Framnæs Mek. Værksted: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (typo)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] overtok «Røds­værven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884. I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, og virksomheten ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Ny dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.
Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] overtok «Røds­værven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884. I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, og virksomheten ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Ny dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.


En flytedokk i fjorden i [[1884]] ga muligheten til større raparasjoner. Dokken ble etterfulgt av en større dokk i [[1886]] og nok en i [[1900]]. I [[1911]] ble en stålflytedokk, som da var Skandinavias største, tatt i bruk og denne var bygget på verkstedet og hadde en løftekapasitet på opp til 9.000 t.dw. Denne dokken var i bruk helt til 1965, da den ble solgt til [[Akers mekaniske verksted|Akers mek. Verksted]] i [[Oslo]]. Senere kom det stadig større dokker til verkstedet, før den siste ble slepet ut til [[Nederland]] 19. februar 1988, og områdets utseende endret helt karakter.
En flytedokk i fjorden i [[1884]] ga muligheten til større raparasjoner. Dokken ble etterfulgt av en større dokk i [[1886]] og nok en i [[1900]]. I [[1911]] ble en stålflytedokk, som da var Skandinavias største, tatt i bruk og denne var bygget på verkstedet og hadde en løftekapasitet på opp til 9 000 t.dw. Denne dokken var i bruk helt til 1965, da den ble solgt til [[Akers mekaniske verksted|Akers mek. Verksted]] i [[Oslo]]. Senere kom det stadig større dokker til verkstedet, før den siste ble slepet ut til ''Damen shiprepair Vlissingen'' i [[Nederland]] 19. februar 1988 hvor den fortsatt (2017) er i bruk, mens områdets utseende på Framnes endret helt karakter.


Bedriften var opprinnelig sterkt knyttet til hvalfangsten og var en betydningsfull aktør med bygging og reparasjoner av ishavsskuter og hvalfangstfartøyer. Dette var hovedsakelig en virksomhet i sommerhalvåret, og om vinteren drev verkstedet med nybygg og reparasjoner for fartøyer i handelsflåten. Den var i årtier byens største arbeidsplass. I 1906 var det 750 arbeidere ved verkstedet, men arbeidet for hvalfangsflåten var sterkt sesongpreget med langt større behov for arbeidskraft som sommeren enn om vinteren. Gjennomsnittlig sysselsatte verkstedet fram til 1914 rundt 500 mann.  
Bedriften var opprinnelig sterkt knyttet til hvalfangsten og var en betydningsfull aktør med bygging og reparasjoner av ishavsskuter og hvalfangstfartøyer. Dette var hovedsakelig en virksomhet i sommerhalvåret, og om vinteren drev verkstedet med nybygg og reparasjoner for fartøyer i handelsflåten. Den var i årtier byens største arbeidsplass. I 1906 var det 750 arbeidere ved verkstedet, men arbeidet for hvalfangsflåten var sterkt sesongpreget med langt større behov for arbeidskraft som sommeren enn om vinteren. Gjennomsnittlig sysselsatte verkstedet fram til 1914 rundt 500 mann.  
Skribenter
87 027

redigeringer