 «Firma-Anmeldelse». Foto: Norsk Kundgjørelsestidende, 24. mai 1892. sørga i 1889 for telefonforbindelse i Vestoppland. Det var en del av den ikke-statlige utbygginga av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921. Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om Nordbanen Les mer …
 Klokka i Sørum kirke på Hadeland. Den var en av de første som Holte støpte. Klokka ble frakta med hest og slede over Randsfjorden, men isen brast og klokka gikk til bunns. Den ble seinere tatt opp att og henger fortsatt i kirka. På klokka står det: «Aar 1861 er denne Klokke støpt af A. O. Holte paa Toten og bekostet af samtlige Menighet og tilhører Sørum Kirke paa Hadeland». Anders Olsen Holte (født 1816 i Kolbu på Toten, død 11. september 1897 s.st.) var gardbruker, gjørtler og klokkestøyper. Han begynte som knappestøyper, men laga også matklokker, dombjeller og vekker. Holte er allikevel mest kjent for kirkeklokkene sine. Han var en av de få i landet som dreiv med dette håndverket, og leverte i perioden 1860-80 klokker over store deler av Østlandet. Anders Holte hadde støyperi på garden sin, Midt-Holte i Kolbu. Kolbu lå den gangen i Vestre Toten, men tilhører nå Østre Toten.
Holte var gift med Oline Andersdatter, og ifølge 1865-folketellinga fikk de fire døtre og fem sønner. Anders Holte lærte støypekunsten videre til sønnen Johannes (1854-1938), som i sin tur lærte opp sine sønner. Holte-familien har i minst fem generasjoner kunnet støype klokker. Les mer …
 Fra Øver-Kallrustad, der Oskar Fodstad var pleiesønn. Oskar står trulig som nr. 2 fra venstre, mens søstera Julie sitter foran. Bildet er tatt på 1940-tallet. (født 10. august 1894 i Østre Toten, død 30. september 1959 i Oslo) var i ei årrekke ansatt ved Botsfengselet i Oslo. Han var først oppsynsbetjent, deretter verksassistent, men avanserte til slutt til verksmester. Da fengselet i 1951 feira sitt 100-årsjubileum, ble Oskar Fodstad overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Han var født på Østre Toten, som sønn av Otto (1849-1919) og Johanne Fodstad (1858-1944). Familien flytta til Vålerenga i Kristiania, der faren dreiv som manufakturagent, men Oskar vokste delvis opp som pleiesønn hos tanta og onkelen på Øver-Kallrustad i Nordlia på Toten. Her var han ei stund medlem av avholdslosjen Nordliens Haap, der også søskenbarna Hans og Helga på Kallrustad var aktive. Les mer …
Faukal er en matrikkelgard i Østre Toten kommune. Garden ligger lengst sør i bygdelaget Nordlia, i utkanten av det nåværende tettstedet Kapp. Faukal ble på 1800-tallet delt opp i mange bruk, og bak oppdelinga sto blant annet den seinere stortingsmannen Peder Fauchald (1791-1856). Seinere har det blitt delt fra ei rekke boligtomter.
På gammal Faukal-grunn ligger også Kapp IFs anlegg, Faukalplassen (Fauchaldplassen), som er bygd på den tidligere eksersisplassen Faukalmoen.  Kart over eksersisplassen Faukalmoen i 1839. Til venstre ligger «Gaarden Guthues Havnemark». Ellers ser vi plassene Heggshusmoen, Kvam (nordre og søndre) og Kvamsbakken.
 Flyfoto tatt over Alm. Vi ser nordover, mot Gjøvik og Mjøsa. Foto: Widerøe Alm (gnr. 20/1) er en storgard i Fjellsmarka i Vestre Toten kommune, ved grensa mot Østre Toten. Garden leier også (2010) jorda på naboeiendommen Øver-Fjell. Alm har gitt navn til vegene Almshøgda og Almskogen.
Stedet er en tradisjonsrik slektsgard, som skal ha gått i arv fra far til sønn sia 1520-tallet. Alm er en av de største gardene i Vestre Toten, med sine ca. 436 mål dyrka jord og 2645 mål skau. 1838-matrikkelen viser at Alm har 3-4 ganger høgere skyld (produksjonsverdi) enn de andre gardene i nabolaget. I sammenlikning med andre eiendommer på Toten er særlig skauen bemerkelsesverdig stor. Les mer …
| 
