Skribenter
1 053
redigeringer
(Mer tekst) |
m (trykkleif) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Navnet er skrevet ''Forsse'' i [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka] 1394, ''Ffoss'' 1514 og 1528, ’’Foes’’ 1594, ’’Fos’’ 1838, fra 1578 ''Foss''. Gården hadde fra 1836 løpenr. 325 og matrikkelnr. 200, tidligere matrikkelnr. 159. Foss var regnet som halvgård og var soldatgård. | '''[[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Navnet er skrevet ''Forsse'' i [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] 1394, ''Ffoss'' 1514 og 1528, ’’Foes’’ 1594, ’’Fos’’ 1838, fra 1578 ''Foss''. Gården hadde fra 1836 løpenr. 325 og matrikkelnr. 200, tidligere matrikkelnr. 159. Foss var regnet som halvgård og var soldatgård. | ||
Ved matrikkelforarbeidene i 1723 het det at Foss hadde kvern til husnytte og innimellom kunne male for naboene. Jorden var måtelig men noe frostlendt. Brukeren kunne så 2 ½ tønne blandkorn og 7 ½ tønne havre og høste 30 lass høy, noe som plasserte gården på høyde med det vanlige i distriktet. Også dyreholdet lå nær gjennomsnittet, med tre hester, 13 storfe, seks sauer og åtte geiter. Kjøring var en viktig inntektskilde på Romerike, og et såpass stort hestehold var vanlig. <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39135/38/ 1723-matrikkelen, Foss]</ref> | Ved matrikkelforarbeidene i 1723 het det at Foss hadde kvern til husnytte og innimellom kunne male for naboene. Jorden var måtelig men noe frostlendt. Brukeren kunne så 2 ½ tønne blandkorn og 7 ½ tønne havre og høste 30 lass høy, noe som plasserte gården på høyde med det vanlige i distriktet. Også dyreholdet lå nær gjennomsnittet, med tre hester, 13 storfe, seks sauer og åtte geiter. Kjøring var en viktig inntektskilde på Romerike, og et såpass stort hestehold var vanlig. <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39135/38/ 1723-matrikkelen, Foss]</ref> |