Skribenter
1 053
redigeringer
→Landskyld og eierskap
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Landskyld og eierskap== | ==Landskyld og eierskap== | ||
I [[Biskop Eysteins jordebok]], nedtegnet i 1393, het det at "Aulini kirkia" hadde ett [[Leksikon:Øre|øre]] i skyld, mens to øre gikk til å holde prestens bord. | I [[Biskop Eysteins jordebok]], nedtegnet i 1393, het det at "Aulini kirkia" hadde ett [[Leksikon:Øre|øre]] i skyld, mens to parter på henholdsvis to og ett halvt øre gikk til å holde prestens bord.<ref>Biskop Eysteins Jordebog, Chra. 1879, s. 478f. Motsatt hevdet Kirkeby bd V: 417 at kirken eide 1/2 øre.</ref> Prestebordets og kirkens 3 1/2 øresbol utgjorde kun en brøkdel av gårdens samlede verdi, men vi vet ikke noe om hvem som eide resten. Bygdeboka opererer med en samlet skyld på omkring 28 øre i middelalderen.<ref>Kirkeby, Birger, ''Nes på Romerike gardshistorie bind V'': 415.</ref> Det begrunnes ikke med annet enn at den må ha vært fullgard, men det krever ikke at gården var større enn to markebol (16 øresbol). Selv om gården er oppgitt to ganger blant prestebordets eiendommer, er det i seg selv ikke tilstrekkelig til å anta at gården har vært delt. | ||
I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 5/8 skippund (i årene 1647-60 ofte også oppgitt som 1 ¾). I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre. | I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 5/8 skippund (i årene 1647-60 ofte også oppgitt som 1 ¾). I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre. | ||