291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»
(Utdrag, F1, forsidevisning Lindesnes) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb høyre|Trappesteinen til kirken på Foss - 20141006-1532.jpg|Trappesteinen til kirken på Foss, nå plassert foran et våningshus om lag 200 meter unna kirkestedet. |Rolf Steinar Bergli}} | {{thumb høyre|Trappesteinen til kirken på Foss - 20141006-1532.jpg|Trappesteinen til kirken på Foss, nå plassert foran et våningshus om lag 200 meter unna kirkestedet. |Rolf Steinar Bergli}} | ||
{{thumb høyre|Brev 1563-juni-03-Undal.jpg|Brev fra 1563 der kirkegården på Foss er nevnt. Kilde: Riksarkivets diplomsamling, NRA dipl. Danske Selskabs papirbrev, 1563 juni 3}} | {{thumb høyre|Brev 1563-juni-03-Undal.jpg|Brev fra 1563 der kirkegården på Foss er nevnt. Kilde: Riksarkivets diplomsamling, NRA dipl. Danske Selskabs papirbrev, 1563 juni 3}} | ||
{{thumb høyre|Stein fra Foss kirke.jpg|Rødlig stor stein fra Foss kirke, nå ved hus på Vigeland.|Rolf Steinar Bergli}} | |||
Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Foss kirke (Lindesnes)|Foss kirke]]''' på Foss i [[Sør-Audnedal kommune|Sør-Audnedal]], nå [[Lindesnes kommune]], var en gammel kirke, muligens en [[stavkirke]] men selve kirkebygget er ikke nevnt i noen gamle kilder. "Foss kirkesogn og skipreide" er nevnt i kilder i [[1487]], [[1488]] og i to brev [[1489]]. Kirkegården er nevnt i et brev fra 1563. Man vet lite om kirken og det er teorier om at den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke. Var kirken en sognekirke var den senest lagt ned i 1620, da den ikke omtales i Stavanger bispedømmes jordebok det året. | ||
Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein<ref>https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/2424652</ref> og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva (dette har påfallende likheter med utskjæringer i dagens Valle kirke). Ved Mandal museum finnes det ulike gjenstander og kirkeornamentikk i Konsul Bessesens samling som tilskrives kirken (Fossmonen), men inskripsjonen på en av gjenstandene (AOW 1641) gjør det mindre sannsynlig. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken. En mulig forklaring er at disse to siste gjenstandene har vært brukt i tingstua på Foss, som lå rett ved kirkestedet.</onlyinclude> | |||
Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen i Undal<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6336&s=n&str= DN VI, nr. 603]</ref>: | Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen i Undal<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6336&s=n&str= DN VI, nr. 603]</ref>: | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
{{sitat|Ingen vet bestemt når den første kirken i Valle ble bygd. At det har stått minst to før den nåværende, er iallfall utvilsomt. Den første man vet noe sikkert om, gjorde tjeneste til 1577. Da ble det bygd ny, for en stor del på daværende sogneprest Peder Claussøns bekostning. Et sagn beretter at mange av menigheten ville ha den plasert på gården Foss. Der hadde det jo også stått kirke før. Men presten ville den skulle stå på Valle. Man hadde allerede begynt å transportere materialer fram til tomta på Foss. Herr Peder fikk da pålitelige folk til å fløte det frambrakte tømmer om natten nedover til Valle og bringe det i land der. Folk mente da at høyere makter hadde grepet inn og gitt til kjenne hvor kirken skulle reises, og presten hjalp til å fremme dette syn på saken. Hvor mye eller lite sannhet sagnet inneholder, er helt umulig å konstatere, men det er iallfall sikkert at kirken ble bygd på Valle.}} | {{sitat|Ingen vet bestemt når den første kirken i Valle ble bygd. At det har stått minst to før den nåværende, er iallfall utvilsomt. Den første man vet noe sikkert om, gjorde tjeneste til 1577. Da ble det bygd ny, for en stor del på daværende sogneprest Peder Claussøns bekostning. Et sagn beretter at mange av menigheten ville ha den plasert på gården Foss. Der hadde det jo også stått kirke før. Men presten ville den skulle stå på Valle. Man hadde allerede begynt å transportere materialer fram til tomta på Foss. Herr Peder fikk da pålitelige folk til å fløte det frambrakte tømmer om natten nedover til Valle og bringe det i land der. Folk mente da at høyere makter hadde grepet inn og gitt til kjenne hvor kirken skulle reises, og presten hjalp til å fremme dette syn på saken. Hvor mye eller lite sannhet sagnet inneholder, er helt umulig å konstatere, men det er iallfall sikkert at kirken ble bygd på Valle.}} | ||
I ''Norges land og folk'' 1903 slåes det derimot fast følgende: | I ''[[Norges land og folk]]'' 1903 slåes det derimot fast følgende: | ||
{{sitat|Fors kirkja paa Foss i Valle nævnes sidste gang 1489, og Foss sogn var nedlagt og slaaet sammen med Valle allerede før Peder Claussøns tid. Det er derfor en misforstaaelse, at Peder Claussøn har flyttet Foss kirke til Valle.}} | {{sitat|Fors kirkja paa Foss i Valle nævnes sidste gang 1489, og Foss sogn var nedlagt og slaaet sammen med Valle allerede før Peder Claussøns tid. Det er derfor en misforstaaelse, at Peder Claussøn har flyttet Foss kirke til Valle.}} | ||
| Linje 37: | Linje 39: | ||
{{sitat|Det sies at det i hellingen har ligget en kirkegård. På denne lokalitet er funnet: C18094: Smykkenål av bronse, yja. C24954 a-b: 2 nålebryner, yja. Stedet påvist av Sverre Roland, Foss. SØ for stedet og ca 150m S for gangbro over Audnedalsveien, finnes et jorde inntil elvens V-bredd. Dette kalles "Kirkevollen", og en kirke skal angivelig ha stått her, nærmere hvor vites ikke. På Hans Foss' gård skal trappesteinen til kirken ligge. På en annen av Foss-gårdene skal finnes en planke fra kirken. Ellers finnes et kvinnehode av tre med svake spor av hvit maling. Kan ha tilhørt en prekestol eller gelender. Skal også stamme fra kirken.}} | {{sitat|Det sies at det i hellingen har ligget en kirkegård. På denne lokalitet er funnet: C18094: Smykkenål av bronse, yja. C24954 a-b: 2 nålebryner, yja. Stedet påvist av Sverre Roland, Foss. SØ for stedet og ca 150m S for gangbro over Audnedalsveien, finnes et jorde inntil elvens V-bredd. Dette kalles "Kirkevollen", og en kirke skal angivelig ha stått her, nærmere hvor vites ikke. På Hans Foss' gård skal trappesteinen til kirken ligge. På en annen av Foss-gårdene skal finnes en planke fra kirken. Ellers finnes et kvinnehode av tre med svake spor av hvit maling. Kan ha tilhørt en prekestol eller gelender. Skal også stamme fra kirken.}} | ||
Gustav Storm skriver om kirkeflytting i "Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter/7": | Teksten i "Askeladden" ble revidert 2016, og framstår slik etter en kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo: | ||
{{sitat|FOSS, gnr. 65 Foss (Valle sogn). Lindesnes kommune. Nedlagt kirkested. Eldste omtale av en kirke på (gnr. 65) Foss er i 1487 (Fooss kirkiu, DN VI:603), og sognet nevnes samme sted. Den er ikke nevnt i Stavanger bispedømmes jordebok fra ca. 1620, så den var trolig lagt ned på 1500-tallet. Innenfor gårdsvallet finnes det flere lokalitetsnavn som antyder plasseringen av kirken, hvorav Kjerkevollen på åkerstykket bnr. 37 gir det mest sannsynlige lokalitet. Foss ligger ved Audnas vestbredd drøye 4 kilometer opp/nord fra Valle. Som påpekt av Daae (1899:321), har Dietrichson forvekslet denne kirken med Valle kirke. Trolig skyldtes det et flyttingssagn som knytter de to kirkene sammen, og som ble formidlet til Faye av prost Lassen (1815-1907): «Hr. Clausson ombyggede den gamle Kirke i Valle Sogn og flyttede den fra Gaarden Foss, ½ Miil længere op i Dalen, og ned til Prestegaarden» (Faye 1948:184). Ifølge Tore Bergstøl sto kirken «like sør for Ola Eigedals hus på Foss. Ennå syner ei djup grøft rundt. Sunnanfor der er det ein åker dei kallar Kjørkågeren. I jorda rundt der kjørkja har stade, er det så mange steinflingrer som kunne likna til å ha vore brukt til skore i muran. Austanfor Kjørkågeren på andre sida av ein liten dal er det ein plass dei kallar Kjørkjevollen. Trappesteinan til kjørkja ligg som trappesteinar hos Ola Eigedal og nokon hos Kristian Hoyeson på Foss. Segna segjer at dei kjørte det gamla tømmeret som hadde vore i kjørkja på Foss ut på Fossemoen og tok til å tufta der, men så blei det fløtta om notta til Valle der kjørkja stend nå. Det skulle ikkje vera meir enn ein mann på Foss då kjørkja sto der, og han heitte Jøren. Like nordanfor Kjørkågeren sto tingstova. Der har vore ein noko høg haug der som dei kallar Tingvollen. Tingstova som sto der blei flytta til Bakken. Ho skal vera nava om att tri gonger» (Bergstøl 1959:73). Foss var tingstedsgård, tidligst belagt i 1449 (DN XIII:118) og dessuten navnet på et skipreide (1489: Ffooss kirkiu sonk oc skipreido, DN V:942). Drøye 100 m sør og vest for Kjerkevollen ligger rester av gravfelt. Foss kirke er forbundet med Valle kirke ved et flyttingssagn (se Valle kirke). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst 2016)}} | |||
I "Askeladden" er tradisjonen om Foss kirke oppsummert slik (2016): | |||
{{sitat|Kjerkevollen er navnet på den dyrka flate vollen som strekker seg fra innersvingen i Jordbekken og sørover til transformatoren (kilder: Ole Oskar Røsstad, Terje Thorsen, Økonomisk kartverk og grensebeskrivelsene i jordskiftet over Foss av 1856, punkt 6, 8, 9 og 11 der Kirkevolden er brukt som navn langs grenselinjene mellom Audna og Jordbekken, sør for Jordbekken). Terje Thorsen mener at kirka nærmere bestemt stod på det nordligste av vollen (innersvingen av Jordbekken), og der ligger ganske riktig bnr. 47 som har bruksnavn Kirkevolden, så navnet har nok sitt utspring der. Foss sokn står nevnt i brev fra 1487, 1488 og 1489. Tinghaugen står nevnt i brev tilbake til 1492. Foss kirkegård står nevnt så seint som i 1563. Lorentz Dietrichson: "De norske stavkirker" (1892) har en teori om at Foss kirke var ei stavkirke, men denne teorien er svært tvilsom. Segna sier at Foss kirke blei revet i 1577 i Peder Claussøn Friis tid som prest, og at materiala blei brukt om igjen til en del av den Valle kirke som da blei bygd (den Valle kirke som varte fra 1577 til 1791). Men det kan være ei sammenblanding; det kan hende at Foss kirke blei revet tidligere. Også i de tidligere prestegardshusa på Valle var det visstnok stokker fra Foss kirke ifølge "Årbok for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring" for 1888 s. 119 (disse prestegardshusa blei seinere revet). Visse andre ting skal også stamme fra Foss kirke. Steintrappa foran setehuset på bnr. 21 skal være fra kirka. En planke skal ligge oppbevart på et annet bruk. Et kvinnehode av tre med svake spor av hvit maling, og som ble funnet i Audna, skal også ligge oppbevart på et annet bruk. Også et treskap og en ovnsvegg påstås å være fra Foss kirke, men dateringa av disse (1636 og ca. 1730) viser at de er nyere.}} | |||
Gustav Storm skriver om kirkeflytting i "Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter / 7": | |||
{{sitat|Kirken blev fuldendt i 1591, da Koret byggedes; baade. Kirke og Kor var 3 Gange saa store som før. | {{sitat|Kirken blev fuldendt i 1591, da Koret byggedes; baade. Kirke og Kor var 3 Gange saa store som før. | ||
Fotnote: | Fotnote: | ||
| Linje 70: | Linje 78: | ||
{{sitat|I dag står det ikke en eneste stavkirke på Agder. De siste ble revet på 1800-tallet. Bevarte bygningsdeler og opplysninger i skriftlige kilder gjør det mulig å fastslå at 6-7 av høgmiddelalderkirkene på Agder var stavkirker. Det dreier seg om kirkene i Gjøvdal, Vegusdal, Evje, Austad, Hylestad og Eide. I følge kirkehistorikeren L. Dietrichson var også Valle kirke i Sør-Audnedal stavkirke. Det skal være den kirken som opprinnelig sto på Foss som i 1577 skal ha blitt flyttet til Vigeland, utvidet og ombygd til korskirke. Etter en inskripsjon i kirken skal Peder Claussen ha sørget for å få den bygd "aff nye" i 1577. Amund Helland holder derfor opplysningen hos Dietrichson for å være en misforståelse. Heller ikke bygdeboka regner med at kirken på Foss ble flyttet. Det er tvilsomt om opplysningen om stavkirke er riktig.}} | {{sitat|I dag står det ikke en eneste stavkirke på Agder. De siste ble revet på 1800-tallet. Bevarte bygningsdeler og opplysninger i skriftlige kilder gjør det mulig å fastslå at 6-7 av høgmiddelalderkirkene på Agder var stavkirker. Det dreier seg om kirkene i Gjøvdal, Vegusdal, Evje, Austad, Hylestad og Eide. I følge kirkehistorikeren L. Dietrichson var også Valle kirke i Sør-Audnedal stavkirke. Det skal være den kirken som opprinnelig sto på Foss som i 1577 skal ha blitt flyttet til Vigeland, utvidet og ombygd til korskirke. Etter en inskripsjon i kirken skal Peder Claussen ha sørget for å få den bygd "aff nye" i 1577. Amund Helland holder derfor opplysningen hos Dietrichson for å være en misforståelse. Heller ikke bygdeboka regner med at kirken på Foss ble flyttet. Det er tvilsomt om opplysningen om stavkirke er riktig.}} | ||
I "Topografisk Journal for Norge. 1794/95 Vol. 3 Nr. 9-12." på side 27: | |||
{{sitat|Ved Gaarden Foss, som ligger 1/2 Miil fra Postvejen, har i gammel Tid været Tinghus, og af den Gaard har Tingstedet til denne Tid beholt sit Navn. Ved samme Sted er endnu Tegn til at have staaet en Kirke, formodentlig Förend Walle Kirke blev Opbygt.<ref>https://www.nb.no/items/55d9e862d388e96c669a11eed67558e9?page=421&searchText=syrdal</ref>}} | |||
Dateringer av tømmerstokker under golvet til Valle kirke, utført i 2008 bekrefter at tømmer fra denne Peder Claussøns kirke (1577-1792) ble gjenbrukt da dagens Valle kirke ble bygd i 1792. Dette er i tråd med hva prost Saxe skriver i kallsboka om gjenbruk av materialer i 1792. Tre ulike stokker ble datert til å være hugget i 1576. | |||
Dateringer av tømmerstokker under golvet til Valle kirke, utført i 2008 bekrefter at tømmer fra denne Peder Claussøns kirke (1577-1792) ble gjenbrukt da dagens Valle kirke ble bygd i 1792. Dette er i tråd med hva prost Saxe skriver i kallsboka om gjenbruk av materialer i 1792. Tre ulike stokker ble datert til å være hugget i 1576. | |||
En spennende tanke er om det finnes en mulighet for at tømmer som opprinnelig er fra Foss kirke har blitt gjenbrukt først i Peder Claussøns kirke i 1577, og kanskje også noe av dette finnes gjenbrukt i Valle kirke. | En spennende tanke er om det finnes en mulighet for at tømmer som opprinnelig er fra Foss kirke har blitt gjenbrukt først i Peder Claussøns kirke i 1577, og kanskje også noe av dette finnes gjenbrukt i Valle kirke. | ||
| Linje 77: | Linje 89: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 92: | Linje 104: | ||
* Låg, Torbjørn: Agders historie 1: 800-1350 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081008075#381 NB Digital] | * Låg, Torbjørn: Agders historie 1: 800-1350 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081008075#381 NB Digital] | ||
[[Kategori:Middelalderkirker]] | [[Kategori:Middelalderkirker]] | ||
[[Kategori:Lindesnes kommune]] | [[Kategori:Lindesnes kommune]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||