Skribenter
87 027
redigeringer
Linje 33: | Linje 33: | ||
Arbeiderne bodde spredt over et stort området i Sandefjord og Sandar, og mange hadde en lang reise vei til lange arbeidsdager. Veien over [[Kilen (Sandefjord)|Kilen]] og til [[Fjellvik (Sandefjord)|Fjellvik]] var svært dårlig, og verkstedets ledelse sørget for at det i [[1902]] startet fergeforbindelse mellom byen og Framnæs med D/S «Huvig», og senere «Huvig II». I 1914 ble veien betydelig forbedret, men fortsatt var det behov for transport og i mai 1921 satte verkstedet inn sin egen ferge «Framnæs II» i ruten over fjorden. Den trafikkerte denne ruten helt frem til mars 1957, og med samme takst som tidligere, fem øre for de daglige trafikanter og ti øre for andre. | Arbeiderne bodde spredt over et stort området i Sandefjord og Sandar, og mange hadde en lang reise vei til lange arbeidsdager. Veien over [[Kilen (Sandefjord)|Kilen]] og til [[Fjellvik (Sandefjord)|Fjellvik]] var svært dårlig, og verkstedets ledelse sørget for at det i [[1902]] startet fergeforbindelse mellom byen og Framnæs med D/S «Huvig», og senere «Huvig II». I 1914 ble veien betydelig forbedret, men fortsatt var det behov for transport og i mai 1921 satte verkstedet inn sin egen ferge «Framnæs II» i ruten over fjorden. Den trafikkerte denne ruten helt frem til mars 1957, og med samme takst som tidligere, fem øre for de daglige trafikanter og ti øre for andre. | ||
Mot slutten av [[1970-tallet]] hadde Framnæs rundt 1 250 ansatte og var så avgjort distriktets største arbeidsplass. Omsetningen som i 1972 var 130 millioner kroner, ble nesten fordoblet i 1976 da den kom opp i 254 millioner kroner. Av dette ble det betalt 58 millioner kroner til fellesskapet i form av skatter og avgifter. Tilsammen rundt 18 000 navn befinner seg i det gamle personalarkivet som har arbeidet på verkstedet gjennom tidene. Arkivet viser at ansettelse ved verkstedet har blitt innen familier, ved at sønn etterfulgt sin far, gjennom generasjoner. | |||
== Kjente skipsbygg == | == Kjente skipsbygg == |