Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Etablering: typo) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Framnæs Mek. Værksted]]''' (også omtalt som som '''Framnæs mek. Værksted''' og tidligere kalt '''Framnæs Skibsværft'''), var et tidligere skipsverft og verksted på [[Rødstangen (Sandefjord)|Rødstangen]] i opprinnelig [[Sandar kommune]] ved [[Sandefjord]] frem til kommunesammenslåing i 1968), deretter i [[Sandefjord kommune]]. | |||
== Etablering == | |||
{{thumb|Framnæs 1899.jpg|Framnæs i 1899|Narve Sørensen}} | {{thumb|Framnæs 1899.jpg|Framnæs i 1899|Narve Sørensen}} | ||
{{thumb|FMV 1929 Svein-Erik Dahl.JPG|Framnæs i 1929. Det kantrete skipet er hvalkokeriet «Pythia». Arbeidere hadde fjernet plater i siden av skipet forut, men deretter trimmet feil slik at vann fosset inn. Skipet la seg over på siden over hvalbåten «Thordr». Begge ble reparert og «Pythia» ble solgt til ''Hvalfanger A/S Afrika'' og døpt om til «Ready». |Svein-Erik Dahl}} | {{thumb|FMV 1929 Svein-Erik Dahl.JPG|Framnæs i 1929. Det kantrete skipet er hvalkokeriet «Pythia». Arbeidere hadde fjernet plater i siden av skipet forut, men deretter trimmet feil slik at vann fosset inn. Skipet la seg over på siden over hvalbåten «Thordr». Begge ble reparert og «Pythia» ble solgt til ''Hvalfanger A/S Afrika'' og døpt om til «Ready». |Svein-Erik Dahl}} | ||
{{thumb|Sandefjord Framnæs.jpg|Framnæs Mek. Værksted i 1956 med bl.a hvalkokeriene «Norhval» og «Abraham Larsen» foran. Byens sentrum rett utenfor venstre billedkant.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]}} | {{thumb|Sandefjord Framnæs.jpg|Framnæs Mek. Værksted i 1956 med bl.a hvalkokeriene «Norhval» og «Abraham Larsen» foran. Byens sentrum rett utenfor venstre billedkant.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]}} | ||
Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] overtok «Rødsværven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884. | |||
I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, og virksomheten ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål. | |||
== Moderniseringer == | == Moderniseringer == | ||
En flytedokk i fjorden i [[1884]] ga muligheten til større reparasjoner. Dokken ble etterfulgt av en større dokk i [[1886]] og nok en i [[1900]]. I [[1911]] ble en stålflytedokk, som da var Skandinavias største, tatt i bruk og denne var bygget på verkstedet og hadde en løftekapasitet på opp til 9 000 t.dw. Denne dokken var i bruk helt til 1965, da den ble solgt til [[Akers mekaniske verksted|Akers mek. Verksted]] i [[Oslo]]. | En flytedokk i fjorden i [[1884]] ga muligheten til større reparasjoner. Dokken ble etterfulgt av en større dokk i [[1886]] og nok en i [[1900]]. I [[1911]] ble en stålflytedokk, som da var Skandinavias største, tatt i bruk og denne var bygget på verkstedet og hadde en løftekapasitet på opp til 9 000 t.dw. Denne dokken var i bruk helt til 1965, da den ble solgt til [[Akers mekaniske verksted|Akers mek. Verksted]] i [[Oslo]]. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble verkstedet i 1945 utsatt for en ødeleggende bombing, og en meget stor del av produksjonskapasiteten ble ødelagt. Verkstedets økonomiske stilling ble derfor sterkt svekket, og det tok tid med erstatningene. Først i [[1947]] ble det mulig å fornye og nye utvidelser. I [[1958]] ble det bygget en større platehall ved beddingene. I [[1961]] bygget verkstedet en ny stor dokk, og dette var et stort økonomisk løft for verkstedet. I [[1967]] ble en ny dypvannskai tatt i bruk, og samme år ble det innkjøpt en sveisehall samt to kaikraner fra England. | |||
I tidsrommet 1947-74 ble det investert for ca. 68 mill. kroner. Senere ble det mer allsidig skipsbygging, også rigger og moduler for offshorevirksomhet. Da virksomheten ble lagt ned i [[1987]] hadde verftet to flytedokker for skip opptil 75 000 dvt. | |||
Den siste av disse store flytedokkene ble slepet ut til ''Damen shiprepair Vlissingen'' i [[Nederland]] 19. februar 1988 hvor den fortsatt (2017) er i bruk, mens områdets utseende på Framnes endret helt karakter. | |||
== Type virksomheter == | == Type virksomheter == | ||
Bedriften var opprinnelig sterkt knyttet til hvalfangsten og var en betydningsfull aktør med bygging og reparasjoner av ishavsskuter og hvalfangstfartøyer. Dette var hovedsakelig en virksomhet i sommerhalvåret, og om vinteren drev verkstedet med nybygg og reparasjoner for fartøyer i handelsflåten. Den var i årtier byens største arbeidsplass. I 1906 var det 750 arbeidere ved verkstedet, men arbeidet for hvalfangsflåten var sterkt sesongpreget med langt større behov for arbeidskraft som sommeren enn om vinteren. Gjennomsnittlig sysselsatte verkstedet fram til 1914 rundt 500 mann. | Bedriften var opprinnelig sterkt knyttet til hvalfangsten og var en betydningsfull aktør med bygging og reparasjoner av ishavsskuter og hvalfangstfartøyer. Dette var hovedsakelig en virksomhet i sommerhalvåret, og om vinteren drev verkstedet med nybygg og reparasjoner for fartøyer i handelsflåten. | ||
Den første selfangstskuten fra Framnæs var ferdig i 1881, og fra 1893 begynte Framnæs også å bygge stål- og jernskip til hvalfangstindustrien. | |||
I 1973 ble verkstedet for alvor en del av den norske oljeindustrien. Allerede i dette året bygget verkstedet sammen med verkstedsgruppen Trosvik, fem oljeboringsplattformer med det pionerarbeidet dette innebar. | |||
== Stor arbeidsplass == | |||
Verkstedet var i årtier byens største arbeidsplass. I [[1906]] var det 750 arbeidere ved verkstedet, men arbeidet for hvalfangsflåten var sterkt sesongpreget med langt større behov for arbeidskraft som sommeren enn om vinteren. Gjennomsnittlig sysselsatte verkstedet fram til 1914 rundt 500 mann. | |||
Arbeiderne ved verkstedet ble tidlig organisert i [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] som ble stiftet i 1891. I 1899 ble arbeidstiden ved verkstedet senket fra 60 til 57 timer i uken uten lønnsreduksjon, og åttetimersdagen ble innført i 1919. Framnæsarbeiderene ble innvilget tre dagers sommerferie i 1912, men i 1913 ble det ikke noe av ferien. I 1914 ble partene enige om at arbeiderens ferie skulle være tre dager «hvorav en lørdag med full lønn». Ved voldgiftsloven av 1916 ble fire dagers årlig ferie lovfestet. | |||
Arbeiderne bodde spredt over et stort området i Sandefjord og Sandar, og mange hadde en lang reise vei til lange arbeidsdager. Veien over [[Kilen (Sandefjord)|Kilen]] og til [[Fjellvik (Sandefjord)|Fjellvik]] var svært dårlig, og verkstedets ledelse sørget for at det i [[1902]] startet fergeforbindelse mellom byen og Framnæs med D/S «Huvig», og senere «Huvig II». I 1914 ble veien betydelig forbedret, men fortsatt var det behov for transport og i mai 1921 satte verkstedet inn sin egen ferge «Framnæs II» i ruten over fjorden. Den trafikkerte denne ruten helt frem til mars 1957, og med samme takst som tidligere, fem øre for de daglige trafikanter og ti øre for andre. | |||
== Kjente skipsbygg == | == Kjente skipsbygg == | ||