Skribenter
1 053
redigeringer
m
→Landskyld og eierskap
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I [[Biskop Eysteins jordebok]], nedtegnet i 1393, het det at "Aulini kirkia" hadde ett [[Leksikon:Øre|øre]] i skyld, mens to parter på henholdsvis to og ett halvt øre gikk til å holde prestens bord.<ref>Biskop Eysteins Jordebog, Chra. 1879, s. 478f. Motsatt hevdet Kirkeby 1969, s. 417 at kirken eide 1/2 øre.</ref> Prestebordets og kirkens 3 1/2 øresbol utgjorde kun en brøkdel av gårdens samlede verdi, men vi vet ikke noe om hvem som eide resten. Bygdeboka opererer med en samlet skyld på omkring 28 øre i middelalderen.<ref>Kirkeby, Birger, ''Nes på Romerike. Gardshistorie'', bd 5, Nes kommune 1969, s. 415.</ref> Det begrunnes ikke med annet enn at den må ha vært fullgard, men det krever ikke at gården var større enn to markebol (16 øresbol). Selv om gården er oppgitt to ganger blant prestebordets eiendommer, er det i seg selv ikke tilstrekkelig til å anta at gården har vært delt. | I [[Biskop Eysteins jordebok]], nedtegnet i 1393, het det at "Aulini kirkia" hadde ett [[Leksikon:Øre|øre]] i skyld, mens to parter på henholdsvis to og ett halvt øre gikk til å holde prestens bord.<ref>Biskop Eysteins Jordebog, Chra. 1879, s. 478f. Motsatt hevdet Kirkeby 1969, s. 417 at kirken eide 1/2 øre.</ref> Prestebordets og kirkens 3 1/2 øresbol utgjorde kun en brøkdel av gårdens samlede verdi, men vi vet ikke noe om hvem som eide resten. Bygdeboka opererer med en samlet skyld på omkring 28 øre i middelalderen.<ref>Kirkeby, Birger, ''Nes på Romerike. Gardshistorie'', bd 5, Nes kommune 1969, s. 415.</ref> Det begrunnes ikke med annet enn at den må ha vært fullgard, men det krever ikke at gården var større enn to markebol (16 øresbol). Selv om gården er oppgitt to ganger blant prestebordets eiendommer, er det i seg selv ikke tilstrekkelig til å anta at gården har vært delt. | ||
I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 5/8 skippund (i årene 1647-60 ofte også oppgitt som 1 | I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 5/8 skippund (i årene 1647-60 ofte også oppgitt som 1 3/4). I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre. | ||
Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis | Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis den grunnrike gammelfogden Peder Knudssøn (Wincke)(ca. 1545 - ca. 1631) på [[Toten]] som bygselrådig eier.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> Hans part var senest i 1625 overdratt til Oslos siste ordfører, [[Søren Mogenssøn]] (ordfører 1615-24). Søren var etterfølgeren etter, og rådmann under, Peder Knudssøns bror Antonius Knudssøn.<ref>Sprauten, Knut, ''Oslo bys historie'', bd 2, Cappelen 1992, s. 95</ref> Antakelig var det denne parten som i 1647 var gått over til Anne Albrektsdatter i Christiania og utgjorde ett skippund med bygselrett. I 1624 satt Nils [[Bliksrud (Høland)|Bliksrud i Høland]] med 15 lispund,<ref>http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/11/ </ref> en part som i 1647 var overtatt av Ole Tormodsen Bliksrud. I 1651 hadde sogneprest [[Engebret Madsen]] i [[Aurskog prestegjeld|Aurskog]] overtatt Ole Bliksruds part, mens brukeren Amund Foss senest 1657 innløste parten som bygselretten fulgte. Herr Engebret sikret seg også sistnevnte part før han ble felt, og godssamlingen gikk på auksjon i 1661. På auksjonen fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss, og selveiertiden inntrådte da han straks etter overtok bruken av gården. | ||
==Brukere på 1600-tallet== | ==Brukere på 1600-tallet== | ||