Skribenter
1 053
redigeringer
m
→1699-1715 leilendingsgods
m (identifisert jente) |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
''Siver Andersen'' og ''Kari Larsdatter'' hadde fått leilendingskontrakt på Foss i 1699 fra R. Bache. Som gårdbrukere på Foss fikk de plassert alle de fire barna som vokste opp på gårder i bygda. Datteren Gudlaug kom til nabogården Kjærnsmo, den eldste sønnen Anders kom til Grøndal, Hans kom til Finholt og det ble den yngste sønnen Nils som skulle ta over Foss. Nils hadde nok i praksis overtatt gårdsbruket i forbindelse med at han giftet seg flere år tidligre, men formelt forble han i mange år morens medbruker. [[Leksikon:Bygsel|Førstebygselen]] var en betydelig avgift til jordeieren, så leilendingsfamiliene forsøkte i det lengste å utsette betalingen av hele eller deler av avgiften. | ''Siver Andersen'' og ''Kari Larsdatter'' hadde fått leilendingskontrakt på Foss i 1699 fra R. Bache. Som gårdbrukere på Foss fikk de plassert alle de fire barna som vokste opp på gårder i bygda. Datteren Gudlaug kom til nabogården Kjærnsmo, den eldste sønnen Anders kom til Grøndal, Hans kom til Finholt og det ble den yngste sønnen Nils som skulle ta over Foss. Nils hadde nok i praksis overtatt gårdsbruket i forbindelse med at han giftet seg flere år tidligre, men formelt forble han i mange år morens medbruker. [[Leksikon:Bygsel|Førstebygselen]] var en betydelig avgift til jordeieren, så leilendingsfamiliene forsøkte i det lengste å utsette betalingen av hele eller deler av avgiften. | ||
Ved hjelp av sine etter hvert voksne barn, hadde Siver og Kari foretatt en betydelig opprusting av husene på Foss. I [[Leksikon:Åbot|åbotsforretningen]] som var påkrevd på leilendingsgårder ved brukerskifte het det at Siver selv hadde oppbygd 11 av 12 hus på gården. Oppbygd kan i denne sammenhengen både bety å sette opp nye og renovere eldre hus. Det eneste unntaket var en gammel kornlåve, som allerede hadde fått skiftet ut de nederste stokkene, og nå trengte en ny utskifting, nytt tak, møning, vindskier og panel på østre vegg. Taksponen var god nok, og kunne brukes på nytt. Det het at stuehuset var en gammel bygning. Den oppgis i skiftet med dagligstue og kove, og høres dermed ut til å ha vært en såkalt [[Leksikon:Stuetyper|Akershusisk stue]]. Også den måtte få panel (sys) av [[Leksikon:Hun|bakhon]] fra saga i nærheten. (Ennå i dag er kun østsiden av det drøyt 200 år gamle stabburet på gården som er panelt etter å ha vært utsatt for den hardeste slitasjen). [[Eldhus|Størhuset]] med påbygd nattstue var kassabelt. Kjellerbua trengte utskifting av den nederste stokken på nordsiden. To stabbur var i god stand. Et stort fjøs var satt opp 11 år tidligere, og grisehus for fem år siden. Et lite sauehus var i god stand, og det samme gjaldt stallåven med stall under. [[Leksikon:Kjone|Kjølna] og smia var ”dyktige” til sitt bruk. Seterhus er ikke omtalt. | Ved hjelp av sine etter hvert voksne barn, hadde Siver og Kari foretatt en betydelig opprusting av husene på Foss. I [[Leksikon:Åbot|åbotsforretningen]] som var påkrevd på leilendingsgårder ved brukerskifte het det at Siver selv hadde oppbygd 11 av 12 hus på gården. Oppbygd kan i denne sammenhengen både bety å sette opp nye og renovere eldre hus. Det eneste unntaket var en gammel kornlåve, som allerede hadde fått skiftet ut de nederste stokkene, og nå trengte en ny utskifting, nytt tak, møning, vindskier og panel på østre vegg. Taksponen var god nok, og kunne brukes på nytt. Det het at stuehuset var en gammel bygning. Den oppgis i skiftet med dagligstue og kove, og høres dermed ut til å ha vært en såkalt [[Leksikon:Stuetyper|Akershusisk stue]]. Også den måtte få panel (sys) av [[Leksikon:Hun|bakhon]] fra saga i nærheten. (Ennå i dag er kun østsiden av det drøyt 200 år gamle stabburet på gården som er panelt etter å ha vært utsatt for den hardeste slitasjen). [[Eldhus|Størhuset]] med påbygd nattstue var kassabelt. Kjellerbua trengte utskifting av den nederste stokken på nordsiden. To stabbur var i god stand. Et stort fjøs var satt opp 11 år tidligere, og grisehus for fem år siden. Et lite sauehus var i god stand, og det samme gjaldt stallåven med stall under. [[Leksikon:Kjone|Kjølna]] og smia var ”dyktige” til sitt bruk. Seterhus er ikke omtalt. | ||
Da skiftet ble avholdt ble det oppgitt to hester på Foss. Besetningen var på seks melkekyr, okse, tre fjorkalver og tre sommerkalver, foruten seks sauer, 15 geiter og seks griser. Antallet storfe antyder at tallene fra 1723-matrikkelen inkluderer kyr, okser, kviger og kalver, og at den kan regnes som forholdsvis pålitelig. Det var høstet 21 tønner 3 skjepper havre og ti tønner én skjeppe blandkorn, hvorav en fjerdedel allerede var fortært før Siver døde. Regnet etter 1723-matrikkelen gir det folltall i 1714 på fattige 2,8 for havre og 4 for blandkorn. | Da skiftet ble avholdt ble det oppgitt to hester på Foss. Besetningen var på seks melkekyr, okse, tre fjorkalver og tre sommerkalver, foruten seks sauer, 15 geiter og seks griser. Antallet storfe antyder at tallene fra 1723-matrikkelen inkluderer kyr, okser, kviger og kalver, og at den kan regnes som forholdsvis pålitelig. Det var høstet 21 tønner 3 skjepper havre og ti tønner én skjeppe blandkorn, hvorav en fjerdedel allerede var fortært før Siver døde. Regnet etter 1723-matrikkelen gir det folltall i 1714 på fattige 2,8 for havre og 4 for blandkorn. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
... | ... | ||
== 1767-1808 selveietid == | == 1767-1808 selveietid == | ||