Skribenter
1 053
redigeringer
m
Tillegg
m (retting og tillegg) |
m (Tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Foss amtskartet ca 1827.png|thumb|600px|Foss og omegn i Amtskartet fra ca 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er "Steens"-setra ved nordenden av Steinstjern.]] | [[Bilde:Foss amtskartet ca 1827.png|thumb|600px|Foss og omegn i Amtskartet fra ca 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er "Steens"-setra ved nordenden av Steinstjern.]] | ||
'''[[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Navnet er skrevet ''Forsse'' i [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] 1394, ''Ffoss'' 1514 og 1528, ''Foes'' 1594, ''Fos'' 1838, fra 1578 ''Foss''. Gården hadde fra 1836 løpenr. 325 og matrikkelnr. 200, tidligere matrikkelnr. 159. Foss var regnet som halvgård og var soldatgård. | '''[[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Navnet er skrevet ''Forsse'' i [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] 1394, ''Ffoss'' 1514 og 1528, ''Foes'' 1594, ''Fos'' 1838, fra 1578 ''Foss''. Gården hadde fra 1836 løpenr. 325 og matrikkelnr. 200, tidligere matrikkelnr. 159. Foss var fra tidligmoderne tid regnet som halvgård og var soldatgård. | ||
==Navn og plassering== | |||
[[Gardsnamn|Gårdsnavnet]] tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. Gården i nord har det sammensatte naturnavnet [[Kjærnsmo]]. [[Huser]] ligger i sør med sitt usammensatte kulturnavn i flertall. I vest ligger [[Skirset]], opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. I øst er det skog. | |||
Ved matrikkelforarbeidene i 1723 het det at Foss hadde kvern til husnytte og innimellom kunne male for naboene. Jorden var måtelig men noe frostlendt. Brukeren kunne så 2 ½ tønne blandkorn og 7 ½ tønne havre og høste 30 lass høy, noe som plasserte gården på høyde med det vanlige i distriktet. Også dyreholdet lå nær gjennomsnittet, med tre hester, 13 storfe, seks sauer og åtte geiter. Kjøring var en viktig inntektskilde på Romerike, og et såpass stort hestehold var vanlig. <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39135/38/ 1723-matrikkelen, Foss]</ref> | Ved matrikkelforarbeidene i 1723 het det at Foss hadde kvern til husnytte og innimellom kunne male for naboene. Jorden var måtelig men noe frostlendt. Brukeren kunne så 2 ½ tønne blandkorn og 7 ½ tønne havre og høste 30 lass høy, noe som plasserte gården på høyde med det vanlige i distriktet. Også dyreholdet lå nær gjennomsnittet, med tre hester, 13 storfe, seks sauer og åtte geiter. Kjøring var en viktig inntektskilde på Romerike, og et såpass stort hestehold var vanlig. <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39135/38/ 1723-matrikkelen, Foss]</ref> | ||
==Landskyld og eierskap== | |||
I middelalderen ble Foss regnet til ''Aulibingen'' og Auli sogn, som hadde egen prest. Biskop Eysteins Jordebok nedtegnet i 1393 het det at "Aulini kirkia" hadde ett [[Leksikon:Øre|øre]] penning i skyld, mens to øre penning gikk til å holde prestens bord. (Foss er oppført to ganger til prestens bord, andre gang med h.[sic] øre penning i skyld.)<ref>Biskop Eysteins Jordebog, Chra. 1879, s. 478f.</ref> Samlet landskyld var sannsynligvis høyere, men vi vet ikke noe om hvem som eide resten av gården. Vi vet ikke om gården har vært delt. | |||
I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 5/8 skippund (i årene 1647-60 ofte også oppgitt som 1 ¾). Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis Per Knutsen på [[Toten]] som bygselrådig eier. <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> Tre tiår sener var eierskapet delt. Ett skippund med [[Leksikon:bygsel|bygselrett]] var borgergods, eid av Anne Albrektsdatter i Christiania mens de resterende ¾ eller 5/8 var eid av Ole (Tormodsen) [[Bliksrud (Høland)|Bliksrud i Høland]]. I 1651 hadde sognepresten i Aurskog, [[Engebret Madsen]] overtatt Ole Bliksruds part, og før herr Engebrets godssamling gikk på auksjon i 1661 hadde han også overtatt Anne Albrektsdatters part i gården. I 1661 fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss, og tiltrådte selv som gårdbruker. | |||
I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre. | |||
Det ser ut til at Foss var i bruk gjennom ødetida i senmiddelalderen. Asmund var bruker i 1514 og 1528, Gunder 1593 | ==Brukere på 1600-tallet== | ||
Det ser ut til at Foss var i bruk gjennom ødetida i senmiddelalderen. Asmund var bruker i 1514 og 1528, Gunder 1593. Erik oppgis som bruker i 1600 til 1626. I 1611 skattet Erik også av tjeneren Iver på halv lønn. Halv lønn tilsier at Iver ikke var fullvoksen, men landskattelistene er notorisk upålitelige og svært mangelfulle i sin registrering av tjenere, og det ble aldri skattet for ham igjen. I 1628 var Hans bruker og han nevnes ennå i 1643. Deretter ser gården til å ha stått uten bruker noen år, før Amund stod som skatteyter fra 1646 til 1662. | |||
Kristoffer Olsen hadde som nevnt kjøpt Foss og tatt gården i bruk allerede i 1661. Han ble oppgitt som 30 år i 1664, og hadde hjelp av tjeneren Christoffer Andersen på 12 år. Brukeren hadde i 1666 sønnen Erland på 3 år.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35500/66/ sogneprestens manntall 1664]</ref> | |||
== 1699-1715 leilendingsgods == | == 1699-1715 leilendingsgods == | ||