Foss (Nes på Romerike): Forskjell mellom sideversjoner

| kommune      = [[Nes kommune|Nes]]

| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]

'''[[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes kommune]] på [[Romerike]]. I middelalderen ble Foss regnet til ''Aulibingen'' og [[Auli sogn]], som hadde egen prest. </onlyinclude>Navnet er skrevet ''Forsse'' i [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] 1394, ''Ffoss'' 1514 og 1528, ''Foes'' 1594, ''Fos'' 1838, fra 1578 ''Foss''. Gården hadde fra 1836 løpenr. 325 og matrikkelnr. 200, tidligere matrikkelnr. 159. Foss var fra tidligmoderne tid regnet som halvgård og var soldatgård.  

 

 

 

I [[Biskop Eysteins jordebok]], nedtegnet i 1393, het det at "Aulini kirkia" hadde ett [[Leksikon:Øre|øre]] i skyld, mens to parter på henholdsvis to og ett halvt øre gikk til å holde prestens bord.<ref>Biskop Eysteins Jordebog, Chra. 1879, s. 478f. Motsatt hevdet Kirkeby 1969, s. 417 at kirken eide 1/2 øre.</ref> Prestebordets og kirkens 3 1/2 øresbol utgjorde kun en brøkdel av gårdens samlede verdi, men vi vet ikke noe om hvem som eide resten. Bygdeboka opererer med en samlet skyld på omkring 28 øre i middelalderen.<ref>Kirkeby, Birger, ''Nes på Romerike. Gardshistorie'', bd 5, Nes kommune 1969, s. 415.</ref> Det begrunnes ikke med annet enn at den må ha vært fullgard, men det krever ikke at gården var større enn to markebol (16 øresbol). Selv om gården er oppgitt to ganger blant prestebordets eiendommer, er det i seg selv ikke tilstrekkelig til å anta at gården har vært delt.

 

I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 3/4 skippund (35 lispund), i 1661 redusert til 1 5/8.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21460/39/ Landkommisjonen, Landskatt 1661.]</ref> I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre.

 

 

 

 

 

''Kristoffer Olsen'' hadde som nevnt kjøpt Foss og tatt gården i bruk allerede i 1661. Han ble oppgitt som 30 år i 1664, og familien hadde hjelp av tjeneren Christoffer Andersen på 12 år. Brukeren hadde i 1666 sønnen Erland på 3 år.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35500/66/ sogneprestens manntall 1664]</ref>  

''Nils Engebretsen'' (f. ca. 1728) og ''Rebekka Hansdatter'' (f. ca. 1741) overtok som eiere av Foss ved skjøte datert 29.12.1772, og flyttet antakelig inn på gården ved samme tid. Nils Engebretsen var fra øvre Øyset i Vinger og Rebekka var fra Hareton i Aurskog. Selveierne på Foss var betydelige skogeiere som kontrollerte flere gårdsbruk i området. I følge Eyvind Lillevold var Rebekka fra en av de rikeste familiene i Aurskog. I følge Lillevold hadde Nils visstnok allerede kjøpt [[Kjærnsmo]] og Foss i 1767, og samme år solgt dem til svogeren Christoffer Hareton. Nils kjøpte tilbake Kjærnsmo med kvantumsag og to kvernhus på auksjonen over Christoffer Haretons bo i 1772, før han i revolusjonsåret 1789 overdro alle sine eiendommer på Romerike til sønnen [[Engebret Øyset]]. <ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> Avskjediget sersjant Nils og Rebekka er fremdeles registrert som gårdbrukere på Foss i 1801. I husholdet hadde de også Nils’ bror, enkemann og avskjediget sersjant Jørgen Engebretsen (f. ca. 1737). De hadde fire tjenere på gården, foruten ei lita jente i oppfostring for fattigkommisjonen. På gården bodde også husmannsparet ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), som drev mølla på Foss og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{folketelling bosted land|bf01058228002567|Foss|1801|Nes prestegjeld}}.</ref> Etter Nils' død overdro Rebekka sin halvdel av gården til parets eneste sønn, nevnte Engebret Øyset, mot 600 rd og føderåd for henne ved skjøte datert 24.8. tinglyst 2.11.1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Sønnen satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed gården som sitt enkesete.

Sannsynligvis er det Nils og Rebekka som lot sette opp stabburet og bryggerhuset med drengestue som ennå står igjen på tunet. Hovedbygningen, en [[svalgangsbygning]] som ble revet omkring 1970, er antakelig også fra deres tid.

Forsvunnet husmannsplass. Rebekka Hansdatter forbeholdt seg disposisjonsretten over denne plassen da hun avstod Foss til sin sønn i 1808.

[[Kategori:Garder]]

[[Kategori:Nes kommune]]