Foss kirke (Lindesnes): Forskjell mellom sideversjoner

lenker til DN
(lenker til DN)
Linje 7: Linje 7:
Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken.
Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken.


Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen i Undal (DN6 nr 603):
Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen i Undal<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6336&s=n&str= DN VI, nr. 603]</ref>:
{{sitat|...Tore oc Helleik oc Gwnild kende at thaw hafde selth Reidare i mamatha leigo oc triadellen i annare mamatha leigone i Ffosse i ythre hvsslendenne '''som ligger i Fooss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnindom som ther tiil ligger oc leget hafver i fraa fonno...}}
{{sitat|...Tore oc Helleik oc Gwnild kende at thaw hafde selth Reidare i mamatha leigo oc triadellen i annare mamatha leigone i Ffosse i ythre hvsslendenne '''som ligger i Fooss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnindom som ther tiil ligger oc leget hafver i fraa fonno...}}


Et tilsvarende brev skrevet på Foss 1488 (DN6 nr 607) sier det samme om Foss kirkesogn.
Et tilsvarende brev skrevet på Foss 1488<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6340&s=n&str= DN VI, nr. 607]</ref> sier det samme om Foss kirkesogn.
{{sitat|...tuadellen i annare mamatha leigone i Fosse i ythre hwsslendunne som ligger i '''Foss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnidom...}}
{{sitat|...tuadellen i annare mamatha leigone i Fosse i ythre hwsslendunne som ligger i '''Foss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnidom...}}


Brevene fra 23 februar 1489 som er skrevet i Holleim (Holum) nevner også kirkesognet (DN5 nr 941 og 942):
Brevene fra 23 februar 1489 som er skrevet i Holleim (Holum) nevner også kirkesognet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5543&s=n&str= DN V, nr. 941] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5544&s=n 942]</ref>:
{{sitat|...Ffossze i ythre hwsslendene som ligger i '''Ffoss kirkiu sonk oc skilpreido''' med ollom theim lwtom oc lwnindom...}}
{{sitat|...Ffossze i ythre hwsslendene som ligger i '''Ffoss kirkiu sonk oc skilpreido''' med ollom theim lwtom oc lwnindom...}}
{{sitat|...leigo iarder i Ffosse i bawdom hwsslendom som ligger i '''Ffooss kirkiu sonk oc skipreido''' med ollom theim lvtom oc lvnindom...}}
{{sitat|...leigo iarder i Ffosse i bawdom hwsslendom som ligger i '''Ffooss kirkiu sonk oc skipreido''' med ollom theim lvtom oc lvnindom...}}
Linje 25: Linje 25:
{{sitat|Foss har vori sentrum i dei eldste tidene, Foss skipreide og tingkrins, og her kunne ein venta funn. Vi har stadnamn skeida og vi har gamal kjerkegard. Amtman Holm skreiv om Foss i 1790-åra: "Ved gården Foss som ligger 1/2 mil fra postvegen, har i gammel tid vært tinghus, og av den grunn har tingstedet til denne tid beholdt sitt navn. Ved samme sted er ennu tegn til å ha stått en kirke, formodentlig førenn Valle kirke ble bygd". Vi har Kjerkevollen og Tingvollen på Foss, men kjerka er nemnd siste gong tre gonger i 1480-åra og kjerkegarden siste gong  1565.}}
{{sitat|Foss har vori sentrum i dei eldste tidene, Foss skipreide og tingkrins, og her kunne ein venta funn. Vi har stadnamn skeida og vi har gamal kjerkegard. Amtman Holm skreiv om Foss i 1790-åra: "Ved gården Foss som ligger 1/2 mil fra postvegen, har i gammel tid vært tinghus, og av den grunn har tingstedet til denne tid beholdt sitt navn. Ved samme sted er ennu tegn til å ha stått en kirke, formodentlig førenn Valle kirke ble bygd". Vi har Kjerkevollen og Tingvollen på Foss, men kjerka er nemnd siste gong tre gonger i 1480-åra og kjerkegarden siste gong  1565.}}


Et sagn er gjengitt flere steder, bl.a. i "Norges bebyggelse":
Et sagn er gjengitt flere steder, bl.a. i '''Norges bebyggelse''':
{{sitat|Ingen vet bestemt når den første kirken i Valle ble bygd. At det har stått minst to før den nåværende, er iallfall utvilsomt. Den første man vet noe sikkert om, gjorde tjeneste til 1577. Da ble det bygd ny, for en stor del på daværende sogneprest Peder Claussøns bekostning. Et sagn beretter at mange av menigheten ville ha den plasert på gården Foss. Der hadde det jo også stått kirke før. Men presten ville den skulle stå på Valle. Man hadde allerede begynt å transportere materialer fram til tomta på Foss. Herr Peder fikk da pålitelige folk til å fløte det frambrakte tømmer om natten nedover til Valle og bringe det i land der. Folk mente da at høyere makter hadde grepet inn og gitt til kjenne hvor kirken skulle reises, og presten hjalp til å fremme dette syn på saken. Hvor mye eller lite sannhet sagnet inneholder, er helt umulig å konstatere, men det er iallfall sikkert at kirken ble bygd på Valle.}}
{{sitat|Ingen vet bestemt når den første kirken i Valle ble bygd. At det har stått minst to før den nåværende, er iallfall utvilsomt. Den første man vet noe sikkert om, gjorde tjeneste til 1577. Da ble det bygd ny, for en stor del på daværende sogneprest Peder Claussøns bekostning. Et sagn beretter at mange av menigheten ville ha den plasert på gården Foss. Der hadde det jo også stått kirke før. Men presten ville den skulle stå på Valle. Man hadde allerede begynt å transportere materialer fram til tomta på Foss. Herr Peder fikk da pålitelige folk til å fløte det frambrakte tømmer om natten nedover til Valle og bringe det i land der. Folk mente da at høyere makter hadde grepet inn og gitt til kjenne hvor kirken skulle reises, og presten hjalp til å fremme dette syn på saken. Hvor mye eller lite sannhet sagnet inneholder, er helt umulig å konstatere, men det er iallfall sikkert at kirken ble bygd på Valle.}}


I "Norges land og folk" 1903 slåes det derimot fast følgende:
I ''Norges land og folk'' 1903 slåes det derimot fast følgende:
{{sitat|Fors kirkja paa Foss i Valle nævnes sidste gang 1489, og Foss sogn var nedlagt og slaaet sammen med Valle allerede før Peder Claussøns tid. Det er derfor en misforstaaelse, at Peder Claussøn har flyttet Foss kirke til Valle.}}
{{sitat|Fors kirkja paa Foss i Valle nævnes sidste gang 1489, og Foss sogn var nedlagt og slaaet sammen med Valle allerede før Peder Claussøns tid. Det er derfor en misforstaaelse, at Peder Claussøn har flyttet Foss kirke til Valle.}}