Skribenter
1 053
redigeringer
m
→1699-1715 leilendingsgods
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Til tross for at gården hadde skog nok til at det kunne drives salg, finnes det verken tømmer i skiftet eller andre tegn til at det ble drevet tømmersalg. Det salgbare tømmeret må dermed ha vært under jordeierens kontroll så langt det gjelder lovlig avvirking. Derimot finnes mange henvisninger til at brukeren på Foss har drevet kjørsel for jordeieren. Sannsynligvis dreier det seg hovedsakelig om kjøring av tømmer til sagbruket ved Kjærnsmo og kjøring av bord derfra og inn til Christiania. Ved siden av betalt landskyld, var det denne kjørselen arvingene mente var utelatt ved jordeierens beregning av sitt utestående. | Til tross for at gården hadde skog nok til at det kunne drives salg, finnes det verken tømmer i skiftet eller andre tegn til at det ble drevet tømmersalg. Det salgbare tømmeret må dermed ha vært under jordeierens kontroll så langt det gjelder lovlig avvirking. Derimot finnes mange henvisninger til at brukeren på Foss har drevet kjørsel for jordeieren. Sannsynligvis dreier det seg hovedsakelig om kjøring av tømmer til sagbruket ved Kjærnsmo og kjøring av bord derfra og inn til Christiania. Ved siden av betalt landskyld, var det denne kjørselen arvingene mente var utelatt ved jordeierens beregning av sitt utestående. | ||
Kvernbruket på Foss ser ut til å ha spilt en sentral rolle i distriktet fra eldre tid. Antakelig har det sammenheng med at mange av gårdene stod uten tilgang på bekker med fall nok til å drive egen kvern. I Sivers leilendingskontrakt fra 1699 ble det da også presisert at et kvernhus alltid hadde vært brukt under gården, og at Siver måtte bruke kvernen slik landsloven ga en leilending adgang til. I 1708 så han seg allikevel nødt til å vitnefeste at kvernen lå under gårdens landskyld etter at jordeieren skulle ha vært til sinns å feste bort kvernen separat. <ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/25592/538 Øvre Romerike sorenskriveri, skifteprotokoll 2, fol 531aff]</ref> | Kvernbruket på Foss ser ut til å ha spilt en sentral rolle i distriktet fra eldre tid. Antakelig har det sammenheng med at mange av gårdene stod uten tilgang på bekker med fall nok til å drive egen kvern. I Sivers leilendingskontrakt fra 1699 ble det da også presisert at et kvernhus alltid hadde vært brukt under gården, og at Siver måtte bruke kvernen slik landsloven ga en leilending adgang til. I 1708 så han seg allikevel nødt til å vitnefeste at kvernen lå under gårdens landskyld etter at jordeieren skulle ha vært til sinns å feste bort kvernen separat. <ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/25592/538 Øvre Romerike sorenskriveri, skifteprotokoll 2, fol 531aff]</ref> | ||