Fossnes (Arnadal): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Oppdaterte Stedsbetegnelsen)
Linje 9: Linje 9:
| førstnevnt    = [[1415]]
| førstnevnt    = [[1415]]
| sted          = [[Arnadal]]
| sted          = [[Arnadal]]
| kommune      = [[Stokke]]
| kommune      = [[Sandefjord]]
| fylke        = [[Vestfold]]
| fylke        = [[Vestfold]]
| gnr          = 138
| gnr          = 138
Linje 15: Linje 15:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude>'''[[Fossnes (Arnadal)|Fossnes i Arnadal]]''' er [[matrikkelgård]] nr. 148 i [[Stokke kommune]]. Gården er kjent siden [[1415]], men må være betydelig eldre. [[Riksrådet|Riksrådsmedlemmet]] Simon Torgeirsson var bosatt på Fossnes i 1415 og var sikkert eier. Gjennom arv ble gården en del av [[Rosenkrantz|Rosenkrantz-familiens]] jordegods, noe den var inntil ca. [[1630]].</onlyinclude> Mens rosenkrantzene eide Fossnes, ser det ut til at de hadde [[ombudsmann|ombudsmenn]] som brukere.
<onlyinclude>'''[[Fossnes (Arnadal)|Fossnes i Arnadal]]''' er [[matrikkelgård]] nr. 148 i [[Stokke]], i [[Sandefjord Kommune]]. Gården er kjent siden [[1415]], men må være betydelig eldre. [[Riksrådet|Riksrådsmedlemmet]] Simon Torgeirsson var bosatt på Fossnes i 1415 og var sikkert eier. Gjennom arv ble gården en del av [[Rosenkrantz|Rosenkrantz-familiens]] jordegods, noe den var inntil ca. [[1630]]. Mens rosenkrantzene eide Fossnes, ser det ut til at de hadde [[ombudsmann|ombudsmenn]] som brukere.</onlyinclude>Fram til ca. [[1645]] skiftet Fossnes eier flere ganger inntil [[Leksikon:Adel|adelsmannen]] [[Preben von Ahnen]] kjøpte den og gjorde den til sentrum i et jordegods som blant annet omfattet de fleste gårdene i [[Arnadal sogn]]. Von Ahnen måtte imidlertid pantsette Fossnes-godset i [[1670]], og svigersønnen Johan Richard von Buchwald klarte aldri å innløse det. Da han døde i [[1695]] var det knapt noe til arvingene. Den økonomiske nedgangsperioden for Fossnes hadde sammenheng med at Preben von Ahnen hadde pådratt seg stor gjeld da han var [[lensherre]] og senere [[amtmann]] i [[Nordlandene len|Nordlandene]], men en storbrann på Fossnes rundt [[1680]], som la hele gården i aske, bidro også til sammenbruddet.
 
Fram til ca. [[1645]] skiftet Fossnes eier flere ganger inntil [[Leksikon:Adel|adelsmannen]] [[Preben von Ahnen]] kjøpte den og gjorde den til sentrum i et jordegods som blant annet omfattet de fleste gårdene i [[Arnadal sogn]]. Von Ahnen måtte imidlertid pantsette Fossnes-godset i [[1670]], og svigersønnen Johan Richard von Buchwald klarte aldri å innløse det. Da han døde i [[1695]] var det knapt noe til arvingene. Den økonomiske nedgangsperioden for Fossnes hadde sammenheng med at Preben von Ahnen hadde pådratt seg stor gjeld da han var [[lensherre]] og senere [[amtmann]] i [[Nordlandene len|Nordlandene]], men en storbrann på Fossnes rundt [[1680]], som la hele gården i aske, bidro også til sammenbruddet.


Von Buchwalds svigersønn [[Hans Nilsen Vogn]] klarte sakte, men sikkert å få økonomien på fote igjen, men det ble slutt på den tida da beboerne på Fossnes også eide gårdene omkring. Hans Nilsen Vogns etterkommere satt med Fossnes til [[1840-tallet]]. I en periode gikk gården mye i handelen inntil amtskommunen kjøpte den i [[1895]] og gjorde den til landbruksskole. Etter at [[Melsom (Stokke)|Melsom i Stokke]] i [[1946]] ble kjøpt av fylkeskommunen i [[Vestfold]], ble landbruksskolen flyttet dit. Det meste av Fossnes ble i [[1957]] kjøpt av nåværende [[Fossnes Sentralhjem]].
Von Buchwalds svigersønn [[Hans Nilsen Vogn]] klarte sakte, men sikkert å få økonomien på fote igjen, men det ble slutt på den tida da beboerne på Fossnes også eide gårdene omkring. Hans Nilsen Vogns etterkommere satt med Fossnes til [[1840-tallet]]. I en periode gikk gården mye i handelen inntil amtskommunen kjøpte den i [[1895]] og gjorde den til landbruksskole. Etter at [[Melsom (Stokke)|Melsom i Stokke]] i [[1946]] ble kjøpt av fylkeskommunen i [[Vestfold]], ble landbruksskolen flyttet dit. Det meste av Fossnes ble i [[1957]] kjøpt av nåværende [[Fossnes Sentralhjem]].
== Se også ==
== Se også ==
* [[Liste over setegarder i Norge]]
* [[Liste over setegarder i Norge]]

Sideversjonen fra 30. des. 2019 kl. 13:02

Fossnes
Først nevnt: 1415
Sted: Arnadal
Fylke: Vestfold
Kommune: Sandefjord
Gnr.: 138
Bnr: 1

Fossnes i Arnadal er matrikkelgård nr. 148 i Stokke, i Sandefjord Kommune. Gården er kjent siden 1415, men må være betydelig eldre. Riksrådsmedlemmet Simon Torgeirsson var bosatt på Fossnes i 1415 og var sikkert eier. Gjennom arv ble gården en del av Rosenkrantz-familiens jordegods, noe den var inntil ca. 1630. Mens rosenkrantzene eide Fossnes, ser det ut til at de hadde ombudsmenn som brukere.Fram til ca. 1645 skiftet Fossnes eier flere ganger inntil adelsmannen Preben von Ahnen kjøpte den og gjorde den til sentrum i et jordegods som blant annet omfattet de fleste gårdene i Arnadal sogn. Von Ahnen måtte imidlertid pantsette Fossnes-godset i 1670, og svigersønnen Johan Richard von Buchwald klarte aldri å innløse det. Da han døde i 1695 var det knapt noe til arvingene. Den økonomiske nedgangsperioden for Fossnes hadde sammenheng med at Preben von Ahnen hadde pådratt seg stor gjeld da han var lensherre og senere amtmann i Nordlandene, men en storbrann på Fossnes rundt 1680, som la hele gården i aske, bidro også til sammenbruddet.

Von Buchwalds svigersønn Hans Nilsen Vogn klarte sakte, men sikkert å få økonomien på fote igjen, men det ble slutt på den tida da beboerne på Fossnes også eide gårdene omkring. Hans Nilsen Vogns etterkommere satt med Fossnes til 1840-tallet. I en periode gikk gården mye i handelen inntil amtskommunen kjøpte den i 1895 og gjorde den til landbruksskole. Etter at Melsom i Stokke i 1946 ble kjøpt av fylkeskommunen i Vestfold, ble landbruksskolen flyttet dit. Det meste av Fossnes ble i 1957 kjøpt av nåværende Fossnes Sentralhjem.

Se også

Litteratur

  • Christensen, Nils Steen og Olav Hagelund: Stokke bygdebok, bd III (1988), s. 540.
  • Hunskaar, Kristian: Jordeiendom i Stokke 1624—1750. Interesser knyttet til å eie jordegods, masteroppgave i historie, UiO, høsten 2007.