Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
legger til familieoppløsninger som manglet, pluss setter inn overskrifter
Ingen redigeringsforklaring |
(legger til familieoppløsninger som manglet, pluss setter inn overskrifter) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Thomas Fredrik Olsen (1857-1933) gravminne.jpg|Familiegravstedet på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].|[[Stig Rune Pedersen]]|2013}} | {{thumb|Thomas Fredrik Olsen (1857-1933) gravminne.jpg|Familiegravstedet på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].|[[Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
{{thumb|Fred. Olsens gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra [[Fred Olsens gate]] i Oslo. Gate ble oppkalt etter skipsreder Fred. Olsen i 1934, året etter hans død.|Stig Rune Pedersen|2014}} | {{thumb|Fred. Olsens gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra [[Fred Olsens gate]] i Oslo. Gate ble oppkalt etter skipsreder Fred. Olsen i 1934, året etter hans død.|Stig Rune Pedersen|2014}} | ||
'''[[Fred. Olsen d. e.]]''', eg. ''Thomas Fredrik Olsen'' (født 16. september 1857 i [[Hurum kommune|Hurum]], død 29. januar 1933) var annen generasjon skipper og [[skipsreder]] fra [[Hvitsten]]. | '''[[Fred. Olsen d. e.]]''', eg. ''Thomas Fredrik Olsen'' (født 16. september 1857 i [[Hurum kommune|Hurum]], død 29. januar 1933) var annen generasjon skipper og [[skipsreder]] fra [[Hvitsten]]. | ||
== Familie == | |||
Fred. Olsen d.e. var sønn av Petter Olsen (1821–1899) og Bolette Marie Torgersdatter (1829–1923). Han ble gift i 1880 med Maren Sofie Hoelstad Enger (1860–1919), deretter, i 1925, med Johanne (“Hanni”) Bjerke (f. 1881). Han var far til tegneren [[Gösta Hammarlund]] (1903–87) - utenom ekteskap - og farfar til Fred. Olsen (1929–). | |||
== Liv og virke == | |||
Fred. Olsens onkel av samme navn slo seg opp som skipper på seilskuter og eier av 21 andre [[seilskuter]]. Alle skutene var gamle, og Olsen hadde stor fortjeneste fordi han, i likhet med sine to brødre og andre norske redere, seilte billigere enn andre. Broren Petters yngste sønn, også en Fred. Olsen, arvet de tre brødrenes skuter. De første årene driftet han seilskuter, men fra 1892 kjøpte han ikke lenger seilskuter og gikk helt over til å kjøpe [[dampskip]]. I noen år drev han med både gamle seilskuter og nye dampskip, og stiftet i 1897 rederiet Bonheur sammen med [[Elias C. Kiær]] som var medeier i dette til sin død i 1939. I dag er Bonheur Olsenfamiliens holdningsselskap. | |||
De første årene på 1900-tallet kjøpte Fred. Olsen stadig nye dampskip, slik at han i 1910 disponerte 33 dampskip, som gikk på rutefart fra Kristiania til nordeuropeiske havner. [[Akers mekaniske verksted]] var på denne tid et verft hvor bygninger, beddinger og materiell var relativt nytt og var et utmerket reparasjonsverksted for Fred. Olsens skip. Han kjøpte samtidig opp aksjemajoriteten i verkstedet. | De første årene på 1900-tallet kjøpte Fred. Olsen stadig nye dampskip, slik at han i 1910 disponerte 33 dampskip, som gikk på rutefart fra Kristiania til nordeuropeiske havner. [[Akers mekaniske verksted]] var på denne tid et verft hvor bygninger, beddinger og materiell var relativt nytt og var et utmerket reparasjonsverksted for Fred. Olsens skip. Han kjøpte samtidig opp aksjemajoriteten i verkstedet. | ||
| Linje 19: | Linje 26: | ||
«Bare tanken på at to nye [[fruktskip]] kunne bli bygd ved Akers mek. verksted akkurat nå, når alt sto stille, var av en slik art at tanken på at de likevel ikke skulle bli bygd der, fortonte seg som en rein nasjonal ulykke, Dermed måtte samfunnet gripe inn. Og det grep inn. Og i og med at det grep inn, så satt det i saksa, og det måtte vite det. For denne inngripen kunne ikke bli en engangsløsning, et særtilfelle, det måtte skape presedens, og en presedens som skapte en varig fordel for Aker.» | «Bare tanken på at to nye [[fruktskip]] kunne bli bygd ved Akers mek. verksted akkurat nå, når alt sto stille, var av en slik art at tanken på at de likevel ikke skulle bli bygd der, fortonte seg som en rein nasjonal ulykke, Dermed måtte samfunnet gripe inn. Og det grep inn. Og i og med at det grep inn, så satt det i saksa, og det måtte vite det. For denne inngripen kunne ikke bli en engangsløsning, et særtilfelle, det måtte skape presedens, og en presedens som skapte en varig fordel for Aker.» | ||
== Ettermæle == | |||
Olsen var kommandør av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Da han døde, sto det en nekrolog i ''Jern- og Metallarbeideren'' som viser at arbeiderne ved Akers mek. satte stor pris på sin arbeidsgiver: | Olsen var kommandør av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Da han døde, sto det en nekrolog i ''Jern- og Metallarbeideren'' som viser at arbeiderne ved Akers mek. satte stor pris på sin arbeidsgiver: | ||
{{sitat|Akers arbeidere beundret Fred. Olsen. En arbeidsgiver har vel aldri noen gang blitt tiljublet slik som Fred. Olsen ble det under innvielsen av det nye dieselmotorverksted. 1400 arbeideres hjertevarme bifall tonte mot ham, så impulsivt og så intenst, så umiddelbart som en hyldest fra jernarbeiderne kan komme, at det tvang ham til å kravle opp på den høye improviserte talerstol og i en kort tale gi arbeiderne sin takk. Mannen som aldri ville stå offentlig frem, men denne arbeidernes hjertelige hyllest var ham for sterk.}} | |||
Fred. Olsen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||