Skribenter
87 027
redigeringer
→Moderniseringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
En flytedokk i fjorden i [[1884]] ga muligheten til større reparasjoner. Dokken ble etterfulgt av en større dokk i [[1886]] og nok en i [[1900]]. I [[1911]] ble en stålflytedokk, som da var Skandinavias største, tatt i bruk og denne var bygget på verkstedet og hadde en løftekapasitet på opp til 9 000 t.dw. Denne dokken var i bruk helt til 1965, da den ble solgt til [[Akers mekaniske verksted|Akers mek. Verksted]] i [[Oslo]]. | En flytedokk i fjorden i [[1884]] ga muligheten til større reparasjoner. Dokken ble etterfulgt av en større dokk i [[1886]] og nok en i [[1900]]. I [[1911]] ble en stålflytedokk, som da var Skandinavias største, tatt i bruk og denne var bygget på verkstedet og hadde en løftekapasitet på opp til 9 000 t.dw. Denne dokken var i bruk helt til 1965, da den ble solgt til [[Akers mekaniske verksted|Akers mek. Verksted]] i [[Oslo]]. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble verkstedet i 1945 utsatt for en ødeleggende bombing, og en meget stor del av produksjonskapasiteten ble ødelagt. Verkstedets økonomiske stilling ble derfor sterkt svekket, og det tok tid med erstatningene. Først i [[1947]] ble det mulig å fornye og nye utvidelser. I [[1958]] ble det bygget en større platehall ved beddingene. I [[1961]] bygget verkstedet en ny stor dokk, og dette var et stort økonomisk løft for verkstedet. I [[1967]] ble en ny dypvannskai tatt i bruk, og samme år ble det innkjøpt en sveisehall samt to kaikraner fra England. | Under [[andre verdenskrig]] ble verkstedet i 1945 utsatt for en ødeleggende engelsk bombing, og en meget stor del av produksjonskapasiteten ble ødelagt. Verkstedets økonomiske stilling ble derfor sterkt svekket, og det tok tid med erstatningene. Først i [[1947]] ble det mulig å fornye og nye utvidelser. I [[1958]] ble det bygget en større platehall ved beddingene. I [[1961]] bygget verkstedet en ny stor dokk, og dette var et stort økonomisk løft for verkstedet. I [[1967]] ble en ny dypvannskai tatt i bruk, og samme år ble det innkjøpt en sveisehall samt to kaikraner fra England. | ||
I tidsrommet 1947-74 ble det investert for ca. 68 mill. kroner. Senere ble det mer allsidig skipsbygging, også rigger og moduler for offshorevirksomhet. Da virksomheten ble lagt ned i [[1987]] hadde verftet to flytedokker for skip opptil 75 000 dvt. | I tidsrommet 1947-74 ble det investert for ca. 68 mill. kroner. Senere ble det mer allsidig skipsbygging, også rigger og moduler for offshorevirksomhet. Da virksomheten ble lagt ned i [[1987]] hadde verftet to flytedokker for skip opptil 75 000 dvt. | ||
En stor flytekran med løfteevne opp til 200 tonn ble nødvendig for å kunne ta seg av store og tunge seksjoner for oljevirksomheten, og dette muliggjorde prefabrikasjoner av store seksjoner. Flytekranen «Arnt» ble solgt i 1987 til Vestlandet. | |||
Den siste av disse store flytedokkene ble slepet ut til ''Damen shiprepair Vlissingen'' i [[Nederland]] 19. februar 1988 hvor den fortsatt (2017) er i bruk, mens områdets utseende på Framnes endret helt karakter. | Den siste av disse store flytedokkene ble slepet ut til ''Damen shiprepair Vlissingen'' i [[Nederland]] 19. februar 1988 hvor den fortsatt (2017) er i bruk, mens områdets utseende på Framnes endret helt karakter. | ||