Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Utdrag, F-merking
({{bm}}) |
(Utdrag, F-merking) |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[ | {{Infoboks gard | ||
| bgfarge = | |||
| navn = Foss | |||
| bilde = | |||
| bildestr = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = 1394 | |||
| ryddet = | |||
| sted = | |||
| sokn = [[Udnes sogn|Udnes]] | |||
| kommune = [[Nes kommune|Nes]] | |||
| fylke = [[Viken fylke|Viken]] | |||
| gnr = 204 | |||
| bnr = | |||
| bruk = | |||
| type = | |||
| postnr = | |||
}} | |||
'''[[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. I middelalderen ble Foss regnet til ''Aulibingen'' og [[Auli sogn]], som hadde egen prest. Navnet er skrevet ''Forsse'' i [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] 1394, ''Ffoss'' 1514 og 1528, ''Foes'' 1594, ''Fos'' 1838, fra 1578 ''Foss''. Gården hadde fra 1836 løpenr. 325 og matrikkelnr. 200, tidligere matrikkelnr. 159. Foss var fra tidligmoderne tid regnet som halvgård og var soldatgård. | <onlyinclude>{{thumb|Foss amtskartet ca 1827.png|Foss og omegn på amtskartet fra ca. 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårdsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er «Steens»-setra ved nordenden av Steinstjern.}} | ||
'''[[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes kommune]] på [[Romerike]]. I middelalderen ble Foss regnet til ''Aulibingen'' og [[Auli sogn]], som hadde egen prest. </onlyinclude>Navnet er skrevet ''Forsse'' i [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] 1394, ''Ffoss'' 1514 og 1528, ''Foes'' 1594, ''Fos'' 1838, fra 1578 ''Foss''. Gården hadde fra 1836 løpenr. 325 og matrikkelnr. 200, tidligere matrikkelnr. 159. Foss var fra tidligmoderne tid regnet som halvgård og var soldatgård. | |||
==Navn og plassering== | ==Navn og plassering== | ||
[[Gardsnamn|Gårdsnavnet]] tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. [[Huser (Nes på Romerike)|Husergårdene]] ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to [[Skirset (Nes | |||
<onlyinclude>[[Gardsnamn|Gårdsnavnet]] tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. [[Huser (Nes på Romerike)|Husergårdene]] ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to [[Skirset (Nes på Romerike|Skirsetgårdene]], opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. Grensen følger fylkesveien til ''Sloråa (Slora)'' i nord. Mot nord grenset Foss til gården [[Kjærnsmo]] (sammensatt naturnavn) langs ''Sloråa'' og ''Kjærnsmotjernet''. I øst er det skog.</onlyinclude> | |||
Fylkesveien, tidligere riksvei, følger forbi Foss i all hovedsak traseen til tidligere bygdevei. Ved veiens høyeste punkt finnes et gravhaugfelt med fem bevarte hauger på Skirsets, Krikens og Foss' grunn, og antyder at veifaret har vært en gammel gjennomfartsåre. Sannsynligvis er det denne veien biskop [[Jens Nilssøn]] i 1597 brukte på sin visitasreise fra Aurskog via [[Auli (Nes på Romerike)|Auligårdene]] til Nes prestegård.<ref>Biskop Jens Nilssøns visitasbøger og Reiseoptegnelser 1574-1597, (red.) Yngvar Nielsen, Kra. 1885, s. 446</ref> | Fylkesveien, tidligere riksvei, følger forbi Foss i all hovedsak traseen til tidligere bygdevei. Ved veiens høyeste punkt finnes et gravhaugfelt med fem bevarte hauger på Skirsets, Krikens og Foss' grunn, og antyder at veifaret har vært en gammel gjennomfartsåre. Sannsynligvis er det denne veien biskop [[Jens Nilssøn]] i 1597 brukte på sin visitasreise fra Aurskog via [[Auli (Nes på Romerike)|Auligårdene]] til Nes prestegård.<ref>Biskop Jens Nilssøns visitasbøger og Reiseoptegnelser 1574-1597, (red.) Yngvar Nielsen, Kra. 1885, s. 446</ref> | ||
| Linje 50: | Linje 70: | ||
5. Kari, f. ca. 1719 | 5. Kari, f. ca. 1719 | ||
6. Eli, f. ca. 1722 | 6. Eli, f. ca. 1722 | ||
== 1767-1808 selveietid == | == 1767-1808 selveietid == | ||
''Nils Engebretsen'' (f. ca. 1728) og ''Rebekka Hansdatter'' (f. ca. 1741) overtok som eiere av Foss ved skjøte datert 29.12.1772, og flyttet antakelig inn på gården ved samme tid. Nils Engebretsen var fra øvre Øyset i Vinger og Rebekka var fra Hareton i Aurskog. Selveierne på Foss var betydelige skogeiere som kontrollerte flere gårdsbruk i området. I følge Eyvind Lillevold var Rebekka fra en av de rikeste familiene i Aurskog. I følge Lillevold hadde Nils visstnok allerede kjøpt [[Kjærnsmo]] og Foss i 1767, og samme år solgt dem til svogeren Christoffer Hareton. Nils kjøpte tilbake Kjærnsmo med kvantumsag og to kvernhus på auksjonen over Christoffer Haretons bo i 1772, før han i revolusjonsåret 1789 overdro alle sine eiendommer på Romerike til sønnen [[Engebret Øyset]]. <ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> Avskjediget sersjant Nils og Rebekka er fremdeles registrert som gårdbrukere på Foss i 1801. I husholdet hadde de også Nils’ bror, enkemann og avskjediget sersjant Jørgen Engebretsen (f. ca. 1737). De hadde fire tjenere på gården, foruten ei lita jente i oppfostring for fattigkommisjonen. På gården bodde også husmannsparet ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), som drev mølla på Foss og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{folketelling bosted land|bf01058228002567|Foss|1801|Nes prestegjeld}}.</ref> Etter Nils' død overdro Rebekka sin halvdel av gården til parets eneste sønn, nevnte Engebret Øyset, mot 600 rd og føderåd for henne ved skjøte datert 24.8. tinglyst 2.11.1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Sønnen satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed gården som sitt enkesete. | ''Nils Engebretsen'' (f. ca. 1728) og ''Rebekka Hansdatter'' (f. ca. 1741) overtok som eiere av Foss ved skjøte datert 29.12.1772, og flyttet antakelig inn på gården ved samme tid. Nils Engebretsen var fra øvre Øyset i Vinger og Rebekka var fra Hareton i Aurskog. Selveierne på Foss var betydelige skogeiere som kontrollerte flere gårdsbruk i området. I følge Eyvind Lillevold var Rebekka fra en av de rikeste familiene i Aurskog. I følge Lillevold hadde Nils visstnok allerede kjøpt [[Kjærnsmo]] og Foss i 1767, og samme år solgt dem til svogeren Christoffer Hareton. Nils kjøpte tilbake Kjærnsmo med kvantumsag og to kvernhus på auksjonen over Christoffer Haretons bo i 1772, før han i revolusjonsåret 1789 overdro alle sine eiendommer på Romerike til sønnen [[Engebret Øyset]]. <ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> Avskjediget sersjant Nils og Rebekka er fremdeles registrert som gårdbrukere på Foss i 1801. I husholdet hadde de også Nils’ bror, enkemann og avskjediget sersjant Jørgen Engebretsen (f. ca. 1737). De hadde fire tjenere på gården, foruten ei lita jente i oppfostring for fattigkommisjonen. På gården bodde også husmannsparet ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), som drev mølla på Foss og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{folketelling bosted land|bf01058228002567|Foss|1801|Nes prestegjeld}}.</ref> Etter Nils' død overdro Rebekka sin halvdel av gården til parets eneste sønn, nevnte Engebret Øyset, mot 600 rd og føderåd for henne ved skjøte datert 24.8. tinglyst 2.11.1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Sønnen satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed gården som sitt enkesete. | ||
Sannsynligvis er det Nils og Rebekka som lot sette opp stabburet og bryggerhuset med drengestue som ennå står igjen på tunet. Hovedbygningen, en svalgangsbygning som ble revet omkring 1970, er antakelig også fra deres tid. | Sannsynligvis er det Nils og Rebekka som lot sette opp stabburet og bryggerhuset med drengestue som ennå står igjen på tunet. Hovedbygningen, en [[svalgangsbygning]] som ble revet omkring 1970, er antakelig også fra deres tid. | ||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||
| Linje 72: | Linje 90: | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Nes kommune]] | [[Kategori:Nes kommune]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{artikkelkoord|60.0172|N|11.4083|Ø}} | {{artikkelkoord|60.0172|N|11.4083|Ø}} | ||