291 440
redigeringer
Fotografi: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Norsk fotografihistorie: korr
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Norsk fotografihistorie: korr) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|August Abrahamson og Ragnar Dag SET_AA_0043-P.JPG|August Abrahamson fremkaller et fotografi omkr. 1905.|August Abrahamson / Setesdalsmuseets samlinger|omkr. 1905}} | |||
'''[[Fotografi]]''' er en metode for å framstille bilder på materiale som påvirkes av lys - og ordet brukes også om selve bildene. Ordet kommer fra gresk, og betyr «å skrive med lys». Fra de første fotografier, der glassplater med sølvsalter ble endra av lyset til dagens digitalkameraer der sensorer måler og registrerer lyset, har det skjedd en enorm utvikling. Men prinsippet er det samme: Fotografering gjør det mulig å bevare et synsinntrykk. Det sies at et bilde er verdt tusen ord. I lokalsammenheng har vi ofte ikke mer enn noen få ord å gå ut fra når et sted blir beskrevet, og da stemmer virkelig dette ordtaket. Ved hjelp av de enorme bildematerialet som har blitt til gjennom mer enn halvannet århundre med fotografering har utallige steder, bygninger og mennesker blitt dokumentert for ettertida. | '''[[Fotografi]]''' er en metode for å framstille bilder på materiale som påvirkes av lys - og ordet brukes også om selve bildene. Ordet kommer fra gresk, og betyr «å skrive med lys». Fra de første fotografier, der glassplater med sølvsalter ble endra av lyset til dagens digitalkameraer der sensorer måler og registrerer lyset, har det skjedd en enorm utvikling. Men prinsippet er det samme: Fotografering gjør det mulig å bevare et synsinntrykk. Det sies at et bilde er verdt tusen ord. I lokalsammenheng har vi ofte ikke mer enn noen få ord å gå ut fra når et sted blir beskrevet, og da stemmer virkelig dette ordtaket. Ved hjelp av de enorme bildematerialet som har blitt til gjennom mer enn halvannet århundre med fotografering har utallige steder, bygninger og mennesker blitt dokumentert for ettertida. | ||
| Linje 24: | Linje 25: | ||
==Norsk fotografihistorie== | ==Norsk fotografihistorie== | ||
{{thumb|Visittkortfoto, montasje.jpg|Portrett av ung mann montert på kartong i visittkort-format|Fra Christen Carl Johannesens samling.}} | |||
Det har vært flere kandidater til posisjonen som Norges første fotografi, og ettersom man har gått gjennom arkiver og finstudert bilder har det skjedd endringer på det feltet. Det som nå regnes som det eldste er et daguerreotypi av [Det kongelige slott]] tatt over hustakene i [[Oslo|Christiania]] mellom 1840 og 1845. En endring på slottets tak i 1846 gir en siste mulige dato, og ettersom daguerreotypiet ble funnet opp i 1839 kan det ikke være tatt før det. Sannsynligvis er dette det bildet som ble omtalt i ''Morgenbladet'' 23. desember 1840, og det må dermed ha blitt tatt rundt den tid. Et bilde i [[Telemark Museum]] kan være det eldste som finnes i Norge, men det er tatt i England. | Det har vært flere kandidater til posisjonen som Norges første fotografi, og ettersom man har gått gjennom arkiver og finstudert bilder har det skjedd endringer på det feltet. Det som nå regnes som det eldste er et daguerreotypi av [[Det kongelige slott]] tatt over hustakene i [[Oslo|Christiania]] mellom 1840 og 1845. En endring på slottets tak i 1846 gir en siste mulige dato, og ettersom daguerreotypiet ble funnet opp i 1839 kan det ikke være tatt før det. Sannsynligvis er dette det bildet som ble omtalt i ''Morgenbladet'' 23. desember 1840, og det må dermed ha blitt tatt rundt den tid. Et bilde i [[Telemark Museum]] kan være det eldste som finnes i Norge, men det er tatt i England. | ||
Hvem som var den første fotografen er det også vanskelig å si noe om. Det finnes rett og slett ikke registre som kan fortelle oss dette med sikkerhet. [[Susanne Bonge]] har i sin bok ''Eldre norske fotografer'' fra 1980 funnet 94 fotografer som tok bilder i Norge før 1860, det vil si i fotografiets første to tiår. [[Oluf Frederik Knudsen]] (f. 1806) er en sterk kandidat. Det var nemlig han som tok bildet av slottet som er omtalt i forrige avsnitt. Hvis bildet er det første i Norge, er han også den første fotografen. | Hvem som var den første fotografen er det også vanskelig å si noe om. Det finnes rett og slett ikke registre som kan fortelle oss dette med sikkerhet. [[Susanne Bonge]] har i sin bok ''Eldre norske fotografer'' fra 1980 funnet 94 fotografer som tok bilder i Norge før 1860, det vil si i fotografiets første to tiår. [[Oluf Frederik Knudsen]] (f. 1806) er en sterk kandidat. Det var nemlig han som tok bildet av slottet som er omtalt i forrige avsnitt. Hvis bildet er det første i Norge, er han også den første fotografen. | ||
| Linje 33: | Linje 34: | ||
Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer. | Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer. | ||
Portrettfotografering ble tidlig populært, og mange av de eldste daguerreotypiene er nettopp portretter. I begynnelsen var det bare de mer velstående som kunne la seg avfotografere, men allerede i siste fjerdedel av 1800-tallet begynte prisene å falle. Norsk-amerikaneren [[Rasmus Pederson Thu]] tok rundt århundreskiftet et stort antall portrettbilder i Norge og i USA, og reiste fram og tilbake for å selge bilder til slektninger som han spora opp. Omreisende fotografer averterte i lokalaviser, og folk stilte seg i kø for å bli tatt bilde av. Bildene ble viktige for folk, man skulle ha bilder av dem man var glad i. En spesiell type bilder, som knapt finnes i dag, er [[post mortem-fotografi]]ene. Dette var som navnet tilsier bilder av avdøde personer. Spesielt var det viktig å få slike bilder av barn, ettersom man da ofte ikke hadde noe bilde av dem i live. | Portrettfotografering ble tidlig populært, og mange av de eldste daguerreotypiene er nettopp portretter. I begynnelsen var det bare de mer velstående som kunne la seg avfotografere, men allerede i siste fjerdedel av 1800-tallet begynte prisene å falle. Norsk-amerikaneren [[Rasmus Pederson Thu]] tok rundt århundreskiftet et stort antall portrettbilder i Norge og i USA, og reiste fram og tilbake for å selge bilder til slektninger som han spora opp. Omreisende fotografer averterte i lokalaviser, og folk stilte seg i kø for å bli tatt bilde av. Bildene ble viktige for folk, man skulle ha bilder av dem man var glad i. En spesiell type bilder, som knapt finnes i dag, er [[post mortem-fotografi]]ene. Dette var som navnet tilsier bilder av avdøde personer. Spesielt var det viktig å få slike bilder av barn, ettersom man da ofte ikke hadde noe bilde av dem i live. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||