rudolf Nilsen
Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951.
(født 28. februar 1901 i
Kristiania, død 23. april 1929 i
Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i
mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine
østkantskildringer.
Les mer…
Hafslo Bedehus, Luster kommune. Dette bygget vart teke i bruk vinteren 1965 og vigsla 28. mai 1967.
står i
Luster kommune i
Sogn og Fjordane. I 1964 reiv bedehusfolket på
Hafslo bedehuset sitt, og bygde nytt. Det førti år gamle huset hadde eit svært uvanleg bedehuseksteriør og var bygd av reisverk heilt utan isolasjon. Styret søkte råd hjå fagfolk som rådde til å byggja nytt framfor å utbetra. Det nye huset vart teke i bruk med opningsfest i februar 1965.
Les mer…
