Skribenter
1 053
redigeringer
m
identifisert jente
(Masse tekst) |
m (identifisert jente) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
På nyåret 1715 ble leilendingen på Foss, Siver Andersen, begravd ved Udnes annekskirke.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7649&idx_id=7649&uid=ny&idx_side=-225 Nes prestegjeld, Ministerialisbok 1, s. 347] </ref> 76-åringen etterlot seg enka Kari Larsdatter og fire voksne barn, og skiftet etter ham gir oss et innblikk i situasjonen for en leilendingsfamilie på begynnelsen av 1700-tallet. Det var i utgangspunktet ikke påkrevd offentlig skifte, for alle arvingene var fullmyndige. Antakelig var det et gjeldskrav som gjorde at slikt skifte allikevel ble holdt. Jordeieren, toller og tømmerhandler [[Hendrich Lachmand]] i [[Christiania]], hadde nemlig et krav på 68 rd 3 ort 16 s, blant annet for utestående landskyld. Kravet som utgjorde hele ¾ av skiftets netto resultat på 89 rd 1 ort 14 s, ble bestridt. | På nyåret 1715 ble leilendingen på Foss, Siver Andersen, begravd ved Udnes annekskirke.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7649&idx_id=7649&uid=ny&idx_side=-225 Nes prestegjeld, Ministerialisbok 1, s. 347] </ref> 76-åringen etterlot seg enka Kari Larsdatter og fire voksne barn, og skiftet etter ham gir oss et innblikk i situasjonen for en leilendingsfamilie på begynnelsen av 1700-tallet. Det var i utgangspunktet ikke påkrevd offentlig skifte, for alle arvingene var fullmyndige. Antakelig var det et gjeldskrav som gjorde at slikt skifte allikevel ble holdt. Jordeieren, toller og tømmerhandler [[Hendrich Lachmand]] i [[Christiania]], hadde nemlig et krav på 68 rd 3 ort 16 s, blant annet for utestående landskyld. Kravet som utgjorde hele ¾ av skiftets netto resultat på 89 rd 1 ort 14 s, ble bestridt. | ||
''Siver Andersen'' og ''Kari Larsdatter'' hadde fått leilendingskontrakt på Foss i 1699 fra R. Bache. Som gårdbrukere på Foss fikk de plassert alle de fire barna som vokste opp på gårder i bygda. Datteren kom til nabogården Kjærnsmo, den eldste sønnen Anders kom til Grøndal, Hans kom til Finholt og det ble den yngste sønnen Nils som skulle ta over Foss. Nils hadde nok i praksis overtatt gårdsbruket i forbindelse med at han giftet seg flere år tidligre, men formelt forble han i mange år morens medbruker. [[Leksikon:Bygsel|Førstebygselen]] var en betydelig avgift til jordeieren, så leilendingsfamiliene forsøkte i det lengste å utsette betalingen av hele eller deler av avgiften. | ''Siver Andersen'' og ''Kari Larsdatter'' hadde fått leilendingskontrakt på Foss i 1699 fra R. Bache. Som gårdbrukere på Foss fikk de plassert alle de fire barna som vokste opp på gårder i bygda. Datteren Gudlaug kom til nabogården Kjærnsmo, den eldste sønnen Anders kom til Grøndal, Hans kom til Finholt og det ble den yngste sønnen Nils som skulle ta over Foss. Nils hadde nok i praksis overtatt gårdsbruket i forbindelse med at han giftet seg flere år tidligre, men formelt forble han i mange år morens medbruker. [[Leksikon:Bygsel|Førstebygselen]] var en betydelig avgift til jordeieren, så leilendingsfamiliene forsøkte i det lengste å utsette betalingen av hele eller deler av avgiften. | ||
Ved hjelp av sine etter hvert voksne barn, hadde Siver og Kari foretatt en betydelig opprusting av husene på Foss. I [[Leksikon:Åbot|åbotsforretningen]] som var påkrevd på leilendingsgårder ved brukerskifte het det at Siver selv hadde oppbygd 11 av 12 hus på gården. Oppbygd kan i denne sammenhengen både bety å sette opp nye og renovere eldre hus. Det eneste unntaket var en gammel kornlåve, som allerede hadde fått skiftet ut de nederste stokkene, og nå trengte en ny utskifting, nytt tak, møning, vindskier og panel på østre vegg. Taksponen var god nok, og kunne brukes på nytt. Det het at stuehuset var en gammel bygning. Den oppgis i skiftet med dagligstue og kove, og høres dermed ut til å ha vært en såkalt [[Leksikon:Stuetyper|Akershusisk stue]]. Også den måtte få panel (sys) av [[Leksikon:Hun|bakhon]] fra saga i nærheten. (Ennå i dag er kun østsiden av det drøyt 200 år gamle stabburet på gården som er panelt etter å ha vært utsatt for den hardeste slitasjen). [[Eldhus|Størhuset]] med påbygd nattstue var kassabelt. Kjellerbua trengte utskifting av den nederste stokken på nordsiden. To stabbur var i god stand. Et stort fjøs var satt opp 11 år tidligere, og grisehus for fem år siden. Et lite sauehus var i god stand, og det samme gjaldt stallåven med stall under. [[Leksikon:Kjone|Kjølna] og smia var ”dyktige” til sitt bruk. Seterhus er ikke omtalt. | Ved hjelp av sine etter hvert voksne barn, hadde Siver og Kari foretatt en betydelig opprusting av husene på Foss. I [[Leksikon:Åbot|åbotsforretningen]] som var påkrevd på leilendingsgårder ved brukerskifte het det at Siver selv hadde oppbygd 11 av 12 hus på gården. Oppbygd kan i denne sammenhengen både bety å sette opp nye og renovere eldre hus. Det eneste unntaket var en gammel kornlåve, som allerede hadde fått skiftet ut de nederste stokkene, og nå trengte en ny utskifting, nytt tak, møning, vindskier og panel på østre vegg. Taksponen var god nok, og kunne brukes på nytt. Det het at stuehuset var en gammel bygning. Den oppgis i skiftet med dagligstue og kove, og høres dermed ut til å ha vært en såkalt [[Leksikon:Stuetyper|Akershusisk stue]]. Også den måtte få panel (sys) av [[Leksikon:Hun|bakhon]] fra saga i nærheten. (Ennå i dag er kun østsiden av det drøyt 200 år gamle stabburet på gården som er panelt etter å ha vært utsatt for den hardeste slitasjen). [[Eldhus|Størhuset]] med påbygd nattstue var kassabelt. Kjellerbua trengte utskifting av den nederste stokken på nordsiden. To stabbur var i god stand. Et stort fjøs var satt opp 11 år tidligere, og grisehus for fem år siden. Et lite sauehus var i god stand, og det samme gjaldt stallåven med stall under. [[Leksikon:Kjone|Kjølna] og smia var ”dyktige” til sitt bruk. Seterhus er ikke omtalt. | ||