Skribenter
1 053
redigeringer
→Landskyld og eierskap
| Linje 15: | Linje 15: | ||
I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 5/8 skippund (i årene 1647-60 ofte også oppgitt som 1 ¾). I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre. | I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 5/8 skippund (i årene 1647-60 ofte også oppgitt som 1 ¾). I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre. | ||
Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis Per Knutsen på [[Toten]] som bygselrådig eier. <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> Tre tiår | Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis Per Knutsen på [[Toten]] som bygselrådig eier. <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> Tre tiår senere får vi vite at eierskapet var delt. Ett skippund med [[Leksikon:bygsel|bygselrett]] var borgergods, eid av Anne Albrektsdatter i Christiania, antakelig som pant. De resterende 3/4 eller 5/8 var eid av Ole (Tormodsen) [[Bliksrud (Høland)|Bliksrud i Høland]]. I 1651 hadde sogneprest [[Engebret Madsen]] i [[Aurskog prestegjeld|Aurskog]] overtatt Ole Bliksruds part, mens brukeren Amund Foss senest 1657 innløste parten som bygselretten fulgte. Herr Engebret sikret seg også sistnevnte part før han ble felt, og godssamlingen gikk på auksjon i 1661. På auksjonen fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss, og selveiertiden inntrådte da han straks etter overtok bruken av gården. | ||
==Brukere på 1600-tallet== | ==Brukere på 1600-tallet== | ||