Skribenter
1 053
redigeringer
m
→Landskyld og eierskap
| Linje 15: | Linje 15: | ||
I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 3/4 skippund (35 lispund), i 1661 redusert til 1 5/8.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21460/39/ Landkommisjonen, Landskatt 1661.]</ref> I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre. | I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 3/4 skippund (35 lispund), i 1661 redusert til 1 5/8.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21460/39/ Landkommisjonen, Landskatt 1661.]</ref> I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre. | ||
Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis den grunnrike gammelfogden [[Peder Knudssøn]] (Wincke) (ca. 1545 - ca. 1631) på [[Toten]] som bygselrådig eier.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> | Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis den grunnrike gammelfogden [[Peder Knudssøn]] (Wincke) (ca. 1545 - ca. 1631) på [[Toten]] som bygselrådig eier.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> Danskfødte Peder hadde i sitt ekteskap med Gunhild Monsdotter (cirka 1552 - 1634), enka etter Oslo-rådmannen Ole Reiersson og datterdatter av lagmann Dyre Sevaldsson, samlet seg en mengde garder på Østlandet. Det lar seg ikke gjøre å fastslå når Foss kom inn i hans samling, om den var Gunhilds morsarv, var kommet inn i Ole Reierssons tid, eller var noe Peder selv hadde kjøpt. | ||
Peders part var senest i 1625 overdratt til Oslos siste ordfører, [[Søren Mogenssøn]] (ordfører 1615-24). Søren var etterfølgeren etter, og rådmann under, Peder Knudssøns bror Antonius Knudssøn.<ref>Sprauten, Knut, ''Oslo bys historie'', bd 2, Cappelen 1992, s. 95</ref> Sannsynligvis var det denne parten som i 1641 var gått over til Albert Albertssøn Pytt i Christiania<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/51281/95/ Stattholderembetet, Jordebok 1641-42.]</ref><ref>[http://www.vigerust.net/tore/oslo/christianiafolk1624_1630.html Vigerust, Landskatt Kristiania 1631.]</ref> og utgjorde ett skippund med bygselrett. Denne parten var i 1647 gått over til Albert Pytts enke, Anne. | |||
I 1651 hadde sogneprest [[Engebret Madsen]] i [[Aurskog prestegjeld|Aurskog]] overtatt Ole Bliksruds part, mens brukeren Amund Foss senest 1657 innløste parten som bygselretten fulgte. Herr Engebret sikret seg også sistnevnte part, begge som pantegods. Herr Engebret ble dømt fra kall og eiendom i 1661, og godssamlingen gikk på auksjon samme år. På auksjonen fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss og overtok straks etter åsetet på gården. | Den andre parten av garden var lenge bondegods. I 1624 satt Nils [[Bliksrud (Høland)|Bliksrud i Høland]] med 15 lispund,<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/11/ Stattholderembetet, Jordebok 1624-26.]</ref> en part som i 1641 var overtatt av Marte Bliksrud, i 1647 Ole Tormodsen Bliksrud. I 1651 hadde sogneprest [[Engebret Madsen]] i [[Aurskog prestegjeld|Aurskog]] overtatt Ole Bliksruds part, mens brukeren Amund Foss senest 1657 innløste parten som bygselretten fulgte. Herr Engebret sikret seg også sistnevnte part, begge som pantegods. Herr Engebret ble dømt fra kall og eiendom i 1661, og godssamlingen gikk på auksjon samme år. På auksjonen fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss og overtok straks etter åsetet på gården. | ||
==Brukere på 1600-tallet== | ==Brukere på 1600-tallet== | ||